— Anette Basso

Archive
Tag "skjerpings"

Se deg rundt på arbeidsplassen. Hvem er det som sørger for at kaffen er klar til møtet, som rydder bordet etterpå, hvem er det som sørger for at bursdager blir markert med tilhørende kjøp av blomster og snacks, hvem booker møtet, hvem lager briefen?

Nå er jeg relativt fersk i voksenarbeidslivet selv, men noe har jeg plukket opp. Stort sett gjelder regelen om at ferskingen gjør arbeidet de mer erfarne helst vil slippe. I get it. Er du junior så er du junior. Du har mindre ansvar, og flere «drittoppgaver» (i anførselstegn, for jobben du gjør er fremdeles viktig).

Men disse små, rutinepregede oppgavene som du sjelden tenker over at noen alltid gjør er ikke alltid forbeholdt den junioransatte. Disse oppgavene er kjønnede.

Det er kvinnene som rydder bort kaffekoppene. 

En studie ved et britisk universitet kan kanskje kaste litt lys over tematikken. De har forsket på hvorfor kvinnene havner bakpå i arbeidslivet, med utgangspunkt i PR-bransjen. Det er ikke bare det at vi føder barn, men også at vi har en større og mer usynlig arbeidsmengde.

Den svenske kommentaren av Lina Thomsgård, som gjorde meg oppmerksom på undersøkelsen, påpeker at:

«När juniora tjejer i takt med ökad erfarenhet befordras eller klättrar uppåt till mer seniora poster förväntas de, eventuellt av både sig själva och omgivningen, fortfarande göra det juniora jobbet. Också. Sköta infomejlen, den dagliga webb-hygienen, boka möten, göra fint och stämma av.»

Du kjenner deg kanskje igjen? Igjen, dette er én studie med utgangspunkt i én bransje, men den peker likevel på en struktur – dette er ikke tilfeldigheter. Kanskje er det annerledes på din arbeidsplass, men som kommentatoren sier: «om vi zoomar ut, känns det ändå inte lite bekant?»

Hennes forslag er å gjøre empiriske studier på egen arbeidsplass. Er du en av kvinnene som rydder? La være. Se hva som skjer om du ikke tar på deg arbeidsoppgavene som ikke står i kontrakten din, men som du likevel gjør fordi ingen andre gjør dem, og du kan like godt gjøre dem, det gjør deg ingenting, du liker dessuten å ha det ryddig og du bruker mindre tid enn de andre på å gjøre dem…

Så, hey girl – la den som faktisk er junior gjøre juniorjobben. Så kan du bruke tiden din på det du får betalt for å gjøre.

Read More

Kvinner vet mindre om politikk og samfunnsliv enn menn. Ti land har vært med i en større undersøkelse, der menn og kvinner ble bedt om å svare på en rekke spørsmål om politikk, samfunn og andre aktualiteter, samt svare på spørsmål om seg selv.

Forskjellene var størst i Norge, der menn kunne svare riktig på 73% av spørsmålene, mens kvinnene bare klarte litt over halvparten. Kort fortalt vet norske damer hvem eksen til Tone Damli Aaberge er, men vi kan ikke forklare handlingsregelen. Errh…kan jeg forklare handlingsregelen?

Jeg. Føler. Meg. Truffet. Jeg trodde jeg var smart. Jeg trodde vennene mine var smarte. Jeg tok feil. Eller?

AP-representant og blogger Marianne Marthinsen (som forøvrig skriver fint og lettfattelig om tunge økonomiske tema og grafer) har omtalt undersøkelsen, og gir oss fem bud for å bli bedre kvinner:

1. Slutt å tro at å diskutere er å krangle
2. Stol på argumentene dine selv om du ikke har relevant doktorgrad
3. Innse at menn du diskuterer med ikke alltid har stålkontroll selv om de later som
4. Gi litt faen
5. Lær deg handlingsregelen (som Marthinsen har skrevet mer utfyllende om her).

Greit nok det. Men hvorfor er det blitt sånn at kvinner scorer lavere enn menn? Høyre-representant og blogger Heidi Nordby Lunde a.k.a Vampus synes resultatene er flaue. Hun tror årsaken ligger i graden av deltakelse i arbeidslivet, og at kvinner ville fått mye kunnskap gratis ved å delta i arbeidslivet på full tid.

