— Anette Basso

Archive
hud og hår og sminke

Å drepe noe eller noen er i utgangspunktet ikke noe positivt, men det gjør i alle fall parfymeprodusenten By Kilian. Killin´ it altså.

Eksklusivt, ekte og bærekraftig. By Kilian betegner seg som «eco-luxe». Når grunnleggeren heter Kilian Hennessy, som i den franske cognacen, er luksusvibbene helt ekte. Økodelen understøttes av strategien ved å velge gjenbrukbare flasker og sørge for en bærekraftig produksjon.

En av de tidlige parfymekolleksjonen skulle hinte til «the dark side of beauty» og «pleasures of the flesh» – By Kilian lager altså ikke parfymer for pyser. Beskrivelsene er taktile og sensuelle, duftene likeså. Like fullt er de moderne. Ingen fransk bestemor her i gården.

Disse parfymene koster en del $$$. Derfor har jeg bestilt små samples via luckyscent.com. Genialt opplegg! Nå har jeg testet ut to stykker, for knappe hundrelappen inkludert frakt. På bildet ser du også en tester av Escentric Molecules Molecule 01 og en av Comme des Garcons Wonderwood.

Processed with VSCOcam with f2 preset

«Smoke for the Soul» skulle visstnok lukte cannabis. Hasj har aldri vært mitt drug of choice, men det lukter uimotståelig. Denne parfymen dufter likevel mer av varme krydder og litt skog enn illegale droger. Deilig.

«Intoxicated» påkaller alt jeg liker. Kardemommen gjør seg gjeldende fra påføring og blander seg med kaffe, vanilje og kanel. Et hint av tobakk sørger for at lukten hinter til sene klubbkvelder mer enn søt bollebakst. Denne er så god at jeg skal spare til en flakong i full størrelse!

Tenker å teste ut Cruel Intentions og Liaisons Dangereuses neste gang. Eller kanskje Light My Fire?

Read More

En yndlingsparfyme er tom. CK One dufter deilig av tenåringsgutt på nittitallet, av de kule jentene som ga blaffen. Jeg blir like glad hver gang jeg tar på meg en trøye som har duften hengende igjen i tøyet. Og jeg liker fremdeles reklamene med Kate Moss i spissen like godt som jeg gjorde dengang da.

Finnes trolig på salg på en flyplass et eller annet sted. Jeg skal jo innom taxfree´en i påska.

IMG_3983

Read More

I beautybloggverdenen som jeg ikke er en del av kalles et slikt innlegg for “empties”. Favoritter som er tømte. Hydraluron fra Indeed Labs er serumet som har reddet trynet mitt, i den forstand at huden ikke lenger føles ut som om den er to hakk for stram. Kjøpte min tredje tube sist gang jeg var i London, fullt mulig at Boots-apotekene selger den i Norge.

Hydraphase-linjen til apotekfavoritten La Roche-Posay er også knallgod for de av oss som har mer dehydrert og sensitiv hud enn tørr. Jeg gikk lenge i den tro at jeg først og fremst hadde tørr hud, og pøste på med fete kremer som ikke hjalp. Jeg snublet så over et råd om at hvis huden føles stram så er du mest sannsynlig dehydrert, ikke overflatetørr. Livet ble 3,5 hakk bedre etter at jeg innså dette.

Gå da for produkter som har “hydra/hydre” i navnet, som disse. Kremen til høyre er tyntflytende, men gir masse fukt. Øyekremen likeså. Snille ingredienser, lett tilgjengelige på et apotek nær deg, til en sympatisk pris på rundt tohundrelappen.

Vær så god.

IMG_4020 IMG_4027

Read More

Jeg har sminket meg stort sett hver dag i snart 15 år. Jeg går (helst) ikke ut av huset uten sminke. Sånn er det.

