— Anette Basso

Archive
Tag "Feministisk Initiativ Bergen og Hordaland"

Kjære leser! Dette er en tekst som ble ført i pennen for Feministisk initiativ Bergen-Hordaland, i min rolle som talsperson og listekandidat ved #valg2015. Innlegget ble opprinnelig publisert i Bergens Tidende 24.09.15.


Vi følger nøye med dere

Hvordan vil feministene i Arbeiderpartiet samarbeide med sine verdikonservative kompanjonger i KrF?

Feministisk initiativ fikk over 600 valgstemmer i Bergen, men ikke mange nok til å sikre oss mandat i bystyret. Vi er et ungt og utålmodig parti med stort pågangsmot, og vi gir oss ikke så lett. Vi skal ta plass i bystyret om fire år, og om to år stiller vi til stortingsvalg.

Fremtiden ser lys og rosa ut. 
 Se bare hva som er skjedd i Sverige. Da et feministisk parti kom på banen, fikk feminister i andre partier luft under vingene. Vi vet at smarte feminister på venstresiden har fått større boltreplass i egne partier. Vi har en soleklar utfordring: Kampen for likestilling og mot diskriminering må engasjere hver dag hele året.

Vi ser med interesse på hvordan Miljøpartiet De Grønne, stiftet i 1988, nå har fått sitt definitive gjennombrudd. I likhet med MDG bidrar FI med ny kunnskap og nye perspektiver, samtidig som vi ikke lar oss plassere langs den tradisjonelle høyre-venstre aksen. I likhet med en grønn omstilling vil heller ikke likestilling skje av seg selv – noen må prioritere det.

MDG har plassert miljøet på den politiske agendaen, i den grad at (nesten) alle partier nå erklærer seg grønne. I en av valgkampens siste debatter slo Høyre og Smith-Sivertsen fast at de var det «tredje mest grønne partiet». Mon det. 

I Sverige har regjeringen erklært seg som feministisk, mye takket være svenske FI.

Hvordan vil feministene i Arbeiderpartiet samarbeide med sine mer verdikonservative kompanjonger i KrF? Vil frustrerte feminister i MDG finne seg nye beitemarker? Hvor er de erfarne kvinnesakskvinnene i Høyre?

Her er åtte tiltak for et mer likestilt Bergen som vi håper folkevalgte feminister vil arbeide for. Vi vil følge nøye med dere!

  • 

Sikre et krisesentertilbud for mennesker med tilleggsproblemer innen rus og psykiatri, og lage en egen handlingsplan for kvinner i rus.
  • 

Sikre en obligatorisk og omfattende seksualundervisning i skolene for å forebygge voldtekt, overgrep og seksuell trakassering.
  • 

Sette i gang prøveprosjekter med mål om å innføre seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon i offentlige virksomheter.
  • Opprette barnehager og SFO for foresatte med ubekvemme arbeidstider, med tilbud også på nattetid.
  • 

Motvirke et fremtidig kjønnsdelt arbeidsmarked gjennom bevisst rådgiving i skolene.
  • 

Arbeide for nulltoleranse for sexistisk og diskriminerende reklame i byrommet, og på sikt et reklamefritt byrom.
  • Arbeide for at strippeklubber ikke får skjenkebevilling.
  • Øke støtten til Omsorgsbasen og Utekontakten, med særlig fokus på tilbud for prostituerte og ofre for menneskehandel.
  • Read More

    Kjære leser! Dette er en tekst som ble ført i pennen for Feministisk initiativ Bergen-Hordaland, i min rolle som talsperson og listekandidat ved #valg2015. Innlegget ble opprinnelig publisert i en forkortet versjon i Bergens Tidende 05.08.15.


    Kjære politi, beskytt oss!

    Feministisk initiativ ønsker å likestille voldtektssaker med voldssaker og innføre 90 dagers behandlingsfrist. Samtidig krever vi at politiet i Hordaland tar et oppgjør med skadelige holdninger.

    Igjen skriver bergensavisene om voldtekt. Anledningen er en av de mer sjeldne overfallsvoldtektene, som ryster alle kvinner som beveger seg i Bergen by. Voldtekt er terror – en form for terror som rammer den enkelte og som sprer frykt blant resten. Offeret sitter igjen alene med skyldfølelsen, skammen og ofte følelsen av å selv ha ansvaret.

