— Anette Basso

Archive
Tag "samtykke"

Å sette ord på følelser kan være vanskelig. Folk er forskjellige. Nå som vi koser oss sånn i vårværet kan det være på sin plass å igjen minne om hvilke konsekvenser en voldtekt kan ha for offeret.

Et vitnesbyrd som har gjort inntrykk på meg og mange sto på trykk i avisen Nordlys. Jeg gir honnør til alle som skriver om overgrep de er blitt utsatt for. Det kan være vanskelig å lese, og helt sikkert vanskelig å skrive. Kanskje det hjelper dem personlig, kanskje får det flere til å anmelde overgrep, kanskje lyser tekstene opp gråsonene i voldtektsdebatten.

Denne teksten gjør det klart hvor fysiske konsekvenser en voldtekt har. Det gir et konkret bilde av hvordan en kropp kan reagere på et overgrep, selv uten å ha blitt utsatt for grov vold.

“I flere dager etterpå blødde jeg. Det var ikke første gang jeg hadde hatt sex, men det var første gang det hadde vært mot min vilje. Penetrering uten at kroppen er klar for det er vondt, dette bør kommuniseres bedre i seksualundervisningen. Jeg husker følelsen av at det sved som om noe revnet inni meg. Jeg fikk en infeksjon. Gul, illeluktende sårvæske.”

Hva gråt jeg for? Minnene var ille nok, de. Ikke å bli hørt. Å bli pumpet løs på etter at jeg ikke protesterte lenger. Det var vondt, skremmende, ydmykende. Å måtte leve med kroppen som jeg ikke følte at jeg eide lenger var ikke bare lett. Det var ikke før seinere at jeg forsto at jeg hadde mistet litt av meg selv, en viktig del av den jeg var og ville være.”

“Jeg blir fortsatt irrasjonelt redd, det ser jeg ikke en ende på. Jeg blir helt kald når jeg hører en plutselig, uventet lyd når jeg er alene. Jeg skvetter av min egen skygge. Jeg tror alt handler om at noen vil voldta meg, eller andre. Jeg hører fortsatt ting som ikke er der.”

Les hele teksten her. God mai måned, voldtektsmåneden, husk samtykke og god stemning!

Read More

Du leser vel Zelda-stripen i Dagbladet hver dag?

Synd at nevnte avis daglig kjører på med budskap som Zelda selv ville ha hyttet med neven mot. Mindre slanketips, mer Lina Neidestam.

Read More

For å følge opp gårsdagens innlegg om voldtekter og rimelig tvil – her er to ferske innlegg fra andre siden av svenskegrensen som tar for seg nettopp samtykke og mannens rolle i voldtektsdebatten:

Forfatter Marcus Priftis oppsummerer et knippe av sakene der voldtektsmenn har blitt frikjent tross tunge bevis for at et overgrep har funnet sted. Han skriver:

“Vilken rövarhistoria som helst verkar kunna fungera i rätten. Kan man bara påstå att man är socialt förståndshandikappad finns det en chans att domstolen går på ens linje och fastställer att man ”saknat uppsåt att våldta”. Det är alltså vad gärningsmannen tänker som spelar roll. Inte vad han faktiskt gör.”

Uppsåt betyr hensikt. Voldtektsmannen forklarer at han ikke hadde som hensikt å voldta. Han skjønte ikke at jenta hadde 2 i promille, at han låste døren og tok fra henne mobiltelefonen skjedde selvfølgelig uten hensikt. At noen roper “NEI!” kan jo lett forstås som et ønske om dominant sex. Kjedelig atferd, men ikke urimelig nok til at man skal behøve å ta rettslig ansvar for (u)gjerningene sine.

Jeg skrev nettopp om dette i bloggposten om mannedyret. Og Marcus Priftis er enig:

“Det innebär att rättsväsendet anser att en sådan likgiltighet och brist på empati ligger inom ramen för ett normalt manligt beteende. Följdfrågan blir oundviklig: vad ska vi då ta oss till med männen?”

Han mener det er på tide

“Att slå tillbaka mot domstolarnas och samhällets kränkande syn på män som oförmögna att kontrollera och ta ansvar för sina drifter. Det behövs en mansrörelse mot det pågående omyndighetsförklarandet av männen.”

Leder av Feministisk Initiativ Sissela Nordling Blanco sier i samme kanal at rettsvesenet må øke sin kompetanse. En samtykkelovgivning kan virke normerende mener hun:

“I stället för att man måste bevisa på vilket sätt man har gjort motstånd kommer gärningsmannen få förklara på vilket sätt den har förvissat sig om att det finns ett samtycke.”

Sex skal være gjensidig. Og voldtekt bety brudd eller mangel på samtykke. Uansett om det står skrevet i lovboken skal det diskuteres og innprentes – og følges.

Enkelt. Og så vanskelig.

Read More

Antall anmeldte seksuallovbrudd i Norge øker. Over 1100 i 2012. Det anslås at det begås mellom 8000 – 16.000 voldtekter i Norge hver eneste år. Kilder for disse tallene, med flere, finner du blant annet i denne boken og denne KRIPOS-rapporten.

Voldtektsbestemmelsen i norsk straffelov er ikke i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder. I Norge krever blant annet Amnesty at voldtektslovgivningen endres slik at “voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke”, en definisjon som har møtt kritikk fra blant annet Civita.

I mange europeiske land blir nå manglende samtykke, ikke tvang, ansett som det konstituerende elementet i voldtekt.

Se så til Gulating Lagmannsrett, der en 34 år gammel mann nå har blitt frikjent for en voldtekt han først ble dømt til over fire års fengsel for

“Lagmannsretten skriver at det er klar sannsynlighetsovervekt for at mannen der har gjort som han ble dømt for i tingretten, nemlig å ha tiltvunget seg sex ved bruk av trusler og vold. (…)

Derimot frikjennes han for voldtekt etter straffeloven. (…)

I en straffesak må det bevises utover rimelig tvil at den tiltalte er skyldig. (…)

Lagmannsretten mener at det verken for punktet om forsettlig voldtekt eller grovt aktløs voldtekt kan bevises utover rimelig tvil at 34-åringen er skyldig.”

Hva betyr bevises utover rimelig tvil?

Hvordan beviser man en voldtekt?

Hva er “rimelig tvil”? Versus “klar sannsynlighetsovervekt”?

Hvem dømmer?

Hvem voldtar?

Hvem går fri for 155.000 kr?

Denne saken leser jeg forøvrig få dager etter denne grusomme historien om særdeles rå og hensynløse overgrep. Er det rart man blir koko?

Read More