— Anette Basso

Archive
kulturhappenings

Hvorfor er vi deprimerte? All My Dreams Come True er et overflødighetshorn av et stykke, om lykke, om Weltschmerz, om lengsel etter å fylles av noe. Om selvpisking og Disney, om selvfølelsen som stuper og drømmer som brister, om eventyr og virkelighet. Om kropper som ikke passer inn, om håpløshet, vekst og lykkepiller.

Frihet, rikdom, skjønnhet, dop – hva er Det vi begjærer, trenger, ønsker oss?

Jeg kan ikke føle noe, gjentar den mannlige hovedrollen. Hva må til? Drøyere virkemidler, overdrivelser, blod, vold, en kortvokst Supermann som crowdsurfer gjennom publikum?

Mange spørsmål. Se stykket. Jeg lover deg en god latter, som noen gang sitter litt fast i halsen. En vill dansescene, og mennesker som du sjelden ser representerte på teaterscenen (og ellers i samfunnet). Farger, effekter, fantasi og kapitalismekritikk. I dag og i morgen på Den Nationale Scene.

Og hei, som en bonus – en dødsfet låt om det å ikke føle noe:

Read More

…stor dansekunst. Dansekompaniet Carte Blanche har aldri skuffet meg, og gjorde det heller ikke i går, da A Collection of Short Stories ble fremført på Studio Bergen.

Jeg visste lite på forhånd, annet enn at forestillingen viser små, personlige historier for hver danser i kompaniet. Men det er samspillet som slår meg. Hvordan danserne lener seg på hverandre, om dominans, kjærlighet, å bli sammenflettet, dratt i, om styrke og svakhet. Herrefred så sterke og vakre dansere disse folkene er.

Rommet fungerte flott (stas å sitte så tett innpå), og musikken (smått technoaktig til tider, tungt og stilig) likeså. Og lyset!

Bildene har jeg lånt fra Festspillene og fotograf Thor Brødreskift, og du har selv sjansen til å se forestillingen et stykke ut i neste uke. Gjør det, og bli med i feiringen av kompaniets 25-årsjubileum.

Read More

I kveld: Pearl of Scandinavia på Den Nationale Scene. Jeg ble lokket av terrortematikk, en kjekk dansk skuespiller, en skrekkfilmmanusforfatter og Lars Vaular. Sistnevnte har laget musikk til teaterstykket, og her har du en musikkvideo til låten Alt Går Etter Planen:

Stykket viser en terrorist, en justisminister og en sikkerhetsvakt, i tre ulike scenarioer av en terrorhandling ombord på danskebåten. Min anmeldelse? Bra. Et spennende drama, med en grunnidé som som lett kunne ha funket som et nordisk-noir tv-drama. Effektiv setting og gode skuespillere, og passer fint for publikum som ellers ikke ferdes så mye på teateret. Intenst og kult.

Read More

I år har jeg fått gleden av være offisiell blogger for Festspillene i Bergen. Det er stas. Og gøy.

Følg med for oppdateringer – i kveld skal jeg se urpremieren på Kardemomyang, der en musikkskole fra Nord-Korea leverer sine tolkninger av Egners kjente viser fra Kardemomme by. Kunstner og regissør Morten Traavik pleier ikke sky kontorverser (noen som husker Miss Landmine?), og kjenner trolig det lukkede landet laaangt der borte bedre enn de fleste nordmenn. Jeg er spent.

Og du, er du som meg ennå ikke fylt 30 år så betaler du maks 150 kroner på alle forestillingene under Festspilllene. Hva med Pearl of Scandinavia i morgen, sammen med undertegnede?

Husk også gatefesten i Skostredet på lørdag – dette er den beste tiden i året i Bergen!

