— Anette Basso

Archive
Tag "likestilling"

Jeg er friskmeldt og tilbake på jobb. Heldigvis for meg og mitt barn som aldri skal bli født arbeider jeg ikke i meglerbransjen og er mann:

Read More

Jeg har tidligere etterlyst menn som snakker til menn om voldtekt. Blogger Gunnar Tjomlid a.k.a Saksynt publiserte i går en sak titulert “Hvordan unngå å bli en voldtektsforbryter: en innføring”, om hvilke grep han selv har tatt i grep for å unngå å bli en voldtektsmann.

Han poengterer at ingen har rett på sex, at menn bør ha aktivt samtykke fra en eventuell seksualpartner, og at man ikke bør ha sex med kvinner som er beruset. Særlig siste punkt har vakt…reaksjoner.

Om du er enig med alt eller uenig med noe, les saken, del den med en gutt/mann nær deg. Eventuelt stikk tåen ut i kommentarfeltdammen. Det gjorde jeg. Og det gjør jeg svært sjelden. Jeg lenker også til et par relevante saker fra internettet de siste dagene, nemlig “How not to raise a rapist” og Reminder: Getting Drunk Doesn’t Cause Rape to Magically Appear.

Skjermbilde 2013-10-30 kl. 14.50.00 Skjermbilde 2013-10-30 kl. 14.50.42 Skjermbilde 2013-10-30 kl. 14.51.16 Skjermbilde 2013-10-30 kl. 14.51.47

Read More

Kollega på Den Mindre Relevante Deltidsjobben står ved pulten min for å spørre meg om noe. Der ligger denne boken, nettopp ferdiglest.

“Uff”, sier han og peker med et skjevt smil, “du må ikke lese om sånne triste ting”. Han retter seg opp og går videre, jeg svarer med et tamt “hehe”.

“Hehe”? Det jeg burde ha svart, i en ideell verden der jeg hadde Talens Gave (funfact: jeg er flink å skrive, elendig å snakke) var:

“Ja, det er trist å lese om hvordan mennesker (i hovedsak kvinner) får verdigheten sin krenket, noen ganger livet ødelagt, av en overgriper. Hvordan både kvinner og menn, samt rettsvesen og politi, sliter med å forstå gråsonevoldtekt, hvordan vi skiller mellom “verdige” og “uverdige” offere. Det er skikkelig trist å lese at det skjer mellom 8000-16.000 voldtekter hvert eneste år i Norge, der rundt ti prosent av dem blir anmeldt. Og at kun 12 prosent av disse anmeldelsene ender med fellende dom. Det er skikkelig trist at det er tilnærmet straffefrihet for å voldta, særlig når man voldtar noen man kjenner fra før. Er du ikke enig, kjære Mannlige Kollega?”

Kollega hadde sett på meg med vide øyne og stotret “eh…jo?” før jeg fortsatte:

“Er det ikke trist å tenke på at du kanskje kunne ha begått et overgrep, at du kanskje har gjort det uten å helt vite om det? Har du, kjære Mannlige Kollega, noen gang har sex med en annen som ikke aktivt har gitt sitt samtykke til det? Kanskje havnet i en seng, hatt lyst, gjennomført det, og vært bittelitt i tvil om at den du hadde sex med kanskje ikke hadde så lyst? Kanskje du var full, kanskje h*n var likeså? Er det ikke trist å tenke på at det sannsynligvis ikke hadde fått noen konsekvenser for deg, kun for h*n?”

Kollega hadde kanskje svart, som mange andre gutter jeg har diskutert gråsoneovergrep av typen nachspielvoldtekt med, at jooo, det var trist, men også ganske forståelig, det er jo ganske vanlig…

“HVORDAN I HELVETE SYNES NOEN DET ER OKEI Å TVINGE, MASE ELLER TRUE SEG TIL SEX MED EN ANNEN PERSON??? HVA FAEN FÅR MAN UT AV Å LIGGE MED NOEN SOM IKKE ER ÅRVÅKEN NOK TIL Å SENDE SIGNALER OM HVORVIDT DET ER GREIT AT DU HAR SEX MED VEDKOMMENDE?”

