— Anette Basso

Archive
February, 2015 Monthly archive

Gode nyheter for alle jordboere. I alle fall de av oss som liker bra musikk og bra film.

I går ble Hjerteslag sin nye låt Romvesen tilgjengelig for lytting via p3.no. Sjekk den ut – som ene kommentaren sier: «Her lukter det roadtrip en varm sommerdag med konto full av feriepenger. Mata mat.»

Vi venter i spenning på debutalbumet Møhlenpris Motell, som slippes på Eget Selskap 20. mars!

Hjerteslag

Litt lenger ventetid er det på den nye Alien-filmen, som gjør en egen vri på historien om Ellen Ripley og hennes romvesenvenner. Regissør Neill Blomkamp har fått klarsignal til å ta Alien-universet i sine hender og med seg på laget har han sjølvaste Ripley, eller Sigourney Weaver som hun egentlig heter.

Weaver som Ripley er av filmhistoriens aller største heltinner og den tøffeste dama i verdensrommet noensinne. Jeg skrev til og med en oppgave på universitetet om Ellen Ripley som populærkulturelt ikon. Med et feministisk blikk, selvsagt. Jeg tror jeg fikk en A.

Alien

Read More

NRK sine boksider på internettet formidlet nylig at kortromanen er i vinden. I konkurranse med usosiale medier og Netflix vil folk ha korte bøker, som de kan lese ferdig på én kveld. Saken tipser oss om ni slike kortromaner – jeg har allerede Maria Navarro Skaranger sin «Alle utlendinger har lukka gardiner» på leselisten framover.

Litt tilfeldig er jeg (som vanlig) dønn on point når det kommer til trender og har nylig lest disse tre bøkene. Tina Åmodt, Kjersti Annesdatter Skomsvold og Linnéa Myhre har alle skrevet hver sin relativt korte roman, alle under 200 sider.

«Det blir aldri lyst her» (2014), «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» (2009) og «Evig søndag» (2012) kan hver for seg lett leses på én kveld. Hvis du legger fra deg smarttelefonen og logger deg av Netflix. Jeg anbefaler alle tre, men særlig Skomsvold sin tristmorsomme roman er verdt tiden din.

Processed with VSCOcam with f2 preset

 

Read More

Jeg følger ikke mye med på fashion, men i disse dager ruller det mye rart og fint over Instagramfeeden min. Veldig lite engasjerer meg, men så dukket nykommeren Caitlin Price opp:

Caitlin Price AW 15

Caitlin Price AW 15

Bildene er lånt fra Dazed and Confused sine nettsider. De har fingeren på pulsen vettu. Jeg drømmer om en tracksuit som er like glorete og vakker som den rosa der. Inntil videre får det duge med Adidas. Synlig stringtruse? Tror jeg dropper det. Kjørte den looken litt for hardt sent på nittitallet.

Men, det jeg ville snakke om her var egentlig assosiasjonene som ble vekket i møte med bildene. Caitlin Price er britisk og hun har trolig god peiling på britisk streetwear og subkultur. Jeg kom til å tenke på filmen Fish Tank, som er en av mine favoritter av nyere britisk sosialrealisme. Har du ikke sett den så må du se den nå med en gang.

Hovedkarakteren Mia er 15 år gammel og drømmer om å danse. Drømmer om en utvei fra en ganske kjipa tilværelse i en kjipa blokkleilighet i Øst-London, omgitt av kjipe venninner. Skjult skjør og sårbar, tøff i trynet, alltid i joggebukser. Og milevis unna mote-London.

Fish Tank
Fish Tank
Fish Tank

Men håret! Den stylingen er ren chola. Du vet, gatesmarte gjengjenter med beautygamet on point. Ta gjerne en titt på filmen Mi Vida Loca. Cholas har vært til inspirasjon for motefolk før, og FKA Twigs kjørte i en periode en lignende sveis. Sett inn protester om cultural appropriation her eller les denne saken fra The Guardian.

Mi Vida Loca
FKA Twigs

Poenget mitt? Caitlin Price har gode referanser og et øye for subkultur. Men er det streit å stjele cholastilen?

Read More

Jeg er tilbake. Bare ikke si det til noen helt ennå. Det kommer mer. Jeg lover.

bilde (1)

Read More