Read More

Neste uke braker by:Larm løs, her er artistene jeg håper jeg får sett og hørt i løpet av tre travle konsertdager:

TORSDAG

Hjerteslag, Lower, Haust og Dark Times  – Svart Samtid-event på Deichmanske Grünerløkka

Lust For Youth (se video) – torsdag 22.30 på Stratos

Hjerteslag – 00.00 på Gamla

James Murphy dj-set – 01.00 på Kulturhuset

Linkoban – torsdag 02.00 i P3-Annex

FREDAG

Vilde Tuv – 20.30 på Rockefeller

Lovelovelove – 20.30 på Revolver

Hjerteslag – 21.30 på Revolver

Lower – 22.30 på Revolver

Girl Army – 23.30 på Revolver

Jenny Wilson – 00.00 på Sentrum Scene

Hanne Kolstø – 00.30 i Wimp-teltet

ceo dj-set – 01.00 på Kulturhuset

Beastmilk (se video) – 01.30 i Wimp-teltet

LØRDAG

Zhala (se video) – 20.30 på Rockefeller

Vilde Tuv – 21.00 i P3-annex

Kaja Gunnufsen – 21.30 på Herr Nilsen

Oskar Linnros – 21.30 i Wimp-teltet

Baby In Vain – 22.00 på Mono

Deathcrush – 23.30 i Wimp-teltet

Yoguttene – 01.00 på John Dee

– Oskar Linnros eller Kaja Gunnufsen? Kaja kan jeg helt sikkert se i Bergen på et eller annet tidspunkt.
– Lite hiphop? Ja. Sorry.
– Fredagen. Herregud. Red Bull til alle måltider og fornuftig fottøy.
– Hvor lenge skal ceo dj´e på fredag? Lenge nok til at jeg rekker innom etter Beastmilk? Beastmilk er viktigst av alt.
– Vilde Tuv eller Lovelovelove på fredag? Vilde står også i skvis på lørdagen. Vilde er viktig hun og. Men jeg har sett henne før, senest sist uke, og ser henne garantert igjen.
– Kan noen love meg fint vær? Dvs. ikke storm og regn? Da blir jeg så stygg på håret.
– Hvor går veien etter Yoguttene på lørdag? Noen feeete fester rundtomkring eller? Kløbbing og ravez og sånn? Hit me on my beeper.

Read More

Denne uken savner jeg å være en del av Studentradioen i Bergen. Phonofestivalen er i gang, og jeg kan føle forventningene helt fra radiolokalene i tredje etasje på Studentsenteret og hit hvor jeg sitter, med sår hals og sløret blikk.

Phono er i år mer skjerpet, mindre all-over-da-place når det kommer til sjangre – personlig savner jeg punk- og hardcore på programmet, men det er ikke sikkert at det er så mange andre som gjør det. Phono er en klubbfestival for små scener, satt på Kvarteret, for et publikum hovedsakelig bestående av studenter.

I år har jeg kun hørt om en håndfull av artistene. Det er greit at Phono er “smalt”, at de presenterer artister som kanskje ikke så mange har hørt om. Det beste med Phono alle de årene jeg har vært publikum har vært å nettopp snuble over noe nytt, noe jeg aldri hadde betalt meg inn andre steder for å sjekke ut.

Folk i SRIB har nemlig god musikksmak. Jeg stoler på at Phono gir meg noe jeg ikke visste jeg ville like, og er spent på Bombino, Reptile Youth, Girls Names og Kaja Gunnufsen (omtale av alle artistene her).

Det jeg derimot vet jeg kommer til å like er Makthaverskan, en av de sterkeste bookingene i år. Jeg elsker elsker elsker dette svenske popbandet, har blogget om dem tidligere, og GJETT HVA! Det eminente punkeprogrammet Gorilla skal ha livesending fredag kl. 1800 i Stjernesalen, der både jeg OG Makthaverskan skal være med. Sleng på plateboss Admir og verdens peneste pønkete popband Hjerteslag – åh, vis nåde, begeret er fullt, jeg renner over!

Det skal snakkes en del om Phono, små plateselskaper og Livet Sånn Generelt, og spilles masse bra musikk. Jeg lover å ta på meg mitt fineste radiofjes, og trosser sår hals for å spre gode vibber over eteren og i lokalet. Makthaverskan spiller kl. 23.30 samme kveld.

Andre høydare utenom konsertprogrammet:

– kunstutstilling ved festivalkunstner Simen Langeland. Seriøst, han er veldig inne på noe. Noe veldig rart, men veldig bra. Anders Røkkum stiller også ut, han lager innforjævlig fin og mørk illustrasjon- og tegnekunst, sjekk ut tumblr’en hans.

