— Anette Basso

Archive
kulturvern

…går det bra. I et slags post-bursdagsfeiring-og-Malakoff-festival-yolofest-vakuum har jeg sittet på jobb og stirret inn i en dataskjerm i cirka seks timer nå. Klikker meg inn på saker om Den Dagen for to år siden, og mangler ord. Da lar jeg heller andre få bruke sine ord til fornuftige ting, og disse tre får tommelen opp i dag:

– Ali Esbati fra Manifest Analyse skriver om hvordan samfunnsdebatten etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya har utviklet seg her til lands, og er inne på noe. Poenget han har med “de talende klassenes” forhold til ytringsfrihet og hvor grensene for det som er akseptabelt skal gå bør tas til etterretning:

Här finns ett slags systemfel, som har att göra med självförståelsen i de talande klasserna. De har positioner varifrån det offentliga samtalet kan behandlas som en pikant sällskapslek, inte som en arena där verkliga livsvillkor står på spel. Där det pågår en ständig dragkamp om var gränserna för det acceptabla ska dras – inte juridiskt, men socialt.

Man behøver ikke være enig i alt (og han møter motbør fra de som mener at debattklimaet er blitt åpnere og bedre de siste årene), men jeg synes det er mycket bra skrevet. Tanken på at denne mannen bak blant annet denne kronikken har muligheter for en ministerpost fra høsten av gjør meg oppriktig bekymret. Husk å bruke stemmeretten you guys.

Anne Enger minner Hadia Tajik på at kultur-Norge bygges nedenfra. Demokratiske lavterskeltilbud landet over i form av biblioteker, kulturskoler og fritidsklubber ER viktig, og utgjør en grunnmur for at alle de nye kulturbyggene i Norge faktisk tas i bruk og fylles i fremtiden. Kultur-Norge er ikke bare bykultur og signalbygg. Igjen et fornuftig klasseperspektiv mellom linjene her…

Jeg og mange med meg venter forøvrig i spenning på at Kulturløftet III legges frem nå i august. For Norges Kulturvernforbund, som jeg tidvis engasjerer meg i, fylles ventetiden med forberedelser til Kulturminnedagene i september. Temaet for markeringen i år er “Historiens kvinner og menn – deltakelse, fellesskap og handling” –  følg med på hvordan kulturvernsorganisasjoner og annen frivillig kultur og museer i din kommune skal markerer disse deeeeilige dagene her.

Undreverset har som alltid smarte betraktinger å by på, denne gang er det pungdyret Mads Larsen som blir analysert/får gjennomgå. Eller rettere sagt de holdningene han har til kvinner, sex og sjekkekultur som han ble berømt for gjennom det litterære mesterverket Pornopung, hvis filmatisering går på kino akkurat nå.

Jeg har lest Pornopung jeg. Og jeg tror det var omtrent på det tidspunktet jeg begynte å gå med en button der det sto “Feminist? Ja visst!”.

Ha en fin mandag da du. Her har du en fluffy okse:

Read More

I går deltok jeg på Christiekonferansen, som i regi av UiB har blitt en av Norges viktigste møteplasser mellom akademia og samfunn. I forkant utlyste UiB, Bergens Tidende og Studentersamfunnet en skrivekonkurranse for studenter der de etterlyste bidrag omkring kunnskap. Jeg tok oppfordringen, selv om jeg ikke lenger er student. Dette er teksten jeg sendte inn, premiert med en invitasjon til det som ble en enormt lærerik dag.

Alt kan googles, skriver kulturredaktør Hilde Sandvik. For en som vokste opp i et hjem uten leksikon har internett vært enormt viktig for min personlige kunnskapervervelse. Hver dag lærer jeg noe nytt, enten i form av aktuelle kronikker i nettavisene, nye låter og utgivelser fra ukjente artister, eller middagsoppskrifter. Mer eller mindre nyttig kunnskap funnet på nett kan være utgangpunkt for handling. Det øynene leser på skjerm kan hendene skape foran komfyren.

Oppskrifter på det meste kan finnes få tastetrykk unna, men enkelte ting kan vanskelig læres ved å kun lese om det. Kanskje kan kunnskapen ikke formuleres i ord, men gjennom handling og håndverk. Handlingsbåren kunnskap defineres fra offisielt hold som et

“kunnskapsfelt der de praktiske ferdighetene utgjør hovedgrunnlaget og de må ofte erverves gjennom samhandling mellom mester og elev over lang tid”

Å lære nye ferdigheter er en prosess som skjer sammen med andre. Du kan ikke lære deg å sykle uten å sitte på en sykkel. En wiki-artikkel om svømming hjelper deg fint lite på dypt vann. Språk læres gjennom å stotre seg frem til kombinasjoner av bokstaver og lyder.

