— Anette Basso

Archive
Tag "Yolondon"

Her kommer nok et Londontips: stikk på “hemmelig” bar og bli servert de beste drinkene du kan tenke deg. Du må bare ta med alkoholen (samt tjue pund) selv.

Reservasjon er påkrevet, du får to timer til rådighet, og deler det bittelille kjellerlokalet med knapt tjue andre tørste sjeler. Les mer her, og merk deg at en flaske Fireball kan lede til magi. “I just added some beetroot and some chocolate”, sa kveldens bartender, som åpenbart elsket jobben sin. Vi elsket ham tilbake. Og vandret lykkelige (og smått sjanglende) ut i Londonnatten etterpå.

IMG_3664 IMG_3666 IMG_3668

Read More

Londontips: ta toget en time sørover. Brighton var bedre enn jeg turte håpe det skulle være.

Hippe londonere som har emigrert til solkysten for å drive vintagesjapper og koselige kafeer. Verdens beste veggismat og passe shabby karuseller. Sydenstemning, steinstrender og vind i luggen.

IMG_3614 IMG_3615 IMG_3619 IMG_3620 IMG_3622 IMG_3639 IMG_3640 IMG_3646 IMG_3649 IMG_3659

Read More

Eller i alle fall nesten. Tror jeg.

For snart en uke siden snublet jeg over en av de beste konsertopplevelsene jeg har hatt på lenge. Jeg og min likestilte halvdel nærmet oss siste helg av London-oppholdet, og hadde planlagt å skaffe billetter til The Charlatans. Et finfint band, som noe mystisk lokket med “and friends” via eventsidene på nettet. Anledningen var en minnekonsert for trommis Jon Brookes, som døde i august i år.

Fredagen kom, vi var på vei østover i undergrunnen, hvor min kompanjong plukket opp en gratisavis. En liten artikkel avslørte hvem disse vennnene til The Charlatans var. Chemical Brothers, han kisen fra Manic Street Preachers, Gillian og Stephen fra New Order (Gillian brakk ankelen etter showet!), noen fra The Vaccines – og Liam Gallagher. Liam Gallagher med venner.

En heseblesende time senere sto vi utenfor Royal Albert Hall med hver vår billett i lanken. “I’m sorry, we only have the best seats available” – en femhundrelapp har aldri forsvunnet lettere fra lommeboken. Da kvelden kom satt vi på første rad i en egen “boks”, drapert med røde fløyelsgardiner, og med en egen vertinne på kjøpet.

IMG_3686

Stemningen var god, cideren var kald, utsikten upåklagelig. Tim Burgess fra The Charlatans hadde sunget “Love will tear us apart” sammen med et utvalg kompiser, hele salen hadde gaulet “AAAAAND if you tolerate this then your children will be next”, Chemical Brothers snurret hits fra Stone Roses og Talking Heads – og der, der kommer Liam Gallagher slentrende ut på scenen.

IMG_3692

“Helvette, de har med seg Bonehead” utbryter min sidemann, lett rød i kinna og sittende stadig lenger ut på stolkanten. “Dette, dette e nesten Oasis!” – og når tonene til “Live Forever” fyller Royal Albert Hall går sikringen simultant i topplokket på store deler av salen:

Etter dette var det bare å lene seg tilbake og nyte showet som The Charlatans leverte til ære og minne for sin trommis og venn, med “The Only One I Know” som forventet høydepunkt. Og avslutningsnummeret?

The Charlatans sammen med Liam og vennene hans som spiller George Harrisons “My Sweet Lord”.

På veien ut fra konsertområdet holdt vi på å gå på en mann i beige frakk, bøttehatt og med rask, vaggende gange. Det var Liam. Jeg er 93% sikker.

Read More

Om to små uker er jeg tilbake i London. Om to uker står jeg på Hampstead Heath og skuer utover byen jeg er blitt smått glad i. Da har jeg ferie. Ni netter sammen med han som jeg er blitt veldig glad i. Musikk, mat, øl, fotball, hotellseng, brunsj, nye sko, rusleturer langs kanalen, mer øl, null jobb.

Himmelen.

IMG_2738

IMG_1912

IMG_2728

Read More

IMG_2728 IMG_2731 IMG_2738 IMG_2750 IMG_2758 IMG_2772 IMG_2796 IMG_2827 IMG_2830 IMG_2863 IMG_2865

Read More

…jeg har bare vært på ferie.

this is the one

Read More