    Kan vi stole på at politiet tar denne formen for terror på alvor? Er vi beskyttet?

    Tilnærmet straffefrihet

    En av ti kvinner i Norge blir voldtatt, en av hundre menn likeså. De fleste overgripere er menn, og i de fleste tilfeller kjenner overgriper og offer hverandre fra før.

    Antallet anmeldte voldtekter øker. Dette behøver ikke å bety at det skjer flere voldtekter, men at bevisstgjøring har fungert og at flere faktisk oppsøker hjelp fra de som skal beskytte oss. Likevel har bistandsadvokater uttalt at de ber klientene sine tenke seg om før de anmelder en voldtekt. Grunnen? Belastningen for offeret er stor og svært mange av sakene ender med henleggelse eller frifinnelse.

    Sjansen for at en voldtekt ender med domfellelse er forsvinnende liten. Kun en av ti voldtekter i Norge blir anmeldte. Av disse blir mellom 75% – 80% henlagt uten oppklaring. I praksis har vi tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge.

    Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for en voldtektssak er vel 150 dager – eller 5 måneder. I riksmediene har vi hørt om tilfeller der offeret setter livet på vent i nesten to år. Flere har omtalt behandlingstiden som et nytt overgrep.

    Den lange behandlingstiden gjør det også mulig for overgriperen å begå flere overgrep – den såkalte «kjendisdanseren» i Oslo står som et skrekkeksempel.

    Feministisk initiativ tror ikke at strengere straffer nødvendigvis reduserer antallet voldtekter i Norge. Men vi tror at praksisen i dag, med lang behandlingstid og tilnærmet straffefrihet for voldtekt, legger tyngde til børen som allerede hviler over ofrene.

    Voldtekt – en hastesak

    Hvordan kan situasjonen endres? Flere meningsbærere har tatt til orde for en 90 dagers behandlingsfrist for voldtekt- og overgrepssaker. I dag opererer politiet med en slik frist i visse voldssaker – som håndgemeng i taxikøen natt til søndag. I voldssakene med frist påpeker politiet selv at saksbehandlingstiden har vist en positiv utvikling, og at det har vært en sterk nedgang i antallet saker.

    Både politiet selv og Riksadvokaten stritter imot å innføre 90 dagers behandlingsfrist på voldtektssaker. I 2007 var Riksadvokaten bekymret for at en slik frist ville gjøre kvaliteten på etterforskningen dårligere. Det samme mente de i 2011.

    Men politiet er allerede under tidspress på slike saker. «Det er viktig at etterforskning kan iverksettes så raskt som mulig», skriver politiet i Hordaland i sin egen veileder til den som har blitt utsatt for voldtekt. Videre skriver de at «materialet må sikres raskt» og at «politiet bør snarest få opplysninger om gjerningspersonens identitet».

    Rettsmedisinske undersøkelser må nødvendigvis gjøres kort tid etter at overgrepet har funnet sted. I dag kan DNA-analyser gjennomføres på svært kort tid og i hastesaker kan svaret være klart i løpet av et døgn, i følge Folkehelseinstituttet.

    Da gjenstår åsted og overgriperens identitet. Offeret vil i de fleste tilfeller være i stand til å peke ut et åsted. De aller fleste voldtekter og overgrep begås av en bekjent av offeret. I et fåtall av sakene er gjerningspersonen ukjent, akkurat som i andre voldssaker.

    Feministisk initiativ ser ingen gode grunner til at politiet ikke skal innføre like frister i voldtektssaker som voldssaker. Vi håper på begrunnelser og svar fra politiet om dette.

    Verdig vår tillit?

    Hva så med holdningene – kan ofre for voldtekt stole på å bli møtt med forståelse og kompetanse fra politiet? I Bergensavisen 5. juli uttalte politioverbetjent Bente Liland følgende: «Man må ikke sette seg i en tilstand som gjør en sårbar for å bli utsatt for overgrep». Vi krever svar på om denne type holdninger, hvor ansvaret for å unngå et overgrep legges på offeret framfor overgriperen, er representativ for politiet i Hordaland.

    Politiet skal beskytte oss og møte oss i sårbare situasjoner. Samfunnet er avhengig av at vi har tillit til politiet. Liland gjør seg ikke verdig vår tillit med et slikt utsagn.

