— Anette Basso

Tøffe Tanja

Tidligere prostituerte Tanja Rahm skrev et brev til sine tidligere kunder på bloggen sin. Aftenposten publiserte teksten på sine debattsider, og den er snart tidenes mest leste sak på nettsidene deres.

Med rette. Jeg har lest den ti ganger siden i går. Dette er uhyre direkte og sterkt skrevet. Og hun er sinna. Jeg blir også sinna. Og i det følgende har jeg ikke lyst å være særlig nyansert.

Hadde teksten hatt en “slik opplevde jeg å selge kroppen min” fremfor en “til deg som kjøpte kroppen min”-vinkling ville den kanskje vært enklere å svelge. Teksten, et personlig vitnesbyrd som ikke har som hensikt å være balansert eller diplomatisk, har blitt møtt med et lass av “jamen du hadde jo et valg”, at hun er hyklersk og dobbeltmoralsk, hun tjente jo faktisk gode penger på noe hun tilbød frivillig. Et lite utvalg fra Aftenpostens (modererte) kommentarfelt:

– Tror det går mer på å ta ansvar for egne valg, om du du reklamerer med at du selger kroppen din, blir det søkt å moralisere ovenfor de som faktisk tar imot tilbudet.

– Om det er et oppgjør med alle sine kunder, så mister hun troverdighet hos meg når hennes egen rolle som tilbyder ikke er gjenstand for samme.

– Har noen virkelig trodd at menn som kjøper sex bryr seg om kvinnen? Hva mannen måtte føle eller kvinnen måtte føle er irrelevant; den ene betaler for en tjeneste som en annen tilbyr.

– Personlig er jeg ikke bruker av prostituerte, jeg har heller ingenting imot de som gjør det. De tar et bruk et tilbud noen frivillig tilbyr, en transaksjon mellom to voksne mennesker, jeg har rett og slett ingenting med hva folk gjør på soverommet.

– Å godta et tilbud fra noen som tilbyr noe du vil ha, er vel omtrent like egoistisk som å kjøpe elektronikk som feks iphone og alle andre ting med lithiumbatteri, diamanter og biler produsert av ved hjelp av barnehender eller ved slavelønn/forhold.

– Men samfunnets moraliserende pekefinger burde ta innover seg at ikke alle mener at salg eller kjøp av sex er så ille som de skal ha det til. Sex er sex. Ikke nødvendigvis noe mer enn en massasje med og for underlivet. 

Istedet for å fokusere på det teksten faktisk handler om. Mannen. Mannen som kjøper sex. Mannen som kommer med pengene sine og kjøper en kvinnes kroppsåpninger. Salg, transaksjon, tjeneste, tilbud.

Ikke alle menn kjøper sex. Men noen menn gjør det. Kanskje én gang, kanskje jevnlig. Kanskje på tur til Riga, Rio eller Praha. Kanskje en kjapp blowjob i et smug ovenfor C. Sunds gate (noe jeg bevitnet flere ganger det året jeg bodde i nevnte gate). Kanskje skamfull alene, kanskje sammen med en kompis. High five liksom.

Du som kjøper sex. Jeg. Synes. Du. Er. Ekkel. Jeg gir meg blaffen i eventuelle edle motiver du måtte ha, og om du “lider” av å ikke få tilgang til sex og nærhet på “vanlig” vis. Sex er for faen ingen menneskerett.

Men du ser muligheten. For de er jo der, disse kvinnene. De tilbyr en tjeneste, og du betaler. Alle er fornøyde. Business er business. Salg, transaksjon, tjeneste, tilbud.

Teksten til Tanja bør bli pensum på ungdomsskolen. Sammen med en visning av Lilja 4-ever og dokumentaren The Price of Sex, som ble vist i Bergen i fjor. Så kan vi selvsagt diskutere saken videre, inkludere aspekter som forbud vs. regulering av sexkjøp, frivillig vs. tvunget prostitusjon, lytte til de prostituerte, spørre kundene, se på kvinner som kjøper og menn som selger sex, gi rom for nyansene.

Men noen ganger trenger vi bare å lytte til en rasende kvinnes erfaringer og tanker om Mannen som kjøper sex.

0 comments
Submit comment