— Anette Basso

Archive
shopping

Å drepe noe eller noen er i utgangspunktet ikke noe positivt, men det gjør i alle fall parfymeprodusenten By Kilian. Killin´ it altså.

Eksklusivt, ekte og bærekraftig. By Kilian betegner seg som «eco-luxe». Når grunnleggeren heter Kilian Hennessy, som i den franske cognacen, er luksusvibbene helt ekte. Økodelen understøttes av strategien ved å velge gjenbrukbare flasker og sørge for en bærekraftig produksjon.

En av de tidlige parfymekolleksjonen skulle hinte til «the dark side of beauty» og «pleasures of the flesh» – By Kilian lager altså ikke parfymer for pyser. Beskrivelsene er taktile og sensuelle, duftene likeså. Like fullt er de moderne. Ingen fransk bestemor her i gården.

Disse parfymene koster en del $$$. Derfor har jeg bestilt små samples via luckyscent.com. Genialt opplegg! Nå har jeg testet ut to stykker, for knappe hundrelappen inkludert frakt. På bildet ser du også en tester av Escentric Molecules Molecule 01 og en av Comme des Garcons Wonderwood.

Processed with VSCOcam with f2 preset

«Smoke for the Soul» skulle visstnok lukte cannabis. Hasj har aldri vært mitt drug of choice, men det lukter uimotståelig. Denne parfymen dufter likevel mer av varme krydder og litt skog enn illegale droger. Deilig.

«Intoxicated» påkaller alt jeg liker. Kardemommen gjør seg gjeldende fra påføring og blander seg med kaffe, vanilje og kanel. Et hint av tobakk sørger for at lukten hinter til sene klubbkvelder mer enn søt bollebakst. Denne er så god at jeg skal spare til en flakong i full størrelse!

Tenker å teste ut Cruel Intentions og Liaisons Dangereuses neste gang. Eller kanskje Light My Fire?

Read More

Denne posten skal ikke handle overfladiske norske, kvinnelige artister og deres (u)ekthet som bevist av norske forskere. Dette er rett og slett ting som gjør godt for øyet, mitt øye i alle fall. Noe å titte på en tirsdag når resten av verden er grå, gal og grusom.

Et parfymeønske, et knippe skingirls fra den gang da, et soverom fylt av planter som ikke dør og noen  jæla fine kopper.




PS. I anledning min nyvunnede og overfladiske interesse for interiør og fine ting har jeg skaffet meg en Pinterest. Sjekk ut.

Read More

Når brukte du sist opp et plagg?

Regnbygen vrenger paraplyen min, og jeg stiller meg under nærmeste tak. Tilfeldigvis det utenfor en klesbutikk. Jeg går inn, rister den vindskjeve luggen på plass, og titter meg rundt. Har ikke vært her inne på noen måneder, og nå har de salg. Igjen.

Midtsesongsalg med gode tilbud. 50% avslag, 75% avslag – oioi! Legger paraplyen fra meg, blar gjennom salgsstativet. Denne var fin. Og denne.  Også så billig. Ser meg rundt. Vil. Ha. Alt.

Jeg dro hjem med uforrettet sak, og fortalte om hendelsen til min romkamerat. Hun kunne bekrefte det samme. Om det å gå inn i en butikk, kjenne pulsen slå hardere, å slå kloa i alle de fine tingene, nå, fort, prøve klærne, ta avgjørelsene – at det er mer stress enn gøy. Og at man ender opp med en variant av noe man allerede eier fra før av. Jeg blir flau bare av å skrive det høyt.

Hvor kommer denne trangen til å kjøpe noe nytt fra? I mitt tilfelle er det snakk om å vende vaner, og roten ligger kanskje i å ha vokst opp med å ha lite. Alltid mindre enn de andre. Jeg har en tese om at de som har minst ofte kjøper flest (billige) ting. Kvantitet over kvalitet all the way, det kjenner jeg fra min egen oppvekst.

Jeg har nevnt i forbifarten her på bloggen at jeg ville rette et kritisk blikk på mitt eget forbruk i løpet av 2014, basert både på dårlig økonomi, dårlig plass og større kunnskap. Særlig klær er billig i Norge, og har du litt kapital og bryr deg om å se bra ut er det lagt opp til en enorm forbruksfest.

Jeg har gradvis ryddet, byttet, kastet, solgt og donert bort store deler av garderoben min. Ved årsskiftet skrev jeg en liste over 10 ting som jeg så for meg at jeg både kom til å trenge og ønsket meg, av klær og sko. Disse tingene “får jeg lov” å kjøpe nytt i 2014. 

