— Anette Basso

Finansgrisen

Jeg er fryktelig lite opptatt av penger. Penger er et middel for å oppnå andre ting, som å ha det moro, bli mett og sørge for tak over hodet. Å ha penger i seg selv er av liten verdi for meg. Og jeg liker ikke tenke på penger.

Men noen ganger må man tenke på penger, og det skjer når man har lite av det. Da blir ting stress. Stress er det motsatte av moro.

Jeg har vokst opp med lite penger, og utdannet meg til høy kulturell fremfor økonomisk kapital. Jeg har ennå ikke landet en fulltidsjobb, og innser at jeg har for lite penger i forhold til månedlig forbruk. Jeg bor ikke billig, og ser frem mot en saftig restskatt. Sånt gjør meg litt stressa.

Kulturviteren har kommet frem til følgende regnestykke:

Tjene mer penger + bruke mindre penger = bedre økonomi = mindre stress = mer moro

Siste del av regnestykket er kan bli en utfordring. Hvordan få mer moro ut av å bruke mindre penger? Kan jeg finne på annen type moro enn å drikke opp pengene mine på Ujevnt og Garage? Bør jeg blokkere eBay? Skal jeg kutte ned på svart-strømpebukse-budsjettet? Forslag til billig og gratis moro mottas med takk.

Så var det første punkt om å tjene mer grunker, gelter, dollars. Jeg skriver jobbsøknader til fingrene blør over tastaturet, uten innertier så langt. Det i seg selv er grunn nok til å henge litt med hodet – INGEN VIL HA MEG JEG KAN INGENTING JEG ER VERDILØS OG HÅPLØS OG KOMMER TIL Å ENDE OPP DER JEG BLE FØDT (i arbeiderklassen).

Det er på de dårlige dagene. De bedre dagene er fulle av halvfulle glass, ingen problemer kun utfordringer, ideer og muligheter og inspirasjon og visjon og yolo hele veien til Sparebanken Møre. Ting er på gang, nye samarbeid og prosjekter henger passe løst i luften. Og jeg tror ærlig talt at hvis man sier “ja” mange nok ganger til ting så vil man få betalt for det, ikke bare i erfaring og god karma, men også i kalde harde ca$h. 

Jeg ønsker å være til nytte i en jobb sammen med smarte kolleger der jeg kan bruke hodet og gjøre det jeg kan, som er å skrive, analysere, formidle. Den er der ute, den jobben. Og den jobben vil gi meg en helt streit lønn som gjør livet litt enklere å leve. Litt mer moro og fremdeles tak over hodet. Mindre angst over vinduskonvolutter og rom for en ny Fred Perry-trøye i ny og ne. Kanskje til og med tre ukers sammenhengende ferie, jeg har hørt rykter om at det er vanlig.

Enn så lenge blir det resepsjonsjobbing, mer tunfisk fra boks og mindre øl fra importflaske. Det har jeg ikke vondt av.

PS. Ansett meg. CV’ en ligger her. 

0 comments
Submit comment