– SRIB rydder CD-hyllene, og gir bort hele platesamlingen sin gratis lørdag mellom 14-17. Sikkert mye drit, men også en hel del gull (samt et par utvalgte kredpakker)

– Musikkmagasinet ENO lager musikkmagasinradio hver kveld i Teglverket fra kl. 1945. Smarte folk.

Sjekk ut det snasne lommeprogrammet – jeg gleder meg til å være både deltaker og publikum, og henge med en haug gamle radiokjente. God Phono!

Read More

I dag skjer to ting som jeg synes folk skal sjekke ut. I to forskjellige byer til og med. Denne bloggen har nemlig slikt et bredt geografisk nedslagsfelt (har fått meg Google Analytics da vettu, og ble positivt overrasket).

I verdens vakreste by fyller et av de triveligste vannhullene fem år, og partydyrene hos Elefanten har invitert meg og Andreas til å styre musikken på bursdagsfesten deres! Kom tidlig, og få med deg de kjekke guttene i Berlingo. Det er mitt tips.

Til info: Anette Basso + Andreas Christiansen = A.C.A.B. Vi spiller pop, punk, ska, new wave og alt annet som er fett, og DU kan hyre oss inn til å spille på din bursdagsfest/pub/klubb når som helst. Gjerne på en kveld der jeg ikke skal stå opp kl 07.00 morgenen etter, men hey, hva gjør man ikke for Den Gode Stemningen.

Vi forflytter oss litt lenger sør i landet, til Kristiansand, hvor Hjerteslag skal spille konsert på Trashpop på Pir 6. De spiller pønkete pop, og er sammen med Vilde Tuv det beste fra Bergen akkurat nå.

Følg med på begge disse fremover, they gonna be huge yo. Du hørte det her (nesten) først. Og til dere i bibelbyen (og i Oslo, hvor Hjerteslag også spiller fredag kveld): stikk på konsert og bli forelsket.

Read More

– Det var vel ikke helt det eg hadde forventet.

Utsagnet kom fra mann (50-ish) etter at tre runder med taktfast applaus og begeistrede utrop hadde lagt seg i Logen Teater i går kveld. Siste fremvisning av Origin of Species hadde trukket fullt hus, og jeg vil påstå at det kommende publikum i København med rette kan jekke opp sine egne forventninger til stykket, som handler om Darwins oppdagelser og teori om artenes opprinnelse.

Jo Strømgren Kompani er et navn jeg pleier å stole på at leverer ting jeg liker, og i likhet med Carte Blanche ser jeg det som en garantist for kvalitet innenfor dans og teater. Under Festspillene og ellers forsøker jeg å få med meg så mye som mulig av danseforestillinger. Dans kan få meg til å begynne å grine, bli gira, fullstendig oppslukt, av rytmen, kroppene, musikken, svetten.

Kanskje er det min bakgrunn fra jazzballett som fremdeles sitter i, en hobby jeg forøvrig la på hylla når jeg fylte femten. Kroppen var keitete og rar og tynn og alle de andre jentene hadde en schwung over hoftene som jeg aldri fikk til. Jeg klarte ikke engang å fylle ut en jazzbukse. Dette skulle endre seg. Hello ass. I love you.

Origin of Species var mer, bedre, rarere enn jeg hadde forventet, og jeg lo høylytt opptil flere ganger. Jeg var i utgangspunktet i latterlig godt humør etter en latterlig bra lørdag i verdens beste by. Det som møtte meg på Logens lille scene var et overflødighetshorn av et teater/dansestykke, fylt av digresjoner, energi, humor, levert av Mungo Park Companys danske skuespillere – tre svette menn i til tider bare trusa. “I´m fit”. Mhm.

Bak humoren og dansen lå likefullt en tankevekkende påminnelse om hvor revolusjonerende og radikal darwinismen var, i møtet med et grunnleggende religiøst verdensbilde. Naturlig utvalg og “survival of the fittest” kan også være en ganske skummel tanke og utnyttes av ulike interesser, noe Jo Strømgren også lykkes i å få frem på snedigseriøst vis.