Et overkommelig mål for mange, og det har gått fint så langt. To ting på listen henger i skapet, begge kjøpt på nyttårssalg. Dødsfine ting, som skal få selskap av et par andre godbiter når jeg drar til Stockholm i påsken (hallå Fred Perry-butikken). Listen omfatter foreløpig ikke “nødvendigheter” som undertøy, sokker, hudpleie, sminke og liknende, men det har blitt mindre av alt dette også.

Irina Lee sier i sin Pecha Kucha-snakk at å bruke opp et plagg er et av de mest miljøvennlige tiltakene du kan gjøre i hverdagen. Hun gjennomførte en to år lang og ganske streng shoppestopp, og peker på muligheter for fornyelse gjennom byttekvelder og gaver. Se hennes nettside for mer info. #raust #inspirerende #viktig

Temaet er ikke grensesprengende, kanskje litt døllt, for noen litt misjonerende – slutt å kjøpe alle tingene, bli et bedre menneske liksom. Men tenk på det, spar miljøet, og deg selv for penger, plass, og hetetokter i prøverommene. Billigkjedene skjelver i polyesterbuksene.

Read More

Bøttehatten dør aldri (det argumenterte jeg for i juli i fjor, remember?). I år har den igjen fått nytt liv, blant annet hos danske Wood Wood og hos ymse Kong Oscars gate-baserte utelivstryner.

Sløy fashion. Wood Wood er inne på noe med denne kolleksjonen. Klærne får du forresten hos Lot 333 (i Kong Oscars gate, selvfølgelig).

Read More

…har aldri sett så bra ut.

Adidas altså. Synd jeg ga bort alle mine barndoms tracktops og flipflops til Fretex når jeg flyttet hjemmefra. Kanskje på tide å investere i noe nytt. Eventuelt brukt.

Bildene er hentet fra Yin & Yang, et kreativt byrå basert i London. De har på oppdrag fra adidas Originals mekket en lookbook kalt socksnslides – kanskje ikke så praktisk med tanke på årstid og vått terreng, men hey. Sommer kommer.

 

Read More

For et par uker tilbake ble jeg behørig bebrillet – jeg, som har syn som en ørn, en ugle, en hauk. Anledningen var en vennetjeneste for en av de mest spennende bedriftene i Bergen, brillefirmaet Kaibosh, som er det kuleste du kan ha på nesen.

Suksesshistorien fra Laksevåg kan du lese mer om her, og du har kanskje sett flere bergenstryner på Facebooksidene deres, alle iført Kaibosh sin design. Bergens mest velkledde kvinne Iben, også kjent som bloggeren Despite Color, tok med seg et utvalg av briller, og jeg valgte meg et par av de frekkeste – katteøyemodellen Oh Jackie. Skal man først leke brilleslange (brillekatt?) er det like greit å ta den helt ut.

Så da satt jeg der, i sofaen på kontoret til mine soon-to-be kolleger i Språkfolk (mer om dette neste uke!), og forsøkte posere. Jeg er ikke fan av å bli tatt bilde av. Jeg synes stort sett jeg ser rar ut. Men Iben er flink, og dette resultatet kan jeg leve med.

Etter fotoseansen snakket vi litt om klær og stil og mote og sånn, og jeg har uttalt meg etter beste evne i Kaibosh sin første Style Edit her. Jeg røper blant annet at jeg er på evig jakt etter den perfekte svarte strømpebuksen. Tips mottas med takk.

Kaibosh sine briller finner du blant annet på Lot 333 i Kong Oscars gate, og selvfølgelig på nettsidene deres. Både solbriller og briller med styrke, i en hel haug av ulike modeller til fine priser. Synd jeg har syn som en hauk, ugle, ørn, gjøk og ikke trenger det.

PS. Kaibosh er blant utstillerne på årets RAFF Designuke i Bergen, som starter neste uke.

Read More

Forrige uke fulgte jeg med fornøyelse med på en kortlivet diskusjon omkring mote, forbruk og Mette-Marit via Bergens Tidendes debattsider. HKH Mette-Marit fremheves med jevne mellomrom som en velkledd kvinne, sist av sosiolog og blogger Anne Vindedal Roald.

Hun forsvarer kronprinsessen mot dem som mener kronprinsessen setter et dårlig eksempel som etisk forbruker i det hun slenger vesker til 70.000 spenn over skulderen. Moteinteresse generelt er også overfladisk, lyder hylekoret. Som moteinteressert med fokus på vintage og motehistorie mente Roald at vi “heller se på hvilken sentral plass valg av klær har i de fleste menneskers liv” – og jeg mener hun er inne på noe.