“Bare is beautiful”, “less is more”, “no-make-up make-up” – nå er det trendy å vise sitt sanne ansikt. Den usminkede Sannheten. For sminke er jo løgn? Juks, bedrag og fanteri? Jeg har skrevet litt om dette tidligere her.

Det skal være rent og naturlig. Ansiktet like fritt for tilsetningsstoffer som rawfood-smoothien du helst skal spise til frokost. Det er ikke bare sminkebloggere og motemagasiner som omtaler trenden, også New York Times hadde nylig et oppslag der de hevdet at “going bare makes a strong statement”. De ulike sakene illustreres av modellfjes med kun et hint av sminke. Kanskje litt gelé i øyenbrynene, et lite sveip av gjennomsiktig gloss, et hint av transparent pudder og highlighter på strategiske steder. Som på Isabel Marant-visningen:

Jeg vet ikke hvordan ståa er hos deg, men jeg er ikke en supermodell. Jeg er ikke 20 år gammel, ikke har jeg en jevn hudtone og som regel er jeg litt underernært på søvn. Jeg drikker masse vann og bruker passe mye penger på hudpleie, og tar tilskudd av ting som lukter vondt men som skal gjøre meg godt.

Jeg prøver å se bra ut (for hvem og hvorfor kan vi gjerne diskutere nærmere, fuck patriarkatet liksom). Men uten sminke så får jeg det ikke til. I mine øyne. Og andres.

Ved en anledning måtte jeg haste til jobb, jeg hadde forsovet meg og fikk ikke tid til å ta på sminke. Litt mineralpudder og tannpuss var alt jeg rakk. “Er du syk”, spurte min kollega meg. Jeg har ikke forsovet meg siden.

Så jeg velger å sminke meg. Jeg har tid, lyst og penger til å prioritere det. Paradoksalt nok bruker jeg mindre tid og penger på makeup jo større interessen min har blitt. Jeg kan spandere timesvis på å reseache den perfekte plommefargede liplineren, men har kuttet ned tiden foran speilet og budsjettet betraktelig. Det er sikkert bra, uten at jeg helt kan peke på hvorfor.

Kjendiskvinner (som for noen kanskje er et slags forbilde) står frem i sosiale og andre medier med sitt sanne ansikt. Den sminkefrie kvinnen (såfremt hun har et utseende som fra naturens side vil falle inn under konvensjonelle forståelse av “pent” i vårt samfunn) hylles for at hun er så ekte, at hun tør, at hun frigjør seg (for en stakket anledning i det minste).

Jeg vet ikke hvor fri eller ufri min rosa kremrouge fra Max Factor gjør meg. Jeg føler meg ikke noe modig uten mascara. Bare mindre stilig og mer selvbevisst.

Sminkepungen din er ladet med mening, der finnes også en sosial og politisk kontekst rundt noe så overfladisk som foundation. Du kan bli bedømt som mer kompetent i jobben din dersom du gjør en innsats for å fremstå som attraktiv. Det koster både tid og penger. Og det gjelder kvinner i mye større grad enn menn. Som NY Times påpeker fører dessuten den sminkefrie trenden med seg at pengene heller havner i hudpleieindustrien. Jaget fortsetter og noen tjener store penger på jenters usikkerhet. Min egen inkludert.

Nettstedet Jezebel reflekterer titt og ofte over kvinner, idealer og skjønnhetsindustri, og i en artikkel pekes det mot en mulig løsning:

“The best we can do is continue to work toward autonomy, to give each other the space to sort out how we manage our own notion of what beauty is, and to work toward owning the machine.”

Jeg eier kanskje ikke maskinen ennå, men jeg eier nok innsikt og trygghet på meg selv til å vite at hvordan jeg ser ut ikke er mitt viktigste bidrag til omverdenen. Og jeg eier den perfekte røde leppestiften i NARS Velvet Matte Lip Pencil i fargen Dragon Girl.

