— Anette Basso

Flink og fattig

Akademisk utdanning gir unge dårlig økonomi. Well duuuh, tenker jeg, i det jeg ser overskriften på forskning.no og samtidig logger meg på nettbanken. Saken, med Universitas som kilde, forteller meg at utdanning lønner seg, men høyere utdanning gir liten gevinst på inntekt over et helt liv.

Det er et sårt tema. Jeg har bakgrunn fra den arbeidende klassen, et hjem med dårlig økonomi, foreldre i lavtlønnsjobber, familie på uføretrygd. Ingen pushet meg for å bli noe mer, noe bedre. Ingen sa “gjør leksene dine, velg riktig skolegang, velg et yrke som gjør at du slipper å slite deg ut, som gir deg økonomisk frihet”. Og det var i hvert fall ingen som sa “velg humanistiske fag på universitetet”.

Min kulturelle kapital (heisann Bourdieu) er relativt sterk. Den økonomiske not so much. Jeg tjener mindre enn de fleste jeg kjenner, mindre enn min søster som er frisør, mindre enn min kjæreste, som ikke har høyere utdanning. Det suger litt å være den som alltid er økonomisk underlegen. Men det er selvvalgt, og jeg er ikke fattig slik som overskriften sier, langt ifra. Jeg har det godt. Der er bare en skjevhet i forventninger, ønsker og realiteten.

Penger betyr lite for meg, det burde kanskje betydd mer. Men jeg ville aldri ha valgt bort universitetet (og studielånet). For meg var det den eneste riktige veien videre, jeg fortsatte med det jeg var flink til. Lese, lære, skrive, analysere. HF-fakultetet har gjort meg styrtrik. På kunnskap, på kritisk sans, på kunst, kultur, litteratur. Teorier som jeg har sett i praksis, som har endret måten jeg forstår verden og mennesker på.

Alt dette betaler ikke husleia alene. Det gir ikke rom for spontane turer til London eller Berlin, hybridbil, eller nye designputer fra Danmark. Årene som student og frilanser gjør meg ikke til en pensjonsvinner. Særlig som kvinne er det noe jeg har begynt å tenke på. Å jobbe i en liten bedrift i privat næringsliv gjør meg heller ikke til en brødvinner (ennå). Selvsagt finnes der humanister som tjener fett. Men jeg er ikke en av dem.

At jeg hele livet har snudd på krona, vaket på null, av og til i minus, at jeg aldri har hatt en BSU-konto – dette kunne vært annerledes om jeg hadde valgt et yrkesfag. Vi høyt utdannede, middelklassestrebende flinkiser i storbyleiligheter og dyre sko tenker ofte vel godt om oss selv, og livet vi lever. Vi ser tv-bilder fra “folk flest” sine hjem og ler av interiøret deres. Hadde vi sett bankkontoen og pensjonssparingen deres tror jeg tror jeg latteren hadde stilnet.

Jeg gir tusen tomler opp til alle som velger yrkesfag. Det er smart. Hvis du liker det. Fagbrev er den sikreste veien til arbeid og god lønn i ung alder, viser NIFU-undersøkelsen Universitas tar utgangspunkt i. Den friheten kan gi deg et godt liv, og jobben du gjør er viktig.

Mitt fag lå aldri i fingrene, men i hodet. Og jeg valgte med hjertet. Det betaler jeg for i dag. Men den prisen synes jeg er helt grei.

0 comments
Submit comment