Stum kollega.

“Og vet du, det eneste som gjør noen utsatt for et overgrep er å være i nærheten av en overgriper.” 

Det er en faktasetning som fortjener å bli gjentatt. Til kolleger, til venner, til sønner, døtre, kjærester, folk som skal velge ut strykemerker til russedressen. Ikke ha sex uten samtykke – er du i tvil, dropp det. Ikke snakk til meg om hvordan jeg skal unngå å bli voldtatt (det finnes nok av de som gjør det), snakk om hvordan du skal unngå å voldta.

Menn MÅ være med i samtalen, menn har ansvar for å forebygge voldtekt. Ikke bare den Store, Skumle (Mørke) Voldtektsmannen, men vanlige gutter, menn, fedre, sønner. Få av dem vil begå overgrep, flere av dem vil befinne seg i gråsoner, noen har kanskje allerede vært der.

Min kjære Mannlige Kollega inkludert. Kanskje jeg skal legge Bak Lukkede Dører – en bok om voldtekt på pulten hans. Kan hende han blir litt trist da.

PS. Lære mer om menn som har begått voldtekt? Her er en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra tidligere i år.

PPS. Historier fra menn som har blitt voldtatt? Mannlige bidragsytere til Project Unbreakable, via Buzzfeed.

Read More

I dag er en fin dag. Jeg fikk to fine timer i parken før jeg måtte på jobb, og begynte lese i en bok. “Bak Lukkede Dører – en bok om voldtekt” av Anne Bitsch og Anja Emilie Kruse ble utgitt i fjor, og fokuserer på voldtektene der overgriper og offer kjenner hverandre fra før. Tung tematikk i sommervarmen, men nødvendig, viktig og velskrevet. Etter kun ett kapittel kjente jeg sinnet hamre i brystet, og det var på tide å komme seg på jobb.

Noe av det første som møter meg i min daglige dont på Internettet er så dette:

Firmaet Russedress finner det altså for godt å være med på å legitimere voldtekt.

Begrep som “smakløst” eller “lite gjennomtenkt” er ikke en gang begynnelsen på hvor lite greit dette er. Etter murring i sosiale medier ble jeg oppmerksom på en annen versjon av strykemerkene på Russedress sine nettsider, der “Rohypnol-reklamen” tilsynelatende er strøket ut.

Jeg skulle ønske den aldri hadde vært der, og at ingen mennesker under noen som helst omstendigheter synes det er okei å begå overgrep ved å putte dop i drinken til noen andre. Av erfaring (heldigvis begrenset) vet jeg at dette er skummelt, nedverdigende, fysisk ubehagelig og ganske enkelt JÆVLIG LITE GREIT. Og ulovlig. Russedress oppfordrer sine mannlige tenåringskunder til en kriminell handling, en målgruppe som virkelig burde få motsatt budskap hamret inn i det (kuk)hodet som snart skal ut i voksenlivet.

Merk forøvrig at Russedress også synes det er morsomt (eller ekkelt?) at noen er homofile. Og Star Whores? Den var også ny. Hva med strykemerket “Jeg ville aldri ha ligget med en jente som ikke aktivt samtykket til det” på russedressen i stedet? Eller “Legg skylden på overgriperen, ikke offeret”? Hva med “Just Did It – fordi vi begge hadde lyst?”.

Nå var det ikke meningen å ødelegge lørdagen din, stikk ut i sola og kos deg. Eventuelt kan du bli inne, lese mer om Bak Lukkede Dører her og her, eller bare kjøpe boken. Håper du får deg et digg ligg med gjensidig samtykke og glede i kveld.

Read More

I dag er det 100 år siden kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn i Norge. Jeg er en søkker for alt som har med bursdag, jubileum og feiring å gjøre, enhver unnskyldning for konfettiregn, bløtkaker og sprudledrikk. Stemmerettsjubileet er ikke et unntak.