I all sin quirky burleskhet var kanskje ikke helt det en del av kjernepublikummet på noen-og-femti hadde forventet. Men likefullt en solid (dar)win. Høhø.

Read More

Som nevnt åpnet Festspillutstillingen i dag, signert Gardar Eide Einarsson. I det jeg og min midt-på-treet kunstinteresserte venn ankom Bergen Kunsthall var forsamlingen i ferd med å løses opp. “Festspillene er i gang og det er fremdeles vernissasjevin igjen” kom det tørt fra min sidemann.

Min korte karriere som kunstkritiker var stort sett basert på å lese Tommy Olsson-tekster i Morgenbladet parallelt med 30 studiepoeng i nyere kunsthistorie (jeg siterte Kristian Skylstad fra en privat samtale på Underskog i en eksamensoppgave, og fikk en B). Mer trengte du beviselig ikke for å bli kunstredaktør i Natt & Dag dengang.

Nå er mye glemt og jeg går ikke så ofte på kunstutstillinger som før. Festspillutstillingen er en av de jeg alltid pleier å få med meg. Børre Sæthre i 2007 er en av de aller beste kunstopplevelsene jeg har hatt noen gang. Husker dere denne?

Årets utstilling bærer tittelen Versuchsstation des Weltuntergangs. Noe er nevnt om å lete etter sammenhenger, konspirasjoner. Vel. Det første jeg så var Abbath:

IMG_2648

Gardar Eide Abbathsson? Fan av Immortal, metalbandet fra Os? Som skal spille på Verftet under Bergenfest sitt LOUD-arrangement 15. juni? Min tanke er fri. Men altså:

IMG_2649

“Jeg merker at jeg synes dette er veldig kult”, hvisket jeg til min sidemann. Gardar Eide Einarssons festspillutstilling når i mine øyne ikke helt opp til Sæthres, men begge er kule typer, med dønn ro på popkulturelle referanser. Jeg liker at kunst skal være kult. Så enkel er jeg. Blod, sex, død, vold, musikk. Jeg liker kunst som trigger mine egne referanser. Derfor liker jeg også årets Festspillutstilling. Kult. Enkelt og greit.

IMG_2652

IMG_2656

Read More

Ah. Festspillfølelsen. Der byen koker av musikk, kunst og generelt høykulturelt gjøgleri. Som om byen klør på en god måte.

I går åpnet Festspillene 2013, sammen med Nattjazzen. Jeg var på jobb i en hotellresepsjon og har du i mente at også Bon Jovi spilte i Bergen i går kan du ane at det var en noget hektisk dag i overnattingsbransjen. Salongberusede festspillere i sin beste alder, og denimkledde rogalendinger som var “græli goe i gassen” allerede kl. 15.

Da jeg gikk fra jobb kl. 23.15 nærmet en av mine må-se-punkter i programmet seg slutten, men heldigvis for meg (og deg) kan Murmuration oppleves også i kveld kl. 22.30 på Festplassen. Som en del av uteprogrammet er det gratis og tilgjengelig for alle – multimediashow med opplyste minihelikoptre til folket!

Jeg er svak for alle kombinasjoner av pulserende musikk og blinkende lys, og håper på at Murmuration kiler meg på de riktige stedene. Eventuelt at Gardar Eide Einarsson, som er årets festspillkunstner med åpning i Bergen Kunsthall kl. 13.00 i dag, gjør det.

Read More

Denne uken går Bergen Pride – Regnbuedagene av stabelen. Gay er okei og streit er greit – feiring med regnbueflagg kjenner ingen begrensninger. Et lite skår i festivalgleden kom likevel under åpningen og gudstjenesten i Johanneskirken i går kveld, som ble avbrutt av en hatefull prest med fossile holdninger. Grei men trist påminnelse til hvorfor vi trenger å offentlig farge byen vår i regnbuens farger med bred pensel en gang i blant.

