— Anette Basso

Vær hilset, smukke leser. Nå skriver vi september, og det er vel strengt tatt på tide å vekke bloggen fra sommerdvalen. En hel del ting har skjedd siden sist. Det beste er at jeg endelig kan dedikere all min tid (eller i alle fall 7,5 timer fem dager i uken) til det jeg liker aller best — tekst.

Språkfolk har flyttet inn i nye, fine kontorer i Nygårdsgaten, og jeg er ansatt i full stilling fra og med i dag. Nå er jeg tekstforfatter og kommunikasjonsrådgiver i Norges beste tekst- og kommunikasjonsbyrå. Jeg skal holde kurs i klarspråk og god tekst på nett, jeg skal produsere godt innhold for kundene våre i de store vestlandsnæringene, og bidra til lol stemning på kontoret.

Hurra og jubel og hæla i taket! Kledlig ydmykt feirer jeg med rød leppestift og en selfie i Photobooth mens mine kolleger har et møte i fellesrommet. Jeg kommer tilbake med en summerende oppdatering over Min Spennende Sommer. Som egentlig ikke har vært så spennende.

Bilde tatt 01.09.14 kl. 14.14

Read More

…om flytting er at middagene dine i en periode ser slik ut.

image

Read More

Hete dager, folkens. Og hetere skal det bli, sjekk ut den nye låten og videoen fra tvillingduoen Nina Sky (de som hadde denne sommerlåten, husker du?). Du kan mene hva du vil om psykideliske rusmidler og andre stimulanter, men som inspirasjon til en sommersløy kjærlighetslåt – ja takk.

Read More

Nye strømper, gammel neglelakk og en telefon jeg kan blogge med. Et nytt liv, fullt av kule apper jeg kan fikle med. Denne heter Moldiv. God lørdag.

image

Read More

Dazed & Confused skriver et fint stykke lesning om ravescenen i Beograd på begynnelsen av 90-tallet, med Klub Industrija som euforisk midtpunkt. Her er noen av bildene. Championgensere, Filatopper, fargede solbriller og bleket hår. Generelt god stil.

Fikk lyst å dra på rave selv. Hollah at me dersom det er noe som skjer i et lagerlokale eller på en fjelltopp nær meg.





Read More

Har du ikke sjekket ut bloggkollektivet Grønne Jenter? Gjør det nå. I disse dager feirer de 100 innlegg siden starten i januar, og de har mange gode tanker om miljø, forbruk og bærekraftige løsninger i hverdagen. Fra kosmetikk og husholdningsprodukter til bier, bomull og matkasting. Begge tomler opp!

Teknologioptimisme og forbrukeransvar. I disse agurktider har en av de grønne jentene skrevet en god kronikk til NRK Ytring, som svar på en Sifo-rapport som antyder at nordmenn i stadig mindre grad ser på redusert forbruk som en del av klimaløsningen. Vi er stadig mer optimistiske til at teknologien skal løse klimaproblemene, og tar mindre ansvar som forbrukere. Miljøspørsmål er et kollektivt ansvar som må løses politisk. And we´ll just keep on keepin´ on.

Er dette riktig? Nei, mener Grønne Jenter og Siri Karlsen Bellika. Hun skriver:

«Klimaproblemet krever rask handling. Det er derfor forbrukerne fortsatt må spille en rolle. Politiske beslutninger krever tid. Mye skal på plass og mange skal være fornøyde før noe skjer. Å frigjøre forbrukerne fra sitt ansvar gjennom å lansere teknologiske og politiske løsninger som det eneste alternativet, er derfor problematisk»

Jeg liker Grønne Jenter fordi de har en positiv misjon om å bidra uten å formane. De gir deg lure løsninger uten å peke på alt du selv gjør feil, og konkrete tips til kjøttfrie middager, plantestell og hagekatastrofer, bytting av klær og DIY. De siste to årene har jeg blitt mer bevisst på dette selv – jeg er ikke perfekt, men det er okei. Jeg prøver. Grønnsaker er digg og jeg trenger ikke ti jeans fra Acne (to-tre kanskje…).

Mange bekker små gjør en stor å. Jeg har aldri betegnet en elv som en å, men en spade er en spade – du må gjøre ditt for å bidra til Den Store Klimasaken (og politikerne sitt). Bruk hodet, vi har bare én klode osv.

Read More

Jeg er friskmeldt og tilbake på jobb. Heldigvis for meg og mitt barn som aldri skal bli født arbeider jeg ikke i meglerbransjen og er mann:

Read More

Jeg er fremdeles sykemeldt (“hold deg unna monotont arbeid foran datamaskinen”), og har tilbrakt dagene i solen. Disse solbrillene fra Kaibosh har vært svært nyttige for å beskytte øynene. Vil helst ikke sykemelde øynene. Er så mye fint å se på, mange ord å notere.

IMG_3512 IMG_3513 IMG_3518

Jeg har skrevet om Kaibosh tidligere, og gjør det gjerne igjen. Bra design fra Bergen til en okei pris. Ønsker meg High Tide eller Junebug eller kanskje et par fræke Kitten til bursdagen min i juli.