Som et avsluttende apropos i disse Hunger Games-tider: hva med å kjøre en full Effie Trinket til helgen? Hm? Sykt utrendy for den som virkelig tør. Og gøy.

Read More

I dag tidlig var jeg for første gang vitne til en kvinne som sminket seg ombord på Bybanen. Hun gløttet et par ganger rundt seg før hun dro frem sminkepungen og la rouge, øyenskygge og mascara med den største selvfølgelighet (og en imponerende stødig hånd).

Jeg kunne ikke la være å titte. Det er noe nydelig i å se jenter sminke seg, de teite tingene vi gjør foran speilet uten å tenke over det. Dere vet, Fjeset, det ansiktsuttrykket du har blitt enig med deg selv om at ser bra ut. Det innebærer ofte å heve biiittelitt på øyebrynene slik at man ser ekstra våken ut, og et snev av duckface.

Jeg vet ingenting om denne jenta, men hun fikk meg til å tenke på den nye nettsiden XoVain.com og deres guide til å legge sminke ombord i rullende kjøretøy. Jeg trodde det bare var en myte, at jenter sminker seg i bilen eller på t-banen. Jeg tok feil.

XoVain er en gren på stammen til XoJane.com. I likhet med moderskipet er siden til tider krampaktig hipsterhipp, men likefull lesverdig for alt relatert til sminke og skjønnhet, eventuelt anti-skjønnhet. Jeg har ennå til gode å lese en guide til manikyr inspirert av astrofysikeren Neil deGrasse Tyson noen andre steder, og jeg er ganske sikker på at Elle/Vogue/whatever ikke snakker så mye om neglsopp og nuppete bikinilinjer.

Så om du, som jenta på Bybanen og undertegnede, ikke er redd for å være forfengelig – sjekk ut XoVain nå som du straks har påskefri (og tid til å eksperimentere med påskegul neglelakk i et trygt og stødig hjemmemiljø fremfor ombord på et kollektivtransporttilbud).

xoxo, Mrs. Vain.

PS. Sjekk også ut den britiske sminkeguruen Sali Hughes´ nye nettside, lansert i dag, hvor en av skribentene deler min entusiasme over å betrakte sminkesessions på offentlig transport.

Read More

Jeg, en ikke-røyker, er forelsket. I en parfyme som lukter tobakk.

Den observante leser kunne skue Viktor & Rolf´s Spicebomb i London-shopping-innlegget et par scrolls nedover på siden her, og jeg har siden blitt BESATT av denne duften.

Spicebomb

Bakgrunnen for kjøpet var en post fra en av mine favoritt duft- og skjønnhetsbloggere, Fifty Scents. Jeg skal ikke late som om jeg er en parfymekjenner, at jeg har en nese som kan skille hjertenoter av ymse blomster og hint av whatever slik som hun kan – jeg konstaterer simpelthen at denne duften dufter godt. På meg. Selv om det på papiret er en herreduft. Unisex er unisnacks sier nå jeg.

De siste fem årene har jeg vært trofast mot kvinneversjonen av Spicebomb, den svært populære Flowerbomb. Jeg holder meg helst til den litt tyngre Flowerbomb Extreme, fremfor den lyserosa originalen. Den er svært populær også hos de fleste menn som jeg har…klemt på. Sniff-sniff.

Jeg har prøvd å identifisere hvorfor Spicebomb lukter så besettende, og jeg tror litt av nøkkelen ligger i sigg. Det vil si, Spicebomb åpner ganske skarpt og nesten sitrusaktig (grapefrukt, sier de som har peiling), men er en såkalt krydret “tobacco note”. Og tobakk lukter godt. Dette kommer fra en ikke-røyker, som synes røykeloven er noe av det beste som har skjedd. Men sur partysiggelukt er noe helt annet enn tobakksduft.