For de som ikke føler seg helt stødig i homosjargong har LLH en grei innføring i de ulike begrepene knyttet til kjønn og seksuell orientering på sine hjemmesider. Homo, queer, transperson, kjønnsnøytrale pronomen – info som er greit å ha i bakhodet, ikke bare for journalister som skriver om lhbt-relaterte ting men også for oss andre. Språk er makt vet du.

Den som føler seg inspirert til å feire og markere sin støtte for alle skeive sjeler der ute kan sjekke ut programmet på Regnbuedagenes hjemmesider. Sideprogrammet Skråblikk på Litteraturhuset viser filmer hele uka, verdt å nevne er NRK-dokumentaren om Kim Friele som ble vist for første gang for 40 år siden, altså året etter at homofili ble avkriminalisert her til lands i 1972. Hvor mye har skjedd siden den gang? Hvordan er ståa for lhbt-folk i andre deler av verden?

Ellers er det kurs i japansk bondage på Fincken (ganske stilig), foredrag om homohets i idretten (veldig ustilig, slutt med det, hetsing altså), og stor parade torsdag kl. 1300.

Så blås støvet av Tegan and Sara-platene dine, dans litt foran speilet til Pet Shop Boys, kanaliser din indre Freddie Mercury i drag og tenk på at I Want To Break Free var en såpass kontroversiell video at den ble bannet fra MTV i sin tid. (Dessuten er det også skeiv uke på Paradise Hotel!)

Read More

ladyfest

I morgen er det 8. mars og kvinnedag, og jeg har sagt ja til å være dj på Ladyfest på Landmark. Arrangementet er en feministfest av de sjeldne åpent for alle, og sjølvaste Sandra Kolstad skal både opptre med et bestillingsverk og spille plater i etterkant, sammen med FETT´s debattredaktør Charlotte Myrbråten. To kvinner som jeg har massiv respekt for.

Min første tanke var “oi så stas å bli spurt!” før “UÆH jeg kan jo ikke å dj´e!!!”. Som person er jeg i utgangspunktet ikke så veldig tøff i trynet. Jeg unngår gjerne å gjøre ting jeg ikke kan eller aldri har gjort før med mindre jeg vet jeg behersker det. Alle vonde barndomsminner er stort sett knyttet til opplevelser av å ikke mestre noe, av å tabbe seg ut. Rødmen, klumpen i magen, følelsen av å helst ville synke i jorden. Totally Knausgård vol. 3 type greier.

Etterhvert som jeg er blitt mer voksen og trygg på meg selv har den usikre jenta måttet skygge unna for hun som helst vil oppleve alt og ikke gå glipp av muligheter for både moro og læring. Jeg har lekt dj et par ganger før, og hatt det dritgøy. Jeg har også sagt ja til å sitte i et debattpanel under Kulturvernkonferansen i Oslo neste helg, foran en forsamling av smarte og erfarne kulturvernere. Jeg vet jeg har både god musikksmak og gode poenger om formidling av kulturvern og kulturarv.

Stemmerettsjubileet, som jeg har skrevet om flere ganger her på bloggen, handler om likestilling og representasjon. Det er visstnok en jentegreie å ikke åpne kjeften eller stille opp før man vet at man har kontroll over situasjonen, noe som reflekterer seg i antall kvinner som er representerte i debatter og aktualitetsprogrammer. Det er for eksempel lettere å få en mannlig akademiker til å uttale seg enn en kvinnelig, og det er synd.

Ta helst ordet først, og skap mulighetene selv. Men si i det minste ja når noen spør, og grip sjansene som byr seg. Represent jente! Si ja! (Og kom på Ladyfest på Landmark på fredag!)

Read More

Jeg skrev nylig litt om Stemmerettsjubileet 2013, og at jeg håper det kan bli en anledning til å bringe nye debatter omkring representasjon og likestilling på banen både i medier, offentlige markeringer så vel som rundt kjøkkenbordet.

I dag kom det en viktig påminnelse fra Karianne Bjellås Gilje via en kronikk i Aftenposten om allmenne, demokratiske rettigheter som ikke bare en kvinnesak, men en felles likestillingssak. Mer mannsrepresentasjon i Stemmerettsjubileet! Hun skriver:

“Å etterlyse engasjement fra kvinner synes å gå på autopilot når temaet er like rettigheter for begge kjønn. Hvis dette får prege debattene om dagens kvinneundertrykking, kan årets mange markeringer resultere i en eneste lang liste over saker kvinner bør engasjere seg (mer) i fremover. Jeg tror ikke kvinner trenger flere slike lister. Kjønnsundertrykking angår hele samfunnet.”