    Det samme gjelder i saken som ble kjent tidligere i år, hvor en ung gutt ble møtt med latterliggjøring etter å ha ringt inn og varslet et voldtektsforsøk. Utilstrekkelig opplæring, påberopte politibetjentene seg. Uegnet, kaller vi det.

    Feministisk initiativ nekter å godta holdningene som kommer til uttrykk i disse to eksemplene. Slike holdninger skader – og de kommer fra dem som skal beskytte oss.

    Nødvendig kompetanseheving

    I valgprogrammet vårt tar vi til orde for et likestillingssenter, enten i kommunal eller fylkeskommunal regi. Likestillingssenteret skal ha ansvar for å heve kompetansen i likestillingsarbeid og antirasisme i alle offentlige instanser – politiet inkludert.

    I dag får blant annet politiet tilbud om Rosa Kompetanse Justis, et undervisningstilbud utviklet av LLH, med sikte på at den enkelte politimann- og kvinne blir tryggere i møte med LHBT-personer og sørger for god ivaretagelse i møtet med politiet.

    Vi ønsker et lignende undervisningstilbud med et interseksjonelt perspektiv på voldtekt og overgrep. Dette inkluderer voldtekt i nære relasjoner, voldtekt der offer og overgriper er av samme kjønn, voldtekt av LHBT-personer, voldtekt mot mennesker i prostitusjon, voldtekt av barn og ungdom, voldtekt av eldre, voldtekt av ofre med flyktning- eller asylsøkerstatus og voldtekt av mennesker med funksjonsvariasjoner.

    Ta voldtekt på alvor!

    Feministisk initiativ går til valg på en trygg og ansvarlig by. Frihet fra vold er en grunnleggende menneskerettighet. Vår misjon er å forebygge – kampen mot voldtekt begynner ikke på politistasjonen. Seksuell grensekunnskap må formidles på helsestasjonen, i barnehagen, i klasserommet og videre inn i voksenlivet.

    Men når en voldtekt eller et overgrep faktisk har funnet sted krever vi at politiet tar voldtekt på alvor. Å innføre en 90 dagers behandlingsfrist kan være et steg på veien – samtidig som politiet tar en grundig titt på sine egne holdninger og praksis.

    Se også Kripos´rapport om voldtektssituasjonen 2014, publisert i mars 2015.

    Se også Riksadvokaten om straffesaksbehandling i politiet første tertial 2015.

    Read More

    Kjære leser! Dette er en tekst som ble ført i pennen for Feministisk initiativ Bergen-Hordaland, i min rolle som talsperson og listekandidat ved #valg2015. Teksten ble holdt som en appell på Festplassen 10.07.15, i forbindelse med demonstrasjonen «Bortvist»


    Feministisk initiativ er et feministisk og anti-rasistisk parti som arbeider for likestilling og mot diskriminering.

    Vi mener at alle mennesker er like mye verd, uansett kjønn, seksuell legning, kjønnsidentitet, alder, klasse, funksjonsvariasjoner, livssyn, hudfarge, etnisitet eller statsborgerskap.

    Det betyr ikke at vi alle er like. Vi møter ulike utfordringer, har ulike erfaringer og har ulike behov. Men vi skal fremdeles ha like rettigheter, like muligheter og likt ansvar for å kunne påvirke våre egne frie liv.

    Vi krever en helsefaglig tilnærming til ruspolitikken, basert på kunnskap – ikke moral. Vi vil jobbe for en ruspolitikk som tar den individuelle brukeren sine behov på alvor.

    Som et feministisk parti mener vi det er nødvendig å se på rusproblematikken med et kjønnsperspektiv. Kvinner og menn kan ha ulik rusatferd og rusproblematikk, ulike behandlingsbehov og reaksjoner på behandling.

    Er du kvinne i rusmiljøet er også sannsynligheten for å bli utsatt for vold større enn i andre miljøer. Organisasjoner vi har snakket med har fortalt oss at kvinnene i miljøer som er belastet med rus og kriminalitet havner nederst på rangstigen. Mange blir offer for svært krenkende hendelser, og flere lever i relasjoner med vold og seksuelle overgrep.

    Voldsutsatte kvinner som sliter med rus får ikke hjelp av krisesentrene. Dette ønsker både krisesenteret selv og vi å gjøre noe med. Menneskerettigheter opphører ikke selv om man er ruset. Vold skal ses på som vold uansett hvem som blir utsatt for den.