Ey bitches, skjerpings. Klipp håret og få dere en fulltidsjobb. (Her skal jeg ikke skli ut i en større diskusjon om alle nordmenn- og kvinners plikt til å bidra likt til velferdssamfunnet vårt versus enkeltindividenes valgfrihet til å styre sitt eget (arbeids)liv).

Ulike mennesker sitter på ulike typer kunnskap. Den ene er nødvendigvis ikke bedre enn den andre. Praktisk og handlingsbåren kunnskap er et eksempel på kompetanse som jeg mener blir altfor undervurdert i norsk skole, pedagogisk kompetanse en annen.

Ikke alle har anlegg for å regne ut avkasting av oljefond, skrive diskursanalyser, legge politiske strategier. Noen knuser tall, andre løfter mennesker, jeg leser bøker (haha, nei, jeg henger på internett, hvem forsøker jeg å lure).

Men om man faktisk ønsker å bli hørt og best mulig forstå samfunnet man lever i synes jeg at flere burde etterstrebe allmennkunnskap som strekker seg videre enn forsiden på Dagbladet og VG.

Jenter og gutter får den samme undervisningen på skolen, men er forståelsen og interessen ulik? Og hvorfor fortsetter den i voksen alder? Er det mer okei at kvinner vet mindre om “harde fakta” enn menn? Hva er konsekvensene av det?

For en feminist fra HF-fakultetet er det sunt å omgås Vanlige Folk™ engang i blant (sånt kan jeg kun komme unna med å skrive fordi jeg har en reinbarka arbeiderklassebakgrunn fra en Frp-glad familie på Sunnmøre der et relativt tradisjonelt kjønnsrollemønster var normen). Jeg lever i den virkelige verden, der mine kvinnelige kolleger noen ganger snakker om andre ting enn de mannlige rundt lunsjbordet. Møbelshopping versus fiskestenger, barnehager versus det internasjonale shippingmarkedet.

De sitter på den samme kompetansen fra 08-16, men når arbeidet settes på pause er kvinnene snarere med å snu samtalen over på noe som ikke har noe med jobb å gjøre. Ofte er det “dei nære tinga”. Andre verdier enn makt og penger. Mjuk kapital og personlig erfaringsutveksling.

Den knallharde handlingsregelen har sjelden vært samtaleemne blant mine venner, og i alle fall ikke blant mine barndomsvenninner. Folk med mastergrader, frisører, ingeniører, musikere, jurister, sykepleiere, NAV’ere, designere. Jeg skulle egentlig ønske den var det. For de har sikkert meninger om fordeling av sosiale goder og velferd og verdiskapning og arbeidsmarkedet som sjelden kommer opp og frem i lyset. Kanskje kan vi begynne å lære fra denne artikkelen, skrevet av Morgenbladets Maria Berg Reinertsen.

For jeg liker å lære, fra folk med ulike typer kunnskap. Og jeg vil gjerne lære mer om handlingsregelen, men også om hvordan man får urteplanter til å gro i kjøkkenvinduet (seriøst altså, særlig koriander og bladpersille), om hvilke nye pønkeband jeg burde sjekke ut, hvordan man får en liten bedrift til å vokse, hvilke Netflix-serier som er de beste akkurat nå, hvordan og hvorfor ulike mennesker velger å organisere sitt familieliv på ulike måter, hvordan jeg kan få leppestiften til å sitte på en hel lørdagskveld, siste nytt på kreftforskningsfronten, hva som er det verste som kan skje om vi får en blåblå-regjering etter valget 9. september, hvordan folk markerer ramadan, hvordan jeg skifter dekk.

Det er så mye jeg ikke kan og vet. Handlingsregelen inkludert. Men jeg er ikke flau over det, bare mer gira på å lære. Mer. Av alt.

Så mitt eneste bud for å bli et bedre menneske er (fra en som hater å fortelle andre hva de bør gjøre):

Heng med ulike folk fra ulike samfunnslag av ulike kjønn og ulik alder og spør dem om ulike ting og vær både kritisk og nysgjerrig.

(Og om du ser Dagsrevyen og leser avisen hver dag fra begynnelse til slutt så tar du nok ikke skade av det heller).

Read More