— Anette Basso

For Fi: Kjære politi, beskytt oss!

Kjære leser! Dette er en tekst som ble ført i pennen for Feministisk initiativ Bergen-Hordaland, i min rolle som talsperson og listekandidat ved #valg2015. Innlegget ble opprinnelig publisert i en forkortet versjon i Bergens Tidende 05.08.15.


Kjære politi, beskytt oss!

Feministisk initiativ ønsker å likestille voldtektssaker med voldssaker og innføre 90 dagers behandlingsfrist. Samtidig krever vi at politiet i Hordaland tar et oppgjør med skadelige holdninger.

Igjen skriver bergensavisene om voldtekt. Anledningen er en av de mer sjeldne overfallsvoldtektene, som ryster alle kvinner som beveger seg i Bergen by. Voldtekt er terror – en form for terror som rammer den enkelte og som sprer frykt blant resten. Offeret sitter igjen alene med skyldfølelsen, skammen og ofte følelsen av å selv ha ansvaret.

Kan vi stole på at politiet tar denne formen for terror på alvor? Er vi beskyttet?

Tilnærmet straffefrihet

En av ti kvinner i Norge blir voldtatt, en av hundre menn likeså. De fleste overgripere er menn, og i de fleste tilfeller kjenner overgriper og offer hverandre fra før.

Antallet anmeldte voldtekter øker. Dette behøver ikke å bety at det skjer flere voldtekter, men at bevisstgjøring har fungert og at flere faktisk oppsøker hjelp fra de som skal beskytte oss. Likevel har bistandsadvokater uttalt at de ber klientene sine tenke seg om før de anmelder en voldtekt. Grunnen? Belastningen for offeret er stor og svært mange av sakene ender med henleggelse eller frifinnelse.

Sjansen for at en voldtekt ender med domfellelse er forsvinnende liten. Kun en av ti voldtekter i Norge blir anmeldte. Av disse blir mellom 75% – 80% henlagt uten oppklaring. I praksis har vi tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for en voldtektssak er vel 150 dager – eller 5 måneder. I riksmediene har vi hørt om tilfeller der offeret setter livet på vent i nesten to år. Flere har omtalt behandlingstiden som et nytt overgrep.

Den lange behandlingstiden gjør det også mulig for overgriperen å begå flere overgrep – den såkalte «kjendisdanseren» i Oslo står som et skrekkeksempel.

Feministisk initiativ tror ikke at strengere straffer nødvendigvis reduserer antallet voldtekter i Norge. Men vi tror at praksisen i dag, med lang behandlingstid og tilnærmet straffefrihet for voldtekt, legger tyngde til børen som allerede hviler over ofrene.

Voldtekt – en hastesak

Hvordan kan situasjonen endres? Flere meningsbærere har tatt til orde for en 90 dagers behandlingsfrist for voldtekt- og overgrepssaker. I dag opererer politiet med en slik frist i visse voldssaker – som håndgemeng i taxikøen natt til søndag. I voldssakene med frist påpeker politiet selv at saksbehandlingstiden har vist en positiv utvikling, og at det har vært en sterk nedgang i antallet saker.

Både politiet selv og Riksadvokaten stritter imot å innføre 90 dagers behandlingsfrist på voldtektssaker. I 2007 var Riksadvokaten bekymret for at en slik frist ville gjøre kvaliteten på etterforskningen dårligere. Det samme mente de i 2011.

Men politiet er allerede under tidspress på slike saker. «Det er viktig at etterforskning kan iverksettes så raskt som mulig», skriver politiet i Hordaland i sin egen veileder til den som har blitt utsatt for voldtekt. Videre skriver de at «materialet må sikres raskt» og at «politiet bør snarest få opplysninger om gjerningspersonens identitet».

Rettsmedisinske undersøkelser må nødvendigvis gjøres kort tid etter at overgrepet har funnet sted. I dag kan DNA-analyser gjennomføres på svært kort tid og i hastesaker kan svaret være klart i løpet av et døgn, i følge Folkehelseinstituttet.

Da gjenstår åsted og overgriperens identitet. Offeret vil i de fleste tilfeller være i stand til å peke ut et åsted. De aller fleste voldtekter og overgrep begås av en bekjent av offeret. I et fåtall av sakene er gjerningspersonen ukjent, akkurat som i andre voldssaker.

Feministisk initiativ ser ingen gode grunner til at politiet ikke skal innføre like frister i voldtektssaker som voldssaker. Vi håper på begrunnelser og svar fra politiet om dette.

Verdig vår tillit?

Hva så med holdningene – kan ofre for voldtekt stole på å bli møtt med forståelse og kompetanse fra politiet? I Bergensavisen 5. juli uttalte politioverbetjent Bente Liland følgende: «Man må ikke sette seg i en tilstand som gjør en sårbar for å bli utsatt for overgrep». Vi krever svar på om denne type holdninger, hvor ansvaret for å unngå et overgrep legges på offeret framfor overgriperen, er representativ for politiet i Hordaland.

Politiet skal beskytte oss og møte oss i sårbare situasjoner. Samfunnet er avhengig av at vi har tillit til politiet. Liland gjør seg ikke verdig vår tillit med et slikt utsagn.

Det samme gjelder i saken som ble kjent tidligere i år, hvor en ung gutt ble møtt med latterliggjøring etter å ha ringt inn og varslet et voldtektsforsøk. Utilstrekkelig opplæring, påberopte politibetjentene seg. Uegnet, kaller vi det.

Feministisk initiativ nekter å godta holdningene som kommer til uttrykk i disse to eksemplene. Slike holdninger skader – og de kommer fra dem som skal beskytte oss.

Nødvendig kompetanseheving

I valgprogrammet vårt tar vi til orde for et likestillingssenter, enten i kommunal eller fylkeskommunal regi. Likestillingssenteret skal ha ansvar for å heve kompetansen i likestillingsarbeid og antirasisme i alle offentlige instanser – politiet inkludert.

I dag får blant annet politiet tilbud om Rosa Kompetanse Justis, et undervisningstilbud utviklet av LLH, med sikte på at den enkelte politimann- og kvinne blir tryggere i møte med LHBT-personer og sørger for god ivaretagelse i møtet med politiet.

Vi ønsker et lignende undervisningstilbud med et interseksjonelt perspektiv på voldtekt og overgrep. Dette inkluderer voldtekt i nære relasjoner, voldtekt der offer og overgriper er av samme kjønn, voldtekt av LHBT-personer, voldtekt mot mennesker i prostitusjon, voldtekt av barn og ungdom, voldtekt av eldre, voldtekt av ofre med flyktning- eller asylsøkerstatus og voldtekt av mennesker med funksjonsvariasjoner.

Ta voldtekt på alvor!

Feministisk initiativ går til valg på en trygg og ansvarlig by. Frihet fra vold er en grunnleggende menneskerettighet. Vår misjon er å forebygge – kampen mot voldtekt begynner ikke på politistasjonen. Seksuell grensekunnskap må formidles på helsestasjonen, i barnehagen, i klasserommet og videre inn i voksenlivet.

Men når en voldtekt eller et overgrep faktisk har funnet sted krever vi at politiet tar voldtekt på alvor. Å innføre en 90 dagers behandlingsfrist kan være et steg på veien – samtidig som politiet tar en grundig titt på sine egne holdninger og praksis.

Se også Kripos´rapport om voldtektssituasjonen 2014, publisert i mars 2015.

Se også Riksadvokaten om straffesaksbehandling i politiet første tertial 2015.

0 comments
Submit comment