— Anette Basso

Archive
Tag "fornuftens røst i galskapens tid"

…går det bra. I et slags post-bursdagsfeiring-og-Malakoff-festival-yolofest-vakuum har jeg sittet på jobb og stirret inn i en dataskjerm i cirka seks timer nå. Klikker meg inn på saker om Den Dagen for to år siden, og mangler ord. Da lar jeg heller andre få bruke sine ord til fornuftige ting, og disse tre får tommelen opp i dag:

– Ali Esbati fra Manifest Analyse skriver om hvordan samfunnsdebatten etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya har utviklet seg her til lands, og er inne på noe. Poenget han har med “de talende klassenes” forhold til ytringsfrihet og hvor grensene for det som er akseptabelt skal gå bør tas til etterretning:

Här finns ett slags systemfel, som har att göra med självförståelsen i de talande klasserna. De har positioner varifrån det offentliga samtalet kan behandlas som en pikant sällskapslek, inte som en arena där verkliga livsvillkor står på spel. Där det pågår en ständig dragkamp om var gränserna för det acceptabla ska dras – inte juridiskt, men socialt.

Man behøver ikke være enig i alt (og han møter motbør fra de som mener at debattklimaet er blitt åpnere og bedre de siste årene), men jeg synes det er mycket bra skrevet. Tanken på at denne mannen bak blant annet denne kronikken har muligheter for en ministerpost fra høsten av gjør meg oppriktig bekymret. Husk å bruke stemmeretten you guys.

Anne Enger minner Hadia Tajik på at kultur-Norge bygges nedenfra. Demokratiske lavterskeltilbud landet over i form av biblioteker, kulturskoler og fritidsklubber ER viktig, og utgjør en grunnmur for at alle de nye kulturbyggene i Norge faktisk tas i bruk og fylles i fremtiden. Kultur-Norge er ikke bare bykultur og signalbygg. Igjen et fornuftig klasseperspektiv mellom linjene her…

Jeg og mange med meg venter forøvrig i spenning på at Kulturløftet III legges frem nå i august. For Norges Kulturvernforbund, som jeg tidvis engasjerer meg i, fylles ventetiden med forberedelser til Kulturminnedagene i september. Temaet for markeringen i år er “Historiens kvinner og menn – deltakelse, fellesskap og handling” –  følg med på hvordan kulturvernsorganisasjoner og annen frivillig kultur og museer i din kommune skal markerer disse deeeeilige dagene her.

Undreverset har som alltid smarte betraktinger å by på, denne gang er det pungdyret Mads Larsen som blir analysert/får gjennomgå. Eller rettere sagt de holdningene han har til kvinner, sex og sjekkekultur som han ble berømt for gjennom det litterære mesterverket Pornopung, hvis filmatisering går på kino akkurat nå.

Jeg har lest Pornopung jeg. Og jeg tror det var omtrent på det tidspunktet jeg begynte å gå med en button der det sto “Feminist? Ja visst!”.

Ha en fin mandag da du. Her har du en fluffy okse:

Read More

Som fast leser av blant annet nettstedet Jezebel.com har jeg fått med meg at USA kan være et ganske kjipt land å være kvinne i, særlig i de sørlige delstatene. Her utkjempes det stadig vekk politiske slag omkring retten til å bestemme over din egen kvinnekropp, og abortlovgivningen i flere delstater har blitt forsøkt skjerpet og endret.

Sist ute var Texas og lovforslaget SB5, som for noen timer siden ble avvist under dramatiske omstendigheter. Huffington Post har nå en grei oppsummering av hva som skjedde i timene frem mot midnatt lokal tid. Hele scenarioet er spillefilmmateriale, og jeg lurer på hvem som får hovedrollen som Demokratenes senator Wendy Davis.

Davis hylles nå av feminister og aktivister verden over (først og fremst på sosiale medier) for sin 11 timer (!) lange tale (uten pauser av noe slag), som sørget for at lovforslaget ble votert over tre minutter for sent for å bli vedtatt. Fenomenet kalles en filibuster, “en meget lang debatt som har til formål å forhindre at et forslag blir vedtatt, rett og slett ved å forhindre at det når frem til votering”.

Ved å dele sin egen historie (dobbeltarbeidende alenemor som 19-åring, før hun fullførte Harward Law School og ble valgt inn i delstatssenatet i 2008) samt andre kvinner og familiers historier, klarte hun og støyen fra hundrevis av tilhengere i salen å dra ut tiden lenge nok til at lovforslaget ikke ble en realitet (ennå). Sjokkerende nok viser bilder at tidspunktet for voteringen ble forsøkt endret, men hey, ikke engang mektige, hvite menn kan skru tiden tilbake.

Det omfattende lovforslaget ville i følge tilhengerne beskytte kvinnene og de ufødte barna, mens den i realiteten ville ha sørget for å stenge 37 av 42 abortklinikker i delstaten. Da ville det mildt sagt blitt mye vanskeligere for en kvinne å ta abort på en lovlig og trygg måte – om enn ikke så vanskelig som i North-Dakota, der abort i mars ble vedtatt som ulovlig “as soon as the fetal heartbeat can be detected, as early as six weeks into the pregnancy”. I går ble det kjent at nettopp denne lovgivningen nå blir møtt med et søksmål og forsøkt endret. Arkansas har også skjerpet abortlovgivningen til 12 uker, fremfor de 20 ukene som synes mest vanlig i USA.

Abort er et hett politisk tema i USA, mye mer enn i Norge, selv om vår nære historie viser at kampen om selvbestemt abort har vært langt i fra smertefri. Amerikanere har som kjent generelt en større motstand mot statlig inngripen i ens privatliv enn det vi har her på bjerget, og å begrense individets frihet blir ofte sett på som “unconstitutional”. Denne begrunnelsen får ofte latterlige/tragiske utfall f.eks om en ser på våpenlovgivningen, men i dag – seier.

All honnør til Senator Davis (samt hennes medsenator Leticia van de Putte, som utløste disse reaksjonene i salen) – kampen om kvinners rett til å bestemme over sitt eget liv (og livmor) trenger flere helter og heltinner verden over. Evt. flere Khaleesi’er.

 

Read More