— Anette Basso

Archive
May, 2014 Monthly archive

Uten mat og drikke duger…ingen.

bilde (1)

Mr. Dude og jeg fant veien til det som kanskje er min nye lunsjfavoritt i Bergen. Midt på Torgallmenningen ligger restauranten BARE på 13 (inne på Clarion-hotellet med samme adresse), en slags budsjettvennlig forgrening av moderskipet BARE restaurant.

Konseptet er rørende enkelt: lunsj serveres fra kl. 12-15, og middag fra kl. 18-21. Du får ikke velge, de serverer én treretters lunsj- og middagsmeny som varierer fra dag til dag. Prisen er reale 200 kroner for lunsj, og vi fikk servert tre små retter som fikk oss til å glise av matglede.

Bildet over viser hovedretten, sei i følge med fermentert kinakål og en bolle med erter og spekk. Spekk! Jeg elsker spekk. Nyyydelig hjemmebakt brød til forretten, og en dessert som fikk meg til å ønske at den var ti ganger så stor. Minst.

Hyggelige folk som kokkelerer og serverer, lav terskel og veldig verdt pengene.

Read More

Hvorfor er vi deprimerte? All My Dreams Come True er et overflødighetshorn av et stykke, om lykke, om Weltschmerz, om lengsel etter å fylles av noe. Om selvpisking og Disney, om selvfølelsen som stuper og drømmer som brister, om eventyr og virkelighet. Om kropper som ikke passer inn, om håpløshet, vekst og lykkepiller.

Frihet, rikdom, skjønnhet, dop – hva er Det vi begjærer, trenger, ønsker oss?

Jeg kan ikke føle noe, gjentar den mannlige hovedrollen. Hva må til? Drøyere virkemidler, overdrivelser, blod, vold, en kortvokst Supermann som crowdsurfer gjennom publikum?

Mange spørsmål. Se stykket. Jeg lover deg en god latter, som noen gang sitter litt fast i halsen. En vill dansescene, og mennesker som du sjelden ser representerte på teaterscenen (og ellers i samfunnet). Farger, effekter, fantasi og kapitalismekritikk. I dag og i morgen på Den Nationale Scene.

Og hei, som en bonus – en dødsfet låt om det å ikke føle noe:

Read More

…stor dansekunst. Dansekompaniet Carte Blanche har aldri skuffet meg, og gjorde det heller ikke i går, da A Collection of Short Stories ble fremført på Studio Bergen.

Jeg visste lite på forhånd, annet enn at forestillingen viser små, personlige historier for hver danser i kompaniet. Men det er samspillet som slår meg. Hvordan danserne lener seg på hverandre, om dominans, kjærlighet, å bli sammenflettet, dratt i, om styrke og svakhet. Herrefred så sterke og vakre dansere disse folkene er.

Rommet fungerte flott (stas å sitte så tett innpå), og musikken (smått technoaktig til tider, tungt og stilig) likeså. Og lyset!

Bildene har jeg lånt fra Festspillene og fotograf Thor Brødreskift, og du har selv sjansen til å se forestillingen et stykke ut i neste uke. Gjør det, og bli med i feiringen av kompaniets 25-årsjubileum.

Read More

Gratulerer til svenske Feministisk Initiativ med plass i Europaparlamentet. Men gleden svinner litt når man leser oppsummeringer som dette:

PS. Godt tidspunkt for å lese den derre høyrepopulismeboken jeg anbefalte i høst.

Read More

I kveld: Pearl of Scandinavia på Den Nationale Scene. Jeg ble lokket av terrortematikk, en kjekk dansk skuespiller, en skrekkfilmmanusforfatter og Lars Vaular. Sistnevnte har laget musikk til teaterstykket, og her har du en musikkvideo til låten Alt Går Etter Planen:

Stykket viser en terrorist, en justisminister og en sikkerhetsvakt, i tre ulike scenarioer av en terrorhandling ombord på danskebåten. Min anmeldelse? Bra. Et spennende drama, med en grunnidé som som lett kunne ha funket som et nordisk-noir tv-drama. Effektiv setting og gode skuespillere, og passer fint for publikum som ellers ikke ferdes så mye på teateret. Intenst og kult.

