— Anette Basso

Oi! Kvinnestemmer!

Oi-punk, gatepunk – enkel, effektiv, aggressiv musikk, som regel frontet av hvite menn med brede nakker. I anledning Stemmerettsjubileet har jeg kjørt meg opp på de kuleste damene i klassen, og plukket ut mine favorittstemmer. Jeg har forsøkt være passe sjangertro, og dermed utelatt en drøss jenter innen tidlig punk/hardcore/alternative-sjangrene, fra Poly, Debbie og Siouxie til riotgrrrls og Brody Dalle.

Vice Squad

Beki Bondage fra åttitallsbandet Vice Squad er en tøff dame med et tøft navn i et tøft band, og har vært en inspirasjon for mange andre pønkedamer. I et intervju der hun blir spurt om sin stødige stemme svarer Beki:

“I don’t think clean, sweet voices sound authentic in Punk, Punk’s like the Blues, it needs to have rawness and dirt to convey feeling. I also do the ‘thug’ voices because I can sing really low in a geezer’s voice for backing vocals that require ‘barking’!”

Sjekk også ut dokumentaren “UK/DK: A Film About Punks And Skinheads” med The Adicts, The Business, The Varukers m.fl. i sin helhet på YouTube.

The Expelled

Jo Ball på vokal i den originale line-up´en, som rakk å gi ut en EP og en singel før hun forlot bandet allerede i 1982. Bandet synger en del om cider, og det gjør meg meget vennlig innstilt. Ble utgitt på Riot City Records, og hadde blant annet Vice Squad som sin store inspirasjon.

Bovver 96

Amerikansk oi-band aktive midt på nittitallet, med Diedre i spissen. Synger blant annet eksplisitt om det å være skinheadjente (“Knuckle Girls”), noe jeg til en viss grad kan relatere meg til selv om jeg aldri har brukt nevene mot noe annet enn en vegg. Bra band, bra dame, imponerende stygg coverart.

Devotchkas

Amerikansk band med en ren jente-line-up, og et av de mest kjente gatepunkbandene med kvinnelig vokal (og tekstunivers). Aktive fra 1997 og et stykke ut på 2000-tallet, og gjennomført stilig på håret. Og de har covret 4-Skins.

Deadline

London-basert band med Liz Rose på vokal. Noen mener hun synger for pusete for oi-punk, og at musikken er for poppete og melodiøs – men hei, det funker for meg. Back For More fra 2003 er deres beste album, og jeg pleier starte fredagshusvasken med denne:

Pissed on Arrival

Ikke akkurat politisk korrekte denne gjengen fra Salt Lake City, med låter som går i strupen på religion (“End of Islam”) og generelt “punching the shit out of pc-punks, commies and liberal twats”. Jeg synes stemmen til Angel er blant de råeste, og albumet Here We Go Again fra 2004 er vel verdt en lytt eller to.

2 comments
  1. anje says: June 17, 20133:43 pm

    Synes det generelt er gøy å lese musikkanbefalingene dine, men dette med Pissed on Arrival har jeg vanskelig for å skjønne. “punching the shit out of pc-punks, commies osv”? Spesielt problematisk i lys av det som skjedde med Clément Meric nylig (se f.eks. http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-22826642).

    • Anette Basso says: June 19, 20138:35 am

      Takk for tilbakemelding og sorry for sent svar – forstår godt innvendingen din, takk for linken til saken om Clement Meric (som jeg ikke hadde fått med meg). Var litt i tvil om å ta med Pissed on Arrival på listen, men her var fokus på kvinner i en sjanger hvor deres stemmer er underrepresenterte, og Angel sin stemme er en av de med mest “trøkk” i. Pissed on Arrival er ikke et band jeg hører noe særlig på. Men det finnes flere band hvis musikk jeg liker som står for ting jeg ikke har lyst å skrive under på, også utenfor disse sjangrene. F.eks. kvinnesynet til The Stranglers, som ellers laget bra musikk.

Submit comment