— Anette Basso

Tider henruller

Jeg hangler meg avgårde etter forrige ukes febernederlag, og ligger stort sett på sofaen med Livsnerven a.k.a datamaskinen på magen.

To ting har begeistret, berørt og fått tankene til å tikke. To tv-programmer fra statskanalen som gjør at jeg gleder meg til å betale lisens over nyttår: den svenske miniserien Tørk aldri tårer uten hansker og den norske dokumentaren 70-talls-feministene.

70-tallsfeministene vekket Norge til å tenke likestilling, og fikk blant kjempet frem en abortlovgivning som vi ikke kan ta for gitt, særlig ikke i disse dager. De 13 damene vi møter var både sinte og synlige, blide og beinharde. Og fremdeles fryktelig inspirerende. Les gjerne Under Arbeid sin tekst om programmet, damene og feminisme.

På 80-tallet kjempet mange homofile for livet i møtet med AIDS-viruset, samtidig som de kjempet for at kjærligheten deres skulle bli akseptert av familie og samfunn. Serien, basert på Jonas Gardells romantrilogi, er både vakker og hjerteskjærende. Og virkelig. Les gjerne Frank Rossaviks kommentar om samme tema.

Både dokumentaren og miniserien handler på ulike måter om menneskeverd. Om frihet og retten til å leve livet som man vil. Der våre formødrefeminister kom sammen og delte erfaringer om å ønske seg muligheten til å arbeide, til å bestemme over sin egen kropp kom de homofile i Stockholm sammen, i et fellesskap av kjærlighet, skam og begjær.

Tenk at det er så kort tid siden. Det går faktisk fremover. Og det er bare å fortsette.

0 comments
Submit comment