— Anette Basso

Shoppedropp

Når brukte du sist opp et plagg?

Regnbygen vrenger paraplyen min, og jeg stiller meg under nærmeste tak. Tilfeldigvis det utenfor en klesbutikk. Jeg går inn, rister den vindskjeve luggen på plass, og titter meg rundt. Har ikke vært her inne på noen måneder, og nå har de salg. Igjen.

Midtsesongsalg med gode tilbud. 50% avslag, 75% avslag – oioi! Legger paraplyen fra meg, blar gjennom salgsstativet. Denne var fin. Og denne.  Også så billig. Ser meg rundt. Vil. Ha. Alt.

Jeg dro hjem med uforrettet sak, og fortalte om hendelsen til min romkamerat. Hun kunne bekrefte det samme. Om det å gå inn i en butikk, kjenne pulsen slå hardere, å slå kloa i alle de fine tingene, nå, fort, prøve klærne, ta avgjørelsene – at det er mer stress enn gøy. Og at man ender opp med en variant av noe man allerede eier fra før av. Jeg blir flau bare av å skrive det høyt.

Hvor kommer denne trangen til å kjøpe noe nytt fra? I mitt tilfelle er det snakk om å vende vaner, og roten ligger kanskje i å ha vokst opp med å ha lite. Alltid mindre enn de andre. Jeg har en tese om at de som har minst ofte kjøper flest (billige) ting. Kvantitet over kvalitet all the way, det kjenner jeg fra min egen oppvekst.

Jeg har nevnt i forbifarten her på bloggen at jeg ville rette et kritisk blikk på mitt eget forbruk i løpet av 2014, basert både på dårlig økonomi, dårlig plass og større kunnskap. Særlig klær er billig i Norge, og har du litt kapital og bryr deg om å se bra ut er det lagt opp til en enorm forbruksfest.

Jeg har gradvis ryddet, byttet, kastet, solgt og donert bort store deler av garderoben min. Ved årsskiftet skrev jeg en liste over 10 ting som jeg så for meg at jeg både kom til å trenge og ønsket meg, av klær og sko. Disse tingene “får jeg lov” å kjøpe nytt i 2014. 

Et overkommelig mål for mange, og det har gått fint så langt. To ting på listen henger i skapet, begge kjøpt på nyttårssalg. Dødsfine ting, som skal få selskap av et par andre godbiter når jeg drar til Stockholm i påsken (hallå Fred Perry-butikken). Listen omfatter foreløpig ikke “nødvendigheter” som undertøy, sokker, hudpleie, sminke og liknende, men det har blitt mindre av alt dette også.

Irina Lee sier i sin Pecha Kucha-snakk at å bruke opp et plagg er et av de mest miljøvennlige tiltakene du kan gjøre i hverdagen. Hun gjennomførte en to år lang og ganske streng shoppestopp, og peker på muligheter for fornyelse gjennom byttekvelder og gaver. Se hennes nettside for mer info. #raust #inspirerende #viktig

Temaet er ikke grensesprengende, kanskje litt døllt, for noen litt misjonerende – slutt å kjøpe alle tingene, bli et bedre menneske liksom. Men tenk på det, spar miljøet, og deg selv for penger, plass, og hetetokter i prøverommene. Billigkjedene skjelver i polyesterbuksene.

0 comments
Submit comment