Handlingsbåren kunnskap handler om å prøve, herme, lære, snekre, strikke og smake seg til kunnskap, i fellesskap. Tradisjoner over generasjoner – det tar tid, det krever tålmodighet, og den forsvinner hvis ikke tradisjonsbærerne har noen å videreformidle kunnskapen til.

Folk og fag

Som kulturviter har jeg bakgrunn fra et fagmiljø som er svært opptatt av tradisjon og kulturarv. På Høyden studerer vi blant annet folkloristikk, kulturarvspolitikk og tradisjonsmat, formidlet av forskere som ofte selv praktiserer den kunnskapen de lever av å skrive om.  Kulturvitenskapens teoretiske pensum er i så måte med på å videreføre handlingsbåren kunnskap.

Grunnlaget er likevel den primære praksisen som gjøres der ute. Håndverk som går i arv fra generasjon til generasjon, fra båtbygging til bunadssøm. Learning by doing, på godt norsk. Når jeg var liten bakte min mor brød hver uke. Saftige, luftige grovbrød. I et innfall om nybakt brød til lunsj ringte jeg henne for å spørre om oppskriften. Hun dro på det, nja, en dæsj med det, en håndfull dette. Hvor mye vann? Nei, til deigen føltes riktig. Det endte med butikkbrød den dagen. Hvordan kan jeg vite når deigen føles riktig? Oppskriften ligger i hendene, ikke ingrediensene. Den tause kunnskapen nådde ikke frem per telefon.

Bevaring og bruk

Norges materielle og immaterielle kulturarv beskyttes og praktiseres aktivt på frivillig basis av tusenvis av medlemmer i organisasjonene under Norges Kulturvernforbund. I våre rekker finnes interesserte amatører så vel som erfarne tradisjonsbærere. Asbjørnsen og Moes eventyr er en del av vår kulturarv som formidles gjennom utgivelser fra Norsk Folkeminnelag, og som benyttes både i barneskolen og i kulturforskning. Norges Husflidslag gjennomfører over 55.000 studietimer i husflid hvert år, Forbundet Kysten fremmer bevaring og bruk av tradisjonelle fartøyer og kystmiljø, og Norsk Kulturarv rydder kulturminner og har som slagord “vern gjennom bruk”.

Som medlem av en kulturvernsorganisasjon får man et nettverk av andre som deler interesser, ferdigheter og kunnskap. Som kanskje ikke kan googles, men læres gjennom handling.

Å holde løfter

Kulturvernforbundet lover å videreføre den tause og handlingsbårne kunnskapen gjennom aktiviteter over hele landet. For oss var momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner et svært viktig tiltak gjennom Kulturløftet II. Kulturdepartementet ønsker nå innspill til neste Kulturløfte, og jeg håper vi blir hørt på ønsket om bedre rammevilkår for kulturvernsorganisasjonene. En fast og hensiktsmessig departementstilknytning og grunnstøtte til alle 21 organisasjoner vil gjøre det enklere å bruke tiden på å verne kultur fremfor å innkalle til møter, søke penger og snu på kroner i alle lokallag.

Vår kapital er frivilligheten, vår kompetanse er kulturvern, og vi vil formidle kunnskap om når deigen føles riktig, i samarbeid med blant andre landets museer og andre frivillige organisasjoner. Vi vil også lære mer om hvordan vi kan arbeide med å digitalisere kulturarven vi er opptatt av å bevare, og sørge for at tradisjoner formidles på nye måter til nye generasjoner. Og min mor skal lære meg å bake brød.

Read More

ladyfest

I morgen er det 8. mars og kvinnedag, og jeg har sagt ja til å være dj på Ladyfest på Landmark. Arrangementet er en feministfest av de sjeldne åpent for alle, og sjølvaste Sandra Kolstad skal både opptre med et bestillingsverk og spille plater i etterkant, sammen med FETT´s debattredaktør Charlotte Myrbråten. To kvinner som jeg har massiv respekt for.

Min første tanke var “oi så stas å bli spurt!” før “UÆH jeg kan jo ikke å dj´e!!!”. Som person er jeg i utgangspunktet ikke så veldig tøff i trynet. Jeg unngår gjerne å gjøre ting jeg ikke kan eller aldri har gjort før med mindre jeg vet jeg behersker det. Alle vonde barndomsminner er stort sett knyttet til opplevelser av å ikke mestre noe, av å tabbe seg ut. Rødmen, klumpen i magen, følelsen av å helst ville synke i jorden. Totally Knausgård vol. 3 type greier.