    Det finnes flere organisasjoner her i byen som gjør en livsviktig jobb med å ivareta tryggheten til voldsutsatte kvinner i rusmiljøet. Men kommunen selv må ta et større ansvar. Det starter med et eget krisesenter for kvinner, og et eget også for menn, utsatt for vold i nære relasjoner – uten krav om rusfrihet.

    Mennesker med rusproblemer er like unike og egenartet som resten av Bergens befolkning. Det finnes ikke én forklaring på hvorfor noen misbruker rus og heller ikke én løsning som hjelper alle mennesker med rusproblemer. Vi vil snu pilen fra sambehandling til individuell behandling.

    Vi må begynne med å ta rusmisbrukerne på alvor. Vi vil at mennesker med rusproblemer skal få sjansen til å leve et liv uten rus dersom de vil det. Med medisiner, aktiviteter, muligheter til å jobbe og til å bo – tilpasset hver enkelt.

    Mange i rusmiljøet er bostedsløse og uten mulighet for å skaffe seg en trygg bolig. Mange har kanskje aldri hatt en trygg bolig. Vi vet også at det er lange køer for kommunale boliger i Bergen. Dette må det gjøres noe med, raskt.

    Vi vil nemlig at hjelpetiltakene skal sentreres i hjemmet. Vi vil at de som har bruk for hjelp og opplæring for å bo i egen bolig skal få det. Vi må tilby bolig i et miljø der mennesker med rusproblemer ikke blir plassert sammen, som i dag.

    Mye av det vi ønsker koster mye penger. Vi vet at politikk handler om ressurser. Vi tror ikke at bøtelegging og bortvisning vil ha en avskrekkende effekt og vi synes det er en dårlig bruk av ressurser.

    Det er vår oppgave, som politikere, å prioritere annerledes. Det er vårt ansvar som medmennesker å bry oss.

    Read More

    Kjære leser! Dette er en tekst som ble ført i pennen for Feministisk initiativ Bergen-Hordaland, i min rolle som talsperson og listekandidat ved #valg2015. Innlegget ble opprinnelig publisert i Bergens Tidende 02.06.16.


    Feministisk timinuttersby

    Asfaltpartiene har sittet lenge med makten. Tiden er inne for en feministisk byutvikling!

    Byutviklingsdebatten i Bergen den siste tiden hatt et overveldende fokus: Asfalt. Når vi spør hvorfor, er svaret alltid det samme: Asfaltpartiene Ap, Høyre og Frp. Deres nøkkel til frihet er bil og vei. Like tydelig som at byen og fylket har fått mengder med asfalt, har borgerne tapt noe på veien. Mer vei skaper større avstand mellom mennesker. Vi er i ferd med å bygge et fylke for isolasjon og ensomhet, ikke et fylke for møteplasser og fellesskap.

    Bergen er dårligst på fortetting blant de ti største bykommunene i Norge. UN Habitat mener at den optimale byen skal inneholde 15 mennesker pr. mål. Bergen sentrum har i dag litt i overkant av åtte, Fyllingsdalen rundt seks.

    Når vi bygger byer og samfunn med feminismen som verktøy, inkluderer vi flere. En feministisk byutvikling tar hensyn til både tidsklemme og rullestol, til lommebok og kulturutveksling. Byen skal bygges slik at alle skal ha like muligheter til å leve gode og likestilte liv. Du skal ikke være avhengig av bil for å komme deg til jobb og skole. Hudfargen din skal ikke være et hinder når du skal finne deg et sted å bo. Rullestolen din skal kunne ta deg helt frem til målet ditt. Dårlig byluft skal ikke hindre deg i å bevege deg fritt utendørs.

    Gode byrom skapes hvor folk møtes. Ballbaner og folkekjøkken for internasjonal matutveksling er blant de beste møteplassene vi har. En feministisk byutvikling vil gjøre Bergen til en mer tilgjengelig by, der folk når det de trenger til fots, på sykkel – og i rullestol.

    Den berømte tidsklemma er ikke kjønnsnøytral. Vi vil ha timinuttersbyer, der alt vi trenger i hverdagen ligger i gangavstand innen ti minutter. Det er ikke nytt i verdenssammenheng, ikke engang i norsk sammenheng. I Stavanger går Høyre til nyvalg på en plan om å bygge sin by etter denne modellen.

