— Anette Basso

Gjeddharen

Christian Tybring-Gjedde er redd. Livredd faktisk. Som vanlig for at Den Norske Kulturen™ skal forvitre, dø, bli revet i fillebiter av alle disse brysomme menneskene fra øst. I et sedvanlig forsvar for staten Israel hyller han deres sterke standpunkt mot islam. Det synes han også Norge burde ha. Ingen står opp for Norge, vi har blitt et svakt demokrati, sier han i følge Dagbladet.

– Hvor er Norge om 20-30 år? Er det noen som tenker den tanken i det hele tatt? Om 20-30 år? Ja, de aller fleste av oss er i live om 20-30 år. Hvordan ser Norge ut da? Har vi noe forsvarsmur mot dette vi ser som kommer inn over landet vårt? Nei. Vi har ikke det. 

Foredraget generelt er så facepalm at Det Mossaiske Trossamfund har tatt avstand fra det. Men ut ifra sitatet over: jeg vil vite rent konkret hva det er Tybring-Gjedde vil forsvare “oss” mot. Og hva det er han ønsker å forsvare. Jeg vil også sende ham på noen innføringsemner i kulturvitenskap. Og jeg vil bare…riste ham litt. Bare litt risting. Ikke være slem, bare…rrrrrriste litt i ham. Shaken Gjedde Syndrom.

Newsflash: norsk kultur er i endring. Den har vært det i ganske lang tid. La oss bruke 200 år som et passende tidsperspektiv, siden vi feirer Grunnlovsjubileet i disse dager. En ung nasjon hadde hastverk med å definere en Norsk Kultur. På løpende bånd kommer Asbjørnsen og Moe tråkkende på leting etter folkeeventyr, J.C Dahl´s sublime malerier av vill vestlandsnatur, Edvard Grieg – nasjonalromantikk! Det nasjonale gjennombrudd! Norske sagn og brudeferder i Hardanger, Ibsen, Bjørnson, rosemaling og nynorsk!

Dette kan alle kulturvitere, og egentlig de fleste andre nordmenn. Det er noe vi aner at vi feirer når vi kler oss i bunad på 17. mai. Hurra for Norge!

Kultur skjer, blir skapt, og endrer seg. I løpet av 200 år, og i løpet av 20 år. Noen deler av kulturen velger vi ut som verneverdig, selv har jeg vært engasjert i Kulturvernforbundet. Vi verner om materiell og immateriell kultur. Om gamle byggeteknikker, om folkeminner og husflid.

Det hadde vært fint om Tybring-Gjedde hadde vært en engasjert kulturverner, velkommen skal han være. Men han vil verne noe større, noe dypere. Sitat fra aftenposten.no 3. januar 2013:

– Det er vår kulturarv som vi har arvet gjennom generasjoner, som vi bør videreføre. Innvandring fra ikke-vestlige land fører til at det blir en segregering, med etnisk norske et sted og innvandrere et annet sted. Og da får du ikke en felleskapssfølelse, sa Tybring-Gjedde, som mener innvandring truer den norske kulturarven.

Innvandring truer norsk kultur. Det er ikke et nytt synspunkt. Faktisk ganske gammelt, la oss ta turen tilbake til midten av 1800-tallet. På det tidspunktet vi fikk vår egen grunnlov hadde det i flere generasjoner innvandret finner til nordområdene våre, blant annet mine egne forfedre- og mødre. På 1700-tallet ble disse kvenene tatt godt imot. De dyrket jorden og arbeidet, og Finnmark trengte folk. Dette endret seg i det nasjonsbyggingen tok til. Jeg har skrevet en masteroppgave om kvener, men la meg kjapt sitere regjeringen.no:

På 1860-tallet ble for første gang «den finske fare» påpekt fra norsk offisielt hold. Årsaken var utvikling av finsk nasjonalisme fra 1860-tallet, som også innbefattet interesse for forholdene til de finske innvandrerne, kvenene, i Nord-Norge. Dessuten hadde antallet innvandrere økt kraftig, og finsk/kvensk språk og kultur var blitt dominerende i flere lokalsamfunn i Finmark og Troms.

Den finske fare. Innvandrere som ble sett på som en trussel mot det Nye Norge. Høres det kjent ut? Løsningen ble fornorskingspolitikken, rettet mot samer og kvener. Ikke et særlig hederlig kapittel i nyere norsk historie. Å assimilere mennesker til å “bli” norske, frata dem språket og eiendomsretten, har vi heldigvis sluttet med.

Kvenene fra øst tok aldri over Norge og norsk kultur. De forble en minoritet, en relativt taus en sådan, og nå anerkjent som en nasjonal minoritet med et eget språk. De har bidratt til en rik kultur i våre nordlige fylker, der nordmenn, samer og kvener har levd side om side i flere hundre år. Noen kaller seg med stolthet i stemmen for en nordkalottcocktail.

Christian Tybring-Gjedde burde ta seg en cocktail og slappe av. Norge lever, demokratiet, språket, kulturuttrykkene våre. Norge utvides. Norge har utfordringer når det gjelder innvandring og integrering. Blant annet hvordan vi skal møte islam som kultur og religion, i politikken og i hverdagen vår.

Jeg ser med spenning frem mot de neste 20-30 årene, og er optimist. Ikke naiv, men optimist. Jeg er ikke livredd, og vil forsvare det jeg tror på – likestilling, likeverd, anti-diskriminering. Tybring-Gjedde, du er en pyse.

PS. Interessert i å lese mer om kvensk historie? Se her. Eller spør meg.

0 comments
Submit comment