Etterhvert som jeg er blitt mer voksen og trygg på meg selv har den usikre jenta måttet skygge unna for hun som helst vil oppleve alt og ikke gå glipp av muligheter for både moro og læring. Jeg har lekt dj et par ganger før, og hatt det dritgøy. Jeg har også sagt ja til å sitte i et debattpanel under Kulturvernkonferansen i Oslo neste helg, foran en forsamling av smarte og erfarne kulturvernere. Jeg vet jeg har både god musikksmak og gode poenger om formidling av kulturvern og kulturarv.

Stemmerettsjubileet, som jeg har skrevet om flere ganger her på bloggen, handler om likestilling og representasjon. Det er visstnok en jentegreie å ikke åpne kjeften eller stille opp før man vet at man har kontroll over situasjonen, noe som reflekterer seg i antall kvinner som er representerte i debatter og aktualitetsprogrammer. Det er for eksempel lettere å få en mannlig akademiker til å uttale seg enn en kvinnelig, og det er synd.

Ta helst ordet først, og skap mulighetene selv. Men si i det minste ja når noen spør, og grip sjansene som byr seg. Represent jente! Si ja! (Og kom på Ladyfest på Landmark på fredag!)

Read More

Jeg har endelig betalt NRK-lisensen, og det med glede. Jeg er rimelig hekta og begeistret over “Hvem tror du at du er?“, serien der norske kjendiser graver i familiehistorien ved hjelp av arkivarer landet rundt. Som en konsekvens av serien opplever en av Norges Kulturvernforbunds største organisasjoner DIS Norge stor pågang av interesserte som lurer på hvor oldemor egentlig kom fra, og om der er noen skjulte og saftige skandaler i nær og fjern slekt. Alle har et opphav, enten om det er i Bergen, Norge eller en annen kant av verden. Ergo folkelig appell. Dagsavisen hadde en finfin reportasje om jakten på røtter nå i helgen som var, sjekk ut.

Min egen familiehistorie var utgangspunkt for masterprosjektet jeg fullførte før jul. Jeg hadde lenge vært nysgjerrig på min farfars kvenske bakgrunn, som han aldri fortalte noe om videre til barn og barnebarn. Min favorittepisode er da selvsagt den hvor Eivind Hellstrøm møter professor Einar Niemi og går fra å ha samisk opphav til kvensk på få minutter. Min farfar ble selv født i Finnmark i 1929, og på den tiden var det ikke så fett å være kven eller same i Norge. Fornorskningspolitikken er ikke et pent kapittel i Norges historie, foråsirresånn.

Å drive halvsentimental slektsforskning var åpenbart ikke grunnlag for å skrive en masteroppgave, men det lå som en underliggende motivasjon, og jeg lærte mer om hans liv (og mitt eget) gjennom å forske på kvensk identitetsoppfatning og kultur. Røtter og føtter og alt det der. Her står jeg forøvrig på en bergknaus i Vadsø en sen sommerkveld og speider ettertenksomt ut i havet og inn i fortiden:

DSC_0965

En i slekten har gjort litt mer grundig research i vår finskættede familiehistorie,og dokumentert Basso´ene flere hundre år tilbake. Alt vi sitter igjen med er årstall, stedene de blir født, stedene de dør. Man aner konturen av mer eller mindre dramatiske fortellinger, om vandring over landegrenser, tallrike familier, navneendring, og mye barnedød. Sånt som hadde gjort seg på tv.

Som regel er det mindre dramatisk enn som så. I min slekt har de fleste levd små arbeiderklasseliv i Nord-Norge og på Sunnmøre. Et par løsunger kanskje, men ingen store bragder eller Eidsvollsmenn eller mordere. Tror jeg. Jeg vet jo ikke. Derfor snuser jeg på tanken om DIS Norges nybegynnerkurs på Kronstad Hovedgård 27. februar her i Bergen, åpent for alle interesserte. Generelle tips for nysgjerrige nybegynnere finnes forøvrig her.

Read More

…debattinnlegg i en riksavis! Barnlig glede over å mene noe, på ordentlig, på trykk i Aftenposten. En søt liten sak om Stemmerettsjubileet, med utgangspunkt i innlegget litt lenger ned på siden her.

Mvh kulturviter og kulturverner Basso.

IMG_1594

Read More