Enda bedre: Spicebomb kombinerer krydder og tobakk med lær. Lær er sexy. Skinnhanskehånd-rundt-halsen-sexy. Andre neser nevner i tillegg kanel. Jeg elsker kanel. En litt lol analyse av oss som liker tobakks- og treaktige dufter sier forøvrig at:

those who still respond positively to the smell of tobacco may possess at least a streak of rebelliousness; and their after-work fashion choices may well be influenced by this usually obscured wild side.

Jeg – en vill rebell. Med en granat på nattbordet.

Litt googling forteller meg at også Diptyques Volupte og Tom Ford Tobacco Vanille er to sexysøte tobakksdufter som passer både kvinner og menn. Jeg anbefaler i tillegg mitt favorittduftlys (jeg har et favorittduftlys, hvor rebelsk er ikke det!), A.P.C Bougie no. 3 Toumbac, som finnes hos Pepper i Nygårdsgaten.

PS. Sjekk ut bloggen The Perfect Pleasure, som vilt promoterer hvor kult det kan se ut å røyke. Synd jeg ikke er en ung Sophia Loren:

Read More

London er et shoppingmekka, eventuelt et helvette når du ikke har så mye penger å bruke. Jeg svidde av mine pund på dette:

IMG_2004

Sminke, sprit og ting som lukter godt – hva mer trenger man? Spicebomb fra Viktor & Rolf er egentlig en herreduft, men er såpass androgyn og god i stilen at jeg ikke bryr meg om sånt. Billigmerket Sleek lager bra sminke til latterlig lave priser, og jeg hadde lest meg opp på at øyenskyggene og blush´en var verdt å sjekke ut. Clinique´s Chubby Sticks er kommet i en Intense-versjon, med maks farge og fukt for leppene. Muji er stedet for ting og tang til hus og hjem i sober japansk design. Duftlys (hallo, det ene lukter peis!), en dings til å ha kremer i når jeg er på reise, samt nye sokker fikk bli med i bagasjen hjem. Tanqueray er gin, and gin is good for you.

IMG_2011

Ny skjorte og cardigan fra Fred Perry – turens kjappeste kjøp, unnagjort på fem minutter i den lille butikken deres like ved legendariske Carnaby Street.

IMG_2010

Endelig et par nye Adidas Samba (som jeg smatt rett på bena etter å ha gått langt og lenge i Covent Garden), og en t-shirt fra Booze & Glory. Veldig tøff, akkurat som bandet.

Read More

Jeg elsker kokos. Kokosboller, hjemmelaget Bounty, i pannekaker, gryteretter – og som hudpleie. Kokosnøttolje/smør er kjent for å være bra for de som har tørr og sensitiv hud, særlig når den kommer i “ren” form. That´s right bitcheeees, jeg bruker rawfood i trynet.

Jeg har god erfaring med kokosnøttolje som fås i svære glass på helsekostbutikker, eventuelt i litt mindre glass som passer fint inn i baderomshylla. Noen kokosnøttprodukter lukter forøvrig skuffende lite kokos – mange av de deilige greiene som minner om Malibu og søtt solskinn er tilsatt en drøss med parfyme.

cocosa

bodybutterEn måte å bruke kokosnøttolje på er å smøre den rett på kroppen i dusjen, eller rett etterpå. Oljen er i fast form helt til du får den på huden, og den smelter. Myk og deilig kokoskropp. Du kan også bruke den på ansiktet, som en rens og sminkefjerner. De fleste oljer har denne egenskapen, men billigingrediensen mineralolje gjør stort sett ingenting bra for huden din og kan gi deg kviseutbrudd. Velg planteoljer folkens!

For håret, tja, jeg har jo ikke så mye hår, men forskning viser at kokosnøttolje fungerer bedre enn andre oljer på å trenge inn i og reparere skadet og tørt hår. Jeg pleier bruke det i tuppene før jeg shamponerer mine lekre lokker. Oooog så har vi de som sier at kokosnøttvann er den beste kuren mot hangover. Fås kjøpt i den dyre enden av leskedrikkhylla på Deli de Luca eller på helsekostbutikker. Har ikke prøvd. Ennå.

