— Anette Basso

Archive
Tag "subkultur"

Jeg følger ikke mye med på fashion, men i disse dager ruller det mye rart og fint over Instagramfeeden min. Veldig lite engasjerer meg, men så dukket nykommeren Caitlin Price opp:

Caitlin Price AW 15

Caitlin Price AW 15

Bildene er lånt fra Dazed and Confused sine nettsider. De har fingeren på pulsen vettu. Jeg drømmer om en tracksuit som er like glorete og vakker som den rosa der. Inntil videre får det duge med Adidas. Synlig stringtruse? Tror jeg dropper det. Kjørte den looken litt for hardt sent på nittitallet.

Men, det jeg ville snakke om her var egentlig assosiasjonene som ble vekket i møte med bildene. Caitlin Price er britisk og hun har trolig god peiling på britisk streetwear og subkultur. Jeg kom til å tenke på filmen Fish Tank, som er en av mine favoritter av nyere britisk sosialrealisme. Har du ikke sett den så må du se den nå med en gang.

Hovedkarakteren Mia er 15 år gammel og drømmer om å danse. Drømmer om en utvei fra en ganske kjipa tilværelse i en kjipa blokkleilighet i Øst-London, omgitt av kjipe venninner. Skjult skjør og sårbar, tøff i trynet, alltid i joggebukser. Og milevis unna mote-London.

Fish Tank
Fish Tank
Fish Tank

Men håret! Den stylingen er ren chola. Du vet, gatesmarte gjengjenter med beautygamet on point. Ta gjerne en titt på filmen Mi Vida Loca. Cholas har vært til inspirasjon for motefolk før, og FKA Twigs kjørte i en periode en lignende sveis. Sett inn protester om cultural appropriation her eller les denne saken fra The Guardian.

Mi Vida Loca
FKA Twigs

Poenget mitt? Caitlin Price har gode referanser og et øye for subkultur. Men er det streit å stjele cholastilen?

Read More

Dazed & Confused skriver et fint stykke lesning om ravescenen i Beograd på begynnelsen av 90-tallet, med Klub Industrija som euforisk midtpunkt. Her er noen av bildene. Championgensere, Filatopper, fargede solbriller og bleket hår. Generelt god stil.

Fikk lyst å dra på rave selv. Hollah at me dersom det er noe som skjer i et lagerlokale eller på en fjelltopp nær meg.





Read More

Denne høsten slippes en bok som alle subkulturinteresserte kan kose seg med. Særlig de av oss som liker å se på hva folk har kledd seg i gjennom tidene. For å signaliserte at de hørte til en gruppe, en epoke, en musikkstil.

Prosjektet og boken What We Wore tar sikte på å

“create a people’s style history of Britain from 1950 to the present day. It’s about people and their personal stories: why they wore what they did, and what it meant for them”

Sjekk ut nettsidene for smakebiter fra acid house-hoder, mods, bikere, gotere, ravere, pønkere og kids som vokste opp på totusentallet. Jeg har valgt ut et par favorittbilder:

Apropos det siste bildet: Channel 4 og Dazed& Confused har samarbeidet om dokumentarserien Music Nation. Den tar for seg de ulike scenene i undergrunnen gjennom de 25 siste årene i Storbritannia, og først ut er UK Garage-episoden Brandy & Coke.

Read More

Guinness smaker digg. Jeg liker å drikke Guinness. Jeg liker også stilige folk. Så fint da, at Guinness har laget en reklamefilm om stilige folk.

I republikken Kongo finner vi subkulturen sapeurs, trolig de best kledde kisene på hele det afrikanske kontinentet. Arbeiderklassemenn som setter sin ære i å kle seg opp når jobben er gjort. Ganske likt skinheadkulturen slik jeg kjenner den. Blankpussede sko og nystrøkne skjorter. Like viktig i Brazzaville som i Bergen og Brighton.

Reklamesnutten går sin hedersgang i ulike medier, og får fortjent kudos fra reklamebransjen. Guinness´ forrige reklamefilm vakte også oppsikt – du har kanskje sett den? 

Her har du reklamesnutten og dokumentaren som følger med. Klikk deg gjerne videre til mer utfyllende lesestoff i form av den glimrende artikkelen “Who Is The Dandy Man”.

Mmhh. Guinness.

Read More