Read More

…er to nye låter fra Bergen by. Deilige True I.T.C og nydelige Silja Sol. Takk takk. Snart helg nå.

Read More

Uten mat og drikke duger…ingen.

bilde (1)

Mr. Dude og jeg fant veien til det som kanskje er min nye lunsjfavoritt i Bergen. Midt på Torgallmenningen ligger restauranten BARE på 13 (inne på Clarion-hotellet med samme adresse), en slags budsjettvennlig forgrening av moderskipet BARE restaurant.

Konseptet er rørende enkelt: lunsj serveres fra kl. 12-15, og middag fra kl. 18-21. Du får ikke velge, de serverer én treretters lunsj- og middagsmeny som varierer fra dag til dag. Prisen er reale 200 kroner for lunsj, og vi fikk servert tre små retter som fikk oss til å glise av matglede.

Bildet over viser hovedretten, sei i følge med fermentert kinakål og en bolle med erter og spekk. Spekk! Jeg elsker spekk. Nyyydelig hjemmebakt brød til forretten, og en dessert som fikk meg til å ønske at den var ti ganger så stor. Minst.

Hyggelige folk som kokkelerer og serverer, lav terskel og veldig verdt pengene.

Read More

Hvorfor er vi deprimerte? All My Dreams Come True er et overflødighetshorn av et stykke, om lykke, om Weltschmerz, om lengsel etter å fylles av noe. Om selvpisking og Disney, om selvfølelsen som stuper og drømmer som brister, om eventyr og virkelighet. Om kropper som ikke passer inn, om håpløshet, vekst og lykkepiller.

Frihet, rikdom, skjønnhet, dop – hva er Det vi begjærer, trenger, ønsker oss?

Jeg kan ikke føle noe, gjentar den mannlige hovedrollen. Hva må til? Drøyere virkemidler, overdrivelser, blod, vold, en kortvokst Supermann som crowdsurfer gjennom publikum?

Mange spørsmål. Se stykket. Jeg lover deg en god latter, som noen gang sitter litt fast i halsen. En vill dansescene, og mennesker som du sjelden ser representerte på teaterscenen (og ellers i samfunnet). Farger, effekter, fantasi og kapitalismekritikk. I dag og i morgen på Den Nationale Scene.

Og hei, som en bonus – en dødsfet låt om det å ikke føle noe:

Read More

…stor dansekunst. Dansekompaniet Carte Blanche har aldri skuffet meg, og gjorde det heller ikke i går, da A Collection of Short Stories ble fremført på Studio Bergen.

Jeg visste lite på forhånd, annet enn at forestillingen viser små, personlige historier for hver danser i kompaniet. Men det er samspillet som slår meg. Hvordan danserne lener seg på hverandre, om dominans, kjærlighet, å bli sammenflettet, dratt i, om styrke og svakhet. Herrefred så sterke og vakre dansere disse folkene er.

Rommet fungerte flott (stas å sitte så tett innpå), og musikken (smått technoaktig til tider, tungt og stilig) likeså. Og lyset!

Bildene har jeg lånt fra Festspillene og fotograf Thor Brødreskift, og du har selv sjansen til å se forestillingen et stykke ut i neste uke. Gjør det, og bli med i feiringen av kompaniets 25-årsjubileum.

Read More

Gratulerer til svenske Feministisk Initiativ med plass i Europaparlamentet. Men gleden svinner litt når man leser oppsummeringer som dette:

PS. Godt tidspunkt for å lese den derre høyrepopulismeboken jeg anbefalte i høst.

Read More

I kveld: Pearl of Scandinavia på Den Nationale Scene. Jeg ble lokket av terrortematikk, en kjekk dansk skuespiller, en skrekkfilmmanusforfatter og Lars Vaular. Sistnevnte har laget musikk til teaterstykket, og her har du en musikkvideo til låten Alt Går Etter Planen:

Stykket viser en terrorist, en justisminister og en sikkerhetsvakt, i tre ulike scenarioer av en terrorhandling ombord på danskebåten. Min anmeldelse? Bra. Et spennende drama, med en grunnidé som som lett kunne ha funket som et nordisk-noir tv-drama. Effektiv setting og gode skuespillere, og passer fint for publikum som ellers ikke ferdes så mye på teateret. Intenst og kult.

Read More

Festspill er gøy, fredag er gøy, men ta deg tid til å

1. Lese Maria Dyrhol Sandvik sin kommentar om voldtekt som strategi, der hun oppfordrer oss til å snakke mindre om offeret og mer om overgriperen. Og sjekk ut motstanden mot å gjøre nettopp det i kommentarfeltet (jeg forsøkte, tro meg).

2. Se ukas avsnitt av Full Patte, også kjent i min husholdning som Verdens Beste Svenske Feministhumorserie. Søstrene heter Bianca og Tiffany Kronlöf, og de snakker også om overgriperen. Låten “Fatta din position” finnes også på Spotify. 

Så jävla viktigt. God helg.

Read More