    Timinuttersbyen vil gi et mer likestilt familieliv. Jobb, skole, barnehage, handel – vi bruker for mye av tiden vår på å sitte i bilen og se nervøst på klokken. Hvem bringer og henter? Hvem skal handle i dag? Rekker jeg løftet om å lese på sengen? Rekker jeg å ta en kopp kaffe med bestemor? Timinuttersbyen gir mer tid til samvær.

    En kompakt timinuttersby er også en mer klimavennlig by. Dårlig luftkvalitet rammer særlig de av oss med svakere helse, men ingen skal måtte bli hjemme fordi bilene fortsetter å forpeste byluften!

    Timinuttersbyen er ikke svaret på alle våre visjoner. Mye mer må snus og vendes på. Vi må fjerne eksisterende «gettoer» der kommunale boliger ligger i klynger, og hvor sterkt traumatiserte flyktninger bosettes vegg i vegg med tunge rusmisbrukere. Vi må bygge langt flere boliger for dem som ikke har egne midler til å huse seg selv og sin familie i dagens knallharde boligmarked. For å oppnå dette kan vi ikke lenger stå med luen i hånden og fri til små lokale utbyggere.

    10 punkter for en feministisk byutvikling:

    1. Vi vil stille krav om at det skal finnes skoler, barnehager, eldreomsorg, lekeplasser, ballspillarenaer og kollektivtilbud – før vi tillater nybygg.
    2. Vi vil stille krav til at alle utbyggere, store som små, setter av en viss prosent av sine boenheter til dem som står i kø for å få kommunal bolig.
    3. Vi vil ta tilbake planleggingsmakten ved først å kutte antallet dispensasjoner.
    4. Vi vil flytte godsterminalen, rive Bygarasjen og fjerne Dokken som havneområde.
    5. Vi vil ha flere bilfrie soner, blant annet på Klosterplassen på Nordnes.
    6. Vi vil ta i bruk allmenningene våre som fellesareal for folk og frivillighet – se til Os!
    7. Vi vil omdisponere parkeringsplasser slik at tiltak som Bildeleringen kan overta disse. Ulike former for sosial delingsøkonomi må inn i byplanleggingen fremover.
    8. Vi vil ha trygge sykkelveier og gode parkeringsmuligheter for sykkel.
    9. Vi vil vekke til live døde grøntarealer og skape liv – la oss begynne med Slettemarkene!
    10. Vi vil utvise nulltoleranse for diskriminerende reklame i byrommet.

    Kommer Feministisk initiativ inn i bystyret etter valget i høst, er det denne byen vi vil tegne og tale om. Det er på tide å se Bergen med rosa briller!

    Kronikken er skrevet av talspersonene Hanne Beth Takvam-Borge og Anette Basso.

    Les også om Feministiskt initiativ (Sverige) sin samfunns- og boligpolitikk
    Les også Håvard Haarstad og Tarje I. Wanwik ved UiB sin kronikk «Vi trenger 10-minutters-byer»
    Les også Kommunal rapport om gangbare byer

    Read More

    Kjære leser! Dette er en tekst som ble ført i pennen for Feministisk initiativ Bergen-Hordaland, i min rolle som talsperson og listekandidat ved #valg2015. Innlegget ble opprinnelig publisert i Bergens Tidende 27.03.15.


    Svar fra en rosa panter

    Kun Feministisk Initiativ løfter likestilling opp og øverst på agendaen.

    Hilde Sandvik kaller det knapt én uke gamle partiet Feministisk Initiativ (Fi) en rosa panter på jakt, og spør hvorfor «venstresidefeministane ikkje heller stør opp under Sosialistisk Venstreparti i staden».

    La oss først slå fast det Hilde Sandvik også vet: Feminister finnes ikke bare på venstresiden av norsk politikk. Feminismen i dag har mange fasetter. Dette demonstrerer også kandidatene som stiller til kommune- og fylkestingsvalg for FI. Kandidatene våre er kvinner og menn, franskmenn og sunnmøringer, studenter, arbeidere og pensjonister. Noen har erfaring fra politikk og kvinnesak, andre har tidligere vært medlemmer av Rødt, Venstre og SV.