Read More

Festspill er gøy, fredag er gøy, men ta deg tid til å

1. Lese Maria Dyrhol Sandvik sin kommentar om voldtekt som strategi, der hun oppfordrer oss til å snakke mindre om offeret og mer om overgriperen. Og sjekk ut motstanden mot å gjøre nettopp det i kommentarfeltet (jeg forsøkte, tro meg).

2. Se ukas avsnitt av Full Patte, også kjent i min husholdning som Verdens Beste Svenske Feministhumorserie. Søstrene heter Bianca og Tiffany Kronlöf, og de snakker også om overgriperen. Låten “Fatta din position” finnes også på Spotify. 

Så jävla viktigt. God helg.

Read More

I år har jeg fått gleden av være offisiell blogger for Festspillene i Bergen. Det er stas. Og gøy.

Følg med for oppdateringer – i kveld skal jeg se urpremieren på Kardemomyang, der en musikkskole fra Nord-Korea leverer sine tolkninger av Egners kjente viser fra Kardemomme by. Kunstner og regissør Morten Traavik pleier ikke sky kontorverser (noen som husker Miss Landmine?), og kjenner trolig det lukkede landet laaangt der borte bedre enn de fleste nordmenn. Jeg er spent.

Og du, er du som meg ennå ikke fylt 30 år så betaler du maks 150 kroner på alle forestillingene under Festspilllene. Hva med Pearl of Scandinavia i morgen, sammen med undertegnede?

Husk også gatefesten i Skostredet på lørdag – dette er den beste tiden i året i Bergen!

Read More

Søttende mai blir best i selskap med en sjokoladefontene. #viktig #vakkert #diabetes #hurra #sex

IMG_4449

IMG_4484

Read More

Jeg har fått mitt livs første sykemelding. Snakkes på andre siden av 17. mai, folkens!

Read More

Misforstå meg rett. Lorentz er ikke kjedelig, men han lager musikk som man godt kan zzzløve til i zzzkyggen. Kanskje det er dit han vil vise deg veien. Ah yeeee.

Han er egentlig litt for kul, litt av den typen du har lyst å tilfeldig velte et glass rødvin på. For du vet han hadde blitt skikkelig sur hvis noen køddet til den freshe genseren hans.

Lorentz pleide lage musikk sammen med sin bror Sakarias (blant annet den fine Molnen (Ni kan inte nå mig), men står fint på egne ben samtidig som han føyer seg inn i rekken av hipp svensk´n´b.

Read More

Se deg rundt på arbeidsplassen. Hvem er det som sørger for at kaffen er klar til møtet, som rydder bordet etterpå, hvem er det som sørger for at bursdager blir markert med tilhørende kjøp av blomster og snacks, hvem booker møtet, hvem lager briefen?

Nå er jeg relativt fersk i voksenarbeidslivet selv, men noe har jeg plukket opp. Stort sett gjelder regelen om at ferskingen gjør arbeidet de mer erfarne helst vil slippe. I get it. Er du junior så er du junior. Du har mindre ansvar, og flere «drittoppgaver» (i anførselstegn, for jobben du gjør er fremdeles viktig).

Men disse små, rutinepregede oppgavene som du sjelden tenker over at noen alltid gjør er ikke alltid forbeholdt den junioransatte. Disse oppgavene er kjønnede.

Det er kvinnene som rydder bort kaffekoppene. 

En studie ved et britisk universitet kan kanskje kaste litt lys over tematikken. De har forsket på hvorfor kvinnene havner bakpå i arbeidslivet, med utgangspunkt i PR-bransjen. Det er ikke bare det at vi føder barn, men også at vi har en større og mer usynlig arbeidsmengde.

Den svenske kommentaren av Lina Thomsgård, som gjorde meg oppmerksom på undersøkelsen, påpeker at:

«När juniora tjejer i takt med ökad erfarenhet befordras eller klättrar uppåt till mer seniora poster förväntas de, eventuellt av både sig själva och omgivningen, fortfarande göra det juniora jobbet. Också. Sköta infomejlen, den dagliga webb-hygienen, boka möten, göra fint och stämma av.»

Du kjenner deg kanskje igjen? Igjen, dette er én studie med utgangspunkt i én bransje, men den peker likevel på en struktur – dette er ikke tilfeldigheter. Kanskje er det annerledes på din arbeidsplass, men som kommentatoren sier: «om vi zoomar ut, känns det ändå inte lite bekant?»