Mer info om bruk av kokos fås her:

Read More

Apropos glitrende neglelakker. Sminke har vært en interesse og en praksis som har fulgt meg siden barnsben. Jeg husker å sitte på en krakk på badet og dingle med bena når mamma tok på seg mascara med munnen åpen. Hvor fin jeg syntes at jeg selv ble når hun en sjelden gang moret seg med å la meg ta på meg leppestift. Hvor glad jeg er for at jeg kan ty til litt foundation og rosa kremrouge når klokken viser 06.55 og plutselig se litt mer levende ut. Litt mer som…meg. Som den utgaven av meg selv jeg helst vil presentere til omverden.

New York Times presenterte nylig en debatt om om hvorvidt sminke kan “help or hinder a woman’s self-esteem”. Blant debattantene er kvinnen som valgte bort sminke og andre skjønnhets- og moteprodukter i ett år, og som har skrevet en bok om det. Uten at jeg har lest den har jeg forstått det slik at hun erfarte at slike vaner er vanskelige å bryte, og at når man slutter å stresse med hvordan man BØR se ut setter man mer pris på sitt faktiske utseende. Det der under sminken.

Det er der jeg begynner å tenke, i liknende baner som svenske Fifty Scents også gjorde etter å ha lest NY Times-saken. I en verden uten blikk fra andre, hadde man fremdeles valgt å sminke seg?

Bærer jeg sminke for meg selv eller for andre? Hvordan ser man EGENTLIG ut? Hva er mitt “autentiske” utseende? Er du mindre ekte jo mer sminke og stylingprodukter du bruker? Hvordan ville jeg blitt oppfattet av omverdenen om jeg kuttet ut å bruke sminke eller tvert i mot valgte å bruke mye mer? Det finnes studier på at kvinner oppfattes som mer kompetente i arbeidslivet dersom de legger en viss flid i utseendet. Og det finnes faste innslag i ymse kvinnemagasiner som jeg leser hos frisøren der menn forteller hva kvinner absolutt bør unngå av sminke og frisyre hvis de skal ha sjans på disse mennene. Jeg fikk nylig høre fra mannemunn at jeg ser så snill ut uten sminke. Jo…takk.

Mange investerer mye tid og penger i eget utseende. Industriene tjener fett på menneskers usikkerhet. Selv er jeg nysgjerrig på hvorvidt jeg hadde klart bryte med mine egne rutiner, om jeg hadde gått inn for å gjøre det. Min første tanke er tiden jeg hadde spart om morgenen. Å skulle gjøre seg klar til å møte dagen krever forberedelser, ingen rom for hive-seg-ut-av-sengen-og-på-med-klærna-spontanitet. Det hadde gjort meg ukomfortabel. Du bruker ikke sminke og setter håret i en hestehale og bare vips, yolo, her er jeg? Javel så greit og så fint for deg da. Jeg trenger min halvtime på badet. Jeg har valgt å trenge den. Tror jeg.

Jeg liker ikke at noe eller noen skal begrense min frihet eller fortelle meg hva jeg bør gjøre. Sånt gjør meg trassig. I noen tilfeller er det en av mine bedre egenskaper. Andre ganger not so much. Men jeg liker sminke. Ritualet. Lukten. Transformasjonen. Feik rosa farge i kinnene. Svart eyeliner skrått ut fra øyekroken. En kvise som blir mindre rød. Som Fifty Scents-Caroline skriver

“gillar vi att skapa oss ett utseende. Som mer överensstämmer med det utseende vi tycker att vi har än det vi ser osminkat i spegeln.”

Mitt jeg føles mer som meg etter et tosifret antall minutter foran speilet om morgenen.

Dypt overfladisk. Verdt å reflektere kritisk over. Og ganske gøy.

Read More