    Vi har ulik kunnskap og ulike hjertesaker. Fra normkritikk i skolen til kampen mot vold mot kvinner – vi er alle feminister, antirasister og klare for å ta steget inn i de rom der makten er samlet. Vi står stødig på en feministisk plattform og skal sile all politikk gjennom et likestillingsfilter – fra samferdsel og byutvikling til helse og velferd.

    Fi vil utfordre og støtte. Ikke bare SV, men alle partiene. Vi tar ikke et steg til høyre eller til venstre – men et steg fremover. Svenske Fi har uttalt at de gjerne tar likestillingskampen sammen med liberale, grønne og sosialistiske feminister. Det synes vi er et godt utgangspunkt.

    Vi skal snakke om feminisme og behovet for et mer likestilt Bergen og Hordaland. Vi går til valg på en trygg og tilgjengelig by. SV får bruke sine krefter på å snakke om SV sin politikk. Vi kaller oss begge feministiske partier, men kun FI løfter likestilling opp og øverst på agendaen.

    Til syvende og sist er det folket som bestemmer.

    Nå har folk i Bergen og Hordaland muligheten til å velge et blokkuavhengig rosa parti. Et parti som ikke har likestilling som en av flere saker på blokken, men et parti som har likestilling som selve Saken.

    Vi er avhengige av støtte og vi er avhengige av å tilegne oss kunnskap – raskt. For et parti som har rettferdig representasjon som en grunnpilar, må mangfold være mer enn et moteord. Vi vil ikke snakke på vegne av, men med selve stemmen til de som blir diskriminert – på bakgrunn av kjønn, kjønnsidentitet, alder, funksjonsdyktighet, seksuell legning, tro, hudfarge, etnisitet eller statsborgerskap.

    Vi i Fi kommer til å være fullstendig utslitte når valgkampen er over. Vi er feministiske underdogs (eller var det pantere?) med absolutt alt å vinne. FI skal farge Bergen og Hordaland rosa!

    Read More

    De siste ukene har vært noen av de mest lærerike og, i mangel av et bedre ord, inspirerende ukene i mitt liv. Denne fantastiske gjengen er blant dem som har jobbet fram Feministisk initiativ Bergen – Hordaland. Nå går mesteparten av fritiden med til å dra på #lyttetur, planlegge strategi, utforme valgprogram, diskutere politikk, lese, skrive og drikke et par øl i ny og ne.

    Så mange nye venner på så kort tid, med så mange erfaringer, meninger og viljer. Jeg føler meg rett og slett priviligert, gira og dønn klar for å gønne på hele veien til valgnatta i september.

    Vi gjør det virkelig sammen!
    Feministisk initiativ

    Read More

    Nå skrives det mye om Feministisk initiativ i mediene. Bra! Vi har allerede sikret oss nok underskrifter til å stille til kommunevalget, noe som gjør femtekandidaten her helt månebedotten. Hæ, skal jeg liksom være med på å føre en valgkamp nå? Hvordan i huleste gjør man det? Veien blir til mens vi løper!

    Valgprogrammet til F! Bergen/Hordaland kommer snart. Først må vi trygge underskriftene våre og samles om hvilke saker vi vil jobbe for lokalt. Vi trenger kunnskap og flere folk med på laget.

    I mellomtiden kan du lese hvorfor vi har startet Feministisk initiativ i kronikken min i Bergens Tidende – jeg er en rosa panter!

    Processed with VSCOcam with f2 preset

    Read More

    Forrige uke spurte jeg om vi vil ha og om vi trenger et Feministisk initiativ i Bergen og Hordaland. Ser ut som om jeg har latt meg overbevise i positiv retning. Femtekandidaten er stolt og glad!

    De siste dagene har gått i en rasende fart og mange tanker har blitt tenkt av flinke folk som gjerne vil stille til valg i september. Stay tuned for mer nytt om Feministisk initiativ Bergen/Hordaland!

    PS. Følg oss på Facebook og Twitter.

    Feministisk initiativ Bergen/Hordaland

    Read More

    Går det an? Trenger vi det? Vil vi ha det?

    Gudryn Schyman utfordret i går Bergen til å danne sitt eget feministiske og anti-rasistiske parti i forkant av kommune- og fylkestingsvalget i høst. I over to timer foreleste hun om maktkritikk og likestillingspolitikk for et fullsatt bibliotek, på et av sine berømte homepartys.