Jeg har tidligere ytret at 2013 er i ferd med å bli et toppår for feministisk debatt, med kronikker og konserter og tvitring i anledning Stemmerettsjubileet 2013. Det er stor bredde i tematikken som dukker opp i media og litteraturhus i de store byene, i stadig større grad farget av at vi nærmer oss Stortingsvalget. Du vet, den faktiske anledningen til å bruke stemmeretten vår.

Jeg unner alle som har vært involvert i Stemmerettsjubileet så langt all den bløtkaken de orker i dag, og skulle gjerne ha skålt for Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen i den fiiiineste champagne. Men jeg har kun billig øl i kjøleskapet, og tanker i hodet om videre kamp, for demokrati, representasjon og likestilling. For de som tenker at deres stemme ikke betyr noe iblant alle de som roper, debatterer og kommenterer om hvordan vi vil at samfunnet vårt skal fungere. Hvem er det som ikke slipper til?

For 100 år siden var det jentene, kvinnene, damene. Ikke at jeg tror alle brydde seg. 11. juni 1913 er en historisk merkedag, men for datidens kvinne (46) Ålesund eller jente (12) Namsos tror jeg den dagen var en dag som alle andre. Business as usual, få endene til å møtes, gjøre det som ble forventet av en, som alle andre dager. Lite sjampis, ingen blogging, hardt arbeid og mindre frihet enn den vi kan nyte her og nå. Selv om noen nok følte for en pjolter i godt lag:

Hvordan kan flest mulig bli bevisst på at deres stemme betyr noe? Stemmerettsjubileet peker også på hvordan vi vil at et norsk demokrati skal skapes videre. Spørsmål om blant annet stemmerett for 16-åringer og hvor lenge man må ha bodd i Norge før man får stemmerett har blitt reist, og det hagler av ytringer om hvordan menn og kvinner bør organisere sine liv på jobb og hjemme, sine kropper, sine penger. Innvandrerkvinner, rosabloggere, akademikere, kvinner som er synlige i media – kanaliser deres indre Marie Høeg (sittende i profil på bildet over).

Jeg er av den oppfatning av at vi tjener mest på å la flest mulig slippe til, med sine meninger, tvitringer og politiske holdninger. Å være uenige er ikke en uting, og finnes der troll vil de som regel sprekke i solen. Jeg tar på meg solbriller, highfiver alle bra damer som lar sin stemme bli hørt, og tar meg en ettertenksom is på pinne (og en bayer på balkongen) i anledning dagen. Når jeg er ferdig på jobb, i verdens rikeste land. Gratulerer.

PS. Anbefaler denne kronikken av kulturviter Hilde Danielsen og Ellen Mortensen i BT i dag. De spør noen av de samme spørsmålene som jeg gjør. Så kan du som leser forsøke tenke ut ditt eget svar. Eller gi din stemme til de som du mener klarer å svare fornuftig på dem mandag 9. september.

PPS. Sjekk gjerne ut Stemmerettsjubileets hjemmesider og finn et jubileumsarrangement nær deg. Jeg anbefaler Fett og KNIPSU’s “100år med allmenn stemmerett – så hvorfor holder kunstnerne kjeft?” på Litteraturhuset i Bergen kommende lørdag, med debatt og performance.

Read More

Livet som arbeidsledig/arbeidssøkende/nyutdannet byr på små og store gleder (mest små). Blant annet å kunne sitte på Lido Café på dagtid sammen med alle pensjonistene og tyvlytte.

(Fire kvinner i 70-årene, minst, samtaler om samliv, ektemenn og sånt. Kvinne i rød genser forteller:)

– Eg husker det (…) han sa at eg skulle pusse skoene hans. “Pusse skoene dine?” sa eg, “eg pusser issje sko, du kan heller pusse MINE sko!” Så sa han “men eg kan issje å pusse sko”. “Kem e de som har pusset skoene dine då”, sa eg. “Nei det e min mor det”, sa han.

(Høylytt latter)

 

Read More