Likestilling for meg i dag handler om retten til valg, om å ha mulighet til å handle og bli hørt uansett alder, kjønn, etnisitet og klasse. Et flertall av de jeg kjenner sitter i en priviligert situasjon der de kan ytre og tvitre meningene sine fritt, politisk korrekte meninger som de fleste nikker bifallende til. Økomat, resirkulering og pappaperm. Noe av det farligste som finnes er å kun omgås de man er enige med hele tiden.

For jeg kjenner også dem som sitter hjemme og fnyser over at likestillingen og innvandringen har gått for langt “i detta landet” (hei pappa!). Menn på trygd som mener Jens må gå. Som ikke leser kronikker i hovedstadsaviser men som ytrer sin misnøye i en Facebookstatus. Som ikke går i fakkeltog eller feirer offentlige jubileer. De er også enige med hverandre. De har også stemmerett.

Stemmerettsjubileet handler om representasjon, deltakelse, rettigheter. Det er en ypperlig anledning til å sette fokus på sosiale, kulturelle og kjønnsmessige ulikheter, og kan bli en interessant opptakt til neste års Grunnlovsjubileum. Jeg digger at vi fokuserer på bra damer i fortid og nåtid i månedene som kommer, og gleder meg til å lese utgivelsene i Aschehoug-serien “Stemmer”.

Jeg håper vi fortsetter snakke om bedre balanse i kjønnsrepresentasjon i arbeids- og organisasjonsliv – i mars skal jeg blant annet delta på Kulturvernkonferansen 2013 som fokuserer på kulturvern og likestilling. Og jeg håper vi snakker mer om kroppskrig, seksuell identitet og hverdagsfeminisme. Aller mest håper jeg at alt snakket fører til handling. Free your mind and your ass will follow.

Camilla Collett-arrangementet på Biblioteket i Bergen i dag er forøvrig ikke et kvinnearrangement. Og Stemmerettsjubileet ikke et kvinnejubileum.

Read More

På fredag spiste vi god mat kokkelert av matblogger og venninne Alisa, besøkte utstillingsåpningen til en venn (sjekk ut Lars Korff Lofthus på Entrée), før Admir rundet av ballet på Café Opera. #yolo

matbildeutstillingvoffutstillingvoff2utstillingbeateutstilling3utstilling2admir

 

Jeg lover å slutte si yolo snart.

Read More

I dag var offisiell åpning av Stemmerettsjubileet 1913-2013. I hele 2013 skal vi markere og feire at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn i Norge. Hoo-fuckin-raaay!

Følger du litt med i avisene for tiden vil du se massevis av (hovedsakelig) kvinner som bruker stemmen, pennen og tastaturet i anledning jubileet. Blant annet i BT. Og mer skal det bli.

Første offisielle arrangement i Bergen skjer om noen uker, 29. januar på Bergen Offentlige Bibliotek. “Essayisten, kritikeren og debattanten Camilla Collett” er en av jubileets “fire store” – ganske rå damer hele gjengen. Kanskje på tide å lese Amtmandens Døtre på nytt? Ønsket om større frihet for tanker og følelser, om å oppheve fordommer, utvide rammene, løsne på båndene, rasle med lenkene osv. er fremdeles evigaktuelt. For alle kjønn.

Jeg håper at jubileet klarer å bringe på banen også aktuelle debatter og diskusjoner, nye stemmer, nye perspektiver på representasjon og likestilling. Hvem er det som ikke ses, høres og synes i dagens Norge? Hvilke konsekvenser får det? Setter vi for eksempel på oss klasse- og/eller etnisitetsbrillene kan likestillingslandskapet se noe annerledes ut. Bare en tanke. Som jeg ønsker å komme tilbake til flere ganger på min ydmyke blogg.

PS. Camilla Collett er på Twitter!

Read More