— Anette Basso

Go Gudrun!

Gudrun Schyman er nødvendigvis ikke et husholdningsnavn her i Norge, men i Sverige vet alle som leser aviser hvem denne damen er:

I september er det Riksdagsvalg i Sverige. Schyman er midt i en valgkampanje for Feministisk Initiativ, hvor hun er talsperson og ikke leder, og går til valg på “ut med rasisterna, in med feministerna”. Partiet fikk en drøss med nye medlemmer etter Fittstim-dokumentarserien, hvor Schyman forøvrig ble avspist med tre setninger. Politikken deres er så enkel og human som overhodet mulig:

“Vi vill att alla ska ha samma rättigheter, skyldigheter och möjligheter inom alla områden i livet”

Hun opplever at interessen for feministisk politikk aldri har vært større, og peker i en kronikk fra i går på at feminismen ikke eksisterer i et vakuum:

“Att intresset för feminismen nu ökar hänger ihop med att allt fler ser hur diskriminering utifrån olika grunder i själva verket hänger ihop. En diskriminering kommer inte ensam. (…) Kvinnohat, sexism, rasism, homofobi och vägran att ge funktionsnedsatta stöd finns i en samtidighet i samhället.”

FETT skrev i en bisetning på sine Facebooksider at feminisme handler om å være grei. Det er jeg enig i. Mer grei mot seg selv, mot andre, det innebærer anti-rasisme, anti-diskriminering. Et ønske om å åpne samfunnet vårt, pushe grenser i riktig retning, gi rom. Feminismen er opprørsk men generøs, den krever og den gir. Som Gudrun Schyman sier: “Jag tror mer på kärleken än på hatet!”

Feminisme er ikke å begrense rettigheter. Feminisme er ikke å utelukke menn. Feminisme er å anerkjenne at kjønn er makt, og at kvinner står svakere stilt i samfunnet på bakgrunn av sitt kjønn. Feminisme er å forstå at lønn og kjønn henger sammen. Feminisme finnes i mange former, feminister er ikke alltid enige om midlene for å nå målet. Målet er noe mer, noe bedre og mer rettferdig:

“Komplexiteten i vårt samhälle och kunskapen om hur olika orättvisor flätas samman med varandra finns inom feminismen.”

Sverige har et eget feministisk parti og sin Schyman. Jeg ønsker meg det samme i kjære Norge. Da gir jeg faen i om svenskene har færre OL-gull, de vinner uansett. Og jeg håper F! endelig får sin plass i den svenske Riksdagen og EU-parlamentet.

Bonus: Schyman i en nytolkning av eklinglåta Blurred Lines:

0 comments
Submit comment