Hennes forslag er å gjøre empiriske studier på egen arbeidsplass. Er du en av kvinnene som rydder? La være. Se hva som skjer om du ikke tar på deg arbeidsoppgavene som ikke står i kontrakten din, men som du likevel gjør fordi ingen andre gjør dem, og du kan like godt gjøre dem, det gjør deg ingenting, du liker dessuten å ha det ryddig og du bruker mindre tid enn de andre på å gjøre dem…

Så, hey girl – la den som faktisk er junior gjøre juniorjobben. Så kan du bruke tiden din på det du får betalt for å gjøre.

Read More

Så var det en kveld, der jeg og min søster kokkelerte frem sjøkreps, lammecarré og en dessert som dessverre ikke ble så fotogen. Initiativet var ikke vårt eget. Det var Colonialen sitt, og hver fredag setter de sammen en pakke som gjør at du kan lage en gourmetmiddag hjemme. Supre råvarer og steg-for-steg-idiotsikre oppskrifter som selv sultne n00bs klarer smelle sammen.

Les mer her, og følg med på hva som er ukens fredagspakke. Vel verdt hundrelappene, og en finfin gaveidé. Bare vær forberedt på at maten fremdeles puster og spreller idet du skal tilberede den.

IMG_4312

IMG_4313

IMG_4314

IMG_4315

IMG_4318

IMG_4319

Read More

Denne høsten slippes en bok som alle subkulturinteresserte kan kose seg med. Særlig de av oss som liker å se på hva folk har kledd seg i gjennom tidene. For å signaliserte at de hørte til en gruppe, en epoke, en musikkstil.

Prosjektet og boken What We Wore tar sikte på å

“create a people’s style history of Britain from 1950 to the present day. It’s about people and their personal stories: why they wore what they did, and what it meant for them”

Sjekk ut nettsidene for smakebiter fra acid house-hoder, mods, bikere, gotere, ravere, pønkere og kids som vokste opp på totusentallet. Jeg har valgt ut et par favorittbilder:

Apropos det siste bildet: Channel 4 og Dazed& Confused har samarbeidet om dokumentarserien Music Nation. Den tar for seg de ulike scenene i undergrunnen gjennom de 25 siste årene i Storbritannia, og først ut er UK Garage-episoden Brandy & Coke.

Read More

Å sette ord på følelser kan være vanskelig. Folk er forskjellige. Nå som vi koser oss sånn i vårværet kan det være på sin plass å igjen minne om hvilke konsekvenser en voldtekt kan ha for offeret.

Et vitnesbyrd som har gjort inntrykk på meg og mange sto på trykk i avisen Nordlys. Jeg gir honnør til alle som skriver om overgrep de er blitt utsatt for. Det kan være vanskelig å lese, og helt sikkert vanskelig å skrive. Kanskje det hjelper dem personlig, kanskje får det flere til å anmelde overgrep, kanskje lyser tekstene opp gråsonene i voldtektsdebatten.

Denne teksten gjør det klart hvor fysiske konsekvenser en voldtekt har. Det gir et konkret bilde av hvordan en kropp kan reagere på et overgrep, selv uten å ha blitt utsatt for grov vold.

“I flere dager etterpå blødde jeg. Det var ikke første gang jeg hadde hatt sex, men det var første gang det hadde vært mot min vilje. Penetrering uten at kroppen er klar for det er vondt, dette bør kommuniseres bedre i seksualundervisningen. Jeg husker følelsen av at det sved som om noe revnet inni meg. Jeg fikk en infeksjon. Gul, illeluktende sårvæske.”

Hva gråt jeg for? Minnene var ille nok, de. Ikke å bli hørt. Å bli pumpet løs på etter at jeg ikke protesterte lenger. Det var vondt, skremmende, ydmykende. Å måtte leve med kroppen som jeg ikke følte at jeg eide lenger var ikke bare lett. Det var ikke før seinere at jeg forsto at jeg hadde mistet litt av meg selv, en viktig del av den jeg var og ville være.”

“Jeg blir fortsatt irrasjonelt redd, det ser jeg ikke en ende på. Jeg blir helt kald når jeg hører en plutselig, uventet lyd når jeg er alene. Jeg skvetter av min egen skygge. Jeg tror alt handler om at noen vil voldta meg, eller andre. Jeg hører fortsatt ting som ikke er der.”

Les hele teksten her. God mai måned, voldtektsmåneden, husk samtykke og god stemning!

Read More