    Noen tok utfordringen – sjekk ut Feministisk Initiativ Bergen/Hordaland på Facebook. Det ryktes om et slags lanseringsmøte mandag 23. mars. Det trengs 500 underskrifter innen 31. mars, dersom Feministisk Initiativ Bergen/Hordaland skal kunne stille til valg.

    Jeg tenker – what the hell, kjør på. Nå vet jeg ikke hvem som er engasjert i saken hittil, men jeg deler gjerne mine to kroner dersom det faktisk skal etableres et rosa alternativ i Bergen og Hordaland (og eventuelt nasjonalt):

    Et lokalt Feministisk Initiativ bør være solidarisk, inkluderende og kritisk, og en forkjemper for anti-diskriminering i alle ledd av kommune- og fylkespolitikken.

    Et lokalt Feministisk Initiativ bør etterstrebe representativitet i alder, kjønn, etnisk bakgrunn, funksjonalitet og legning.

    Et lokalt Feministisk Initiativ bør være en kunnskapsrik støttespiller og en torn i siden når det trengs.

    Et lokalt Feministisk Initiativ må fronte en likestillingspolitikk fundamentert i fakta framfor synsing.

    Hvordan gjør man det lokalt og konkret? Hva ønsker vi oss i Bergen? Her kommer enda flere innspill fra undertegnede, sånn på sparket:

    En trygg by for alle! Sikre tilgjengelighet for funksjonshemmede og eldre i byrommet! Mer og bedre kollektivtrafikk! Kjønnsnøytrale stellerom! Barnehager der folk bor! Flere tverrkulturelle møteplasser! Smartere boligløsninger! Styrkede støttetiltak for prostituerte og voldsutsatte kvinner! Offentlige barnehager som lar barn være barn framfor å tvinge dem inn i rosa og blå båser! Mindre seksualisering av det offentlige rom! Mer kunnskap om seksuell og reproduktiv helse i helsevesen og skole!

    Noen kjappe utdrag om stort og smått fra svenske F! sitt program kan også være til inspirasjon:

    En feministisk og bærekraftig kommune- og fylkespolitikk: 

    «En feministisk politik grundas på respekt för de miljömässiga och mänskliga resurserna – och hushållar med dem – med sikte på att skapa en hållbar utveckling. Ett gott liv på jorden kräver att vi människor samverkar med miljön, naturen och jordens naturtillgångar på ett balanserat och uthålligt sätt.»

    Et feministisk og helthetlig lokalbudsjett: 

    «En feministisk ekonomi uppmärksammar flödet mellan olika samhällssektorer och är medveten om att en kortsiktig besparing kan dyka upp som en kostnad i nästa led om inte helheten beaktas – en kostnad som ofta drabbar delar av befolkningen. Indragningar utan helhetsperspektiv och grundläggande könsanalyser har till exempel under senare år främst drabbat kvinnor, äldre och barn.»

    En trygg by for alle:

    «Fi ska verka för att alla kommuner ska utreda den fysiska verkligheten och i detaljplaneringen arbeta utifrån ett perspektiv där medborgarna, särskilt med kvinnor i åtanke, kan känna sig trygga vid alla tider på dygnet. Alla kommuner ska upprätta en handlingsplan för hur detta ska kunna uppnås.»

    Et sted å bo: 

    «Fi ska verka för att varje vuxen individ ska ha rätt till en egen bostad till rimlig kostnad. Nya boende- och hyresrättsformer bör utvecklas och moderna kooperativa bosparkassor främjas. Det är särskilt viktigt att se till att lämpliga boendeformer och bostäder för utsatta grupper, såsom psykiskt sjuka och nyanlända flyktingar, finns att tillgå.»

    Større kunnskap om likestilling blant de som fatter politiske beslutninger lokalt og regionalt: 

    «Fi ska verka för att alla personer som på olika nivåer är involverade i samhällsplaneringen ska tillägna sig baskunskaper i jämställdhet. För detta ändamål ska kurser regelbundet anordnas på central, regional och lokal nivå.»

    Følge opp debatten om en reklamefri by: 

    «Fi ska verka för en lagstiftning som kraftigt begränsar reklam och istället upplåter plats åt samhällsinformation och kultur på offentliga utrymmen.»

    Hva sier du? Går det an? Trenger vi det? Vil vi ha det?

    Gudrun Schyman

    Read More