— Anette Basso

Strukturere, reparere…

I går var jeg på en debatt om klasse, kjønn og språk, og forskjellene/myter om forskjeller mellom Norge og Sverige angående disse temaene. Sitter ennå og grubler litt på mye som ble sagt, men tenkte litt på noe som den svenske bloggeren Hanapee skrev i sitt innlegg om feminisme nå nylig:

“Jag vill inte använda begrepp som “strukturer” eller “normer” av den anledning att jag tror att jag tappar de jag faktiskt vill nå med den här texten då.”

I gårsdagens debatt snakket Åsa Linderborg om klasse og kjønn, og brukte ord som diskurs, dialektisk, struktur og patriarkat. Hvem snakker hun til da? Ikke til arbeiderklassen. Ikke til jenter som ikke har gått på universitetet. Ikke til meg, for ti år siden. Da jeg kanskje kunne trengt det som mest.

Hun var forøvrig enig i at den svenske feminismen kan oppfattes som litt for akademisk. Hun snakket om “grasrota”, men ikke til den. Har vi en liknende utfordring? Hvordan snakker vi med andre feminister, og hvordan snakker vi med venner og bekjente som ikke kan så mye om feminisme?

Synes forøvrig Hanapee sitt innlegg er lesverdig og konkret (og det har engasjert mange, publisert via den svenske utgaven av Natt & Dag).

Om hvordan vi kanskje må oppleve på kroppen, bokstavelig talt, at feminisme er viktig for oss FØR vi i det hele tatt klarer å tenke på/i strukturer og diskurser. 

0 comments
Submit comment