Alle har på seg klær, i alle fall mesteparten av tiden, og noen bryr seg mer enn andre hva slags klær de bærer. Og basert på vår evne/vilje til å betale kjøper vi alle klær, noen oftere enn andre. Jeg har selv vært lidenskapelig oppslukt av moter og trender store deler av livet, jeg har jobbet med det, skrevet om det, slukt både fag- og populærlitteratur om emnet.

Jeg kan mye om mote – historikk, produksjon, uttrykk, alt i fra FILA til Schiaparelli. Men jeg har ikke lengre peiling på trender – interessen er borte. Pengene likeså. Å være trendy koster penger, og baserer seg på at du får en uforklarlig (?) lyst til å skifte ut innholdet i garderoben din stadig oftere.

Min formel har blitt seende sånn ut:

Mindre penger – sjeldnere shopping – færre klær – mer fornuftig bruk – konsekvent stilig!

Jævla kjedelig kanskje. Og jeg vet hvilke plagg/eiendeler jeg kommer til å anskaffe meg det neste halvåret (en crombie, en lysblå Merc Harrington, en mørkblå jeans i rådenim, en sort v-halsgenser i merinoull, x antall nettingstrømpebukser). Lite Prada å spore her til gards, men heller ikke mye Cubus. Se her, et bilde over mine siste innkjøp:

IMG_2900

Evig flinke Johanne Magnus stilte så spørsmålet – hvorfor kan ikke kronprinsessen heller gå i en bluse fra nettopp Cubus? Hadde ikke “vår egen” moteprinsesse satt et bedre eksempel for “sitt folk” dersom hun kombinerte sin Hermés-veske med en peplumtopp fra en billigkjede? Blogger og stylist Iben Bergstrøm fulgte opp med en oppfordring til Mette-Marit om å fronte mer norsk design, for å gjøre sitt eget forbruk mer rettferdig og mindre fremmedgjort fra “folk flest”.

Anyways. Jeg tipper MM sitter godt tilbakelent på tronen sin og følger debatten med avmålt interesse. Hva om vi heller vender blikket mot oss selv og vårt eget forbruk, non?

Ane i bloggkollektivet Maddam skrev en smart tekst om sin shoppestopp for en stund tilbake, sjekk ut saken for et par statistikker og hennes begrunnelse for hvorfor det kan være lurt å lukke lommeboken for nye kleskjøp. En annen variant av fornuftig forbruk er å shoppe i sitt eget klesskap – á la en 30×30-utfordring. Det dreier seg kort sagt om å velge ut 30 plagg og sette sammen 30 ulike antrekk, ett for hver dag i måneden. Intensjonen er å få deg til å sette pris på de tingene du faktisk allerede eier. En intensjon jeg applauderer.

Det kan koste å være kar. Det koster garantert å være kongelig. La nå Mette-Marit ha sin Prada i fred og ta heller en titt i ditt eget klesskap. Har du plagg der som du ikke har brukt, la oss si, de siste fire månedene? Eier du klær du faktisk aldri har brukt? Hvilke plagg føler du deg aller finest i? Hvor mange par Adidas Gazelle trenger du eeegentlig? Skulle du ikke ønske at du bare kunne gå naken på en sandstrand og drikke draaaanks fra kokosnøtter i solnedgangen? Det skulle jeg. Men nå er det salg på fredperry.com. Just sayin’.

PS. Republikk nå.

Read More

London er et shoppingmekka, eventuelt et helvette når du ikke har så mye penger å bruke. Jeg svidde av mine pund på dette:

IMG_2004

Sminke, sprit og ting som lukter godt – hva mer trenger man? Spicebomb fra Viktor & Rolf er egentlig en herreduft, men er såpass androgyn og god i stilen at jeg ikke bryr meg om sånt. Billigmerket Sleek lager bra sminke til latterlig lave priser, og jeg hadde lest meg opp på at øyenskyggene og blush´en var verdt å sjekke ut. Clinique´s Chubby Sticks er kommet i en Intense-versjon, med maks farge og fukt for leppene. Muji er stedet for ting og tang til hus og hjem i sober japansk design. Duftlys (hallo, det ene lukter peis!), en dings til å ha kremer i når jeg er på reise, samt nye sokker fikk bli med i bagasjen hjem. Tanqueray er gin, and gin is good for you.

IMG_2011

Ny skjorte og cardigan fra Fred Perry – turens kjappeste kjøp, unnagjort på fem minutter i den lille butikken deres like ved legendariske Carnaby Street.

IMG_2010

Endelig et par nye Adidas Samba (som jeg smatt rett på bena etter å ha gått langt og lenge i Covent Garden), og en t-shirt fra Booze & Glory. Veldig tøff, akkurat som bandet.

Read More