— Anette Basso

Archive
March, 2014 Monthly archive

Bøttehatten dør aldri (det argumenