— Anette Basso

Når deigen føles riktig

I går deltok jeg på Christiekonferansen, som i regi av UiB har blitt en av Norges viktigste møteplasser mellom akademia og samfunn. I forkant utlyste UiB, Bergens Tidende og Studentersamfunnet en skrivekonkurranse for studenter der de etterlyste bidrag omkring kunnskap. Jeg tok oppfordringen, selv om jeg ikke lenger er student. Dette er teksten jeg sendte inn, premiert med en invitasjon til det som ble en enormt lærerik dag.

Alt kan googles, skriver kulturredaktør Hilde Sandvik. For en som vokste opp i et hjem uten leksikon har internett vært enormt viktig for min personlige kunnskapervervelse. Hver dag lærer jeg noe nytt, enten i form av aktuelle kronikker i nettavisene, nye låter og utgivelser fra ukjente artister, eller middagsoppskrifter. Mer eller mindre nyttig kunnskap funnet på nett kan være utgangpunkt for handling. Det øynene leser på skjerm kan hendene skape foran komfyren.

Oppskrifter på det meste kan finnes få tastetrykk unna, men enkelte ting kan vanskelig læres ved å kun lese om det. Kanskje kan kunnskapen ikke formuleres i ord, men gjennom handling og håndverk. Handlingsbåren kunnskap defineres fra offisielt hold som et

“kunnskapsfelt der de praktiske ferdighetene utgjør hovedgrunnlaget og de må ofte erverves gjennom samhandling mellom mester og elev over lang tid”

Å lære nye ferdigheter er en prosess som skjer sammen med andre. Du kan ikke lære deg å sykle uten å sitte på en sykkel. En wiki-artikkel om svømming hjelper deg fint lite på dypt vann. Språk læres gjennom å stotre seg frem til kombinasjoner av bokstaver og lyder.

Handlingsbåren kunnskap handler om å prøve, herme, lære, snekre, strikke og smake seg til kunnskap, i fellesskap. Tradisjoner over generasjoner – det tar tid, det krever tålmodighet, og den forsvinner hvis ikke tradisjonsbærerne har noen å videreformidle kunnskapen til.

Folk og fag

Som kulturviter har jeg bakgrunn fra et fagmiljø som er svært opptatt av tradisjon og kulturarv. På Høyden studerer vi blant annet folkloristikk, kulturarvspolitikk og tradisjonsmat, formidlet av forskere som ofte selv praktiserer den kunnskapen de lever av å skrive om.  Kulturvitenskapens teoretiske pensum er i så måte med på å videreføre handlingsbåren kunnskap.

Grunnlaget er likevel den primære praksisen som gjøres der ute. Håndverk som går i arv fra generasjon til generasjon, fra båtbygging til bunadssøm. Learning by doing, på godt norsk. Når jeg var liten bakte min mor brød hver uke. Saftige, luftige grovbrød. I et innfall om nybakt brød til lunsj ringte jeg henne for å spørre om oppskriften. Hun dro på det, nja, en dæsj med det, en håndfull dette. Hvor mye vann? Nei, til deigen føltes riktig. Det endte med butikkbrød den dagen. Hvordan kan jeg vite når deigen føles riktig? Oppskriften ligger i hendene, ikke ingrediensene. Den tause kunnskapen nådde ikke frem per telefon.

Bevaring og bruk

Norges materielle og immaterielle kulturarv beskyttes og praktiseres aktivt på frivillig basis av tusenvis av medlemmer i organisasjonene under Norges Kulturvernforbund. I våre rekker finnes interesserte amatører så vel som erfarne tradisjonsbærere. Asbjørnsen og Moes eventyr er en del av vår kulturarv som formidles gjennom utgivelser fra Norsk Folkeminnelag, og som benyttes både i barneskolen og i kulturforskning. Norges Husflidslag gjennomfører over 55.000 studietimer i husflid hvert år, Forbundet Kysten fremmer bevaring og bruk av tradisjonelle fartøyer og kystmiljø, og Norsk Kulturarv rydder kulturminner og har som slagord “vern gjennom bruk”.

Som medlem av en kulturvernsorganisasjon får man et nettverk av andre som deler interesser, ferdigheter og kunnskap. Som kanskje ikke kan googles, men læres gjennom handling.

Å holde løfter

Kulturvernforbundet lover å videreføre den tause og handlingsbårne kunnskapen gjennom aktiviteter over hele landet. For oss var momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner et svært viktig tiltak gjennom Kulturløftet II. Kulturdepartementet ønsker nå innspill til neste Kulturløfte, og jeg håper vi blir hørt på ønsket om bedre rammevilkår for kulturvernsorganisasjonene. En fast og hensiktsmessig departementstilknytning og grunnstøtte til alle 21 organisasjoner vil gjøre det enklere å bruke tiden på å verne kultur fremfor å innkalle til møter, søke penger og snu på kroner i alle lokallag.

Vår kapital er frivilligheten, vår kompetanse er kulturvern, og vi vil formidle kunnskap om når deigen føles riktig, i samarbeid med blant andre landets museer og andre frivillige organisasjoner. Vi vil også lære mer om hvordan vi kan arbeide med å digitalisere kulturarven vi er opptatt av å bevare, og sørge for at tradisjoner formidles på nye måter til nye generasjoner. Og min mor skal lære meg å bake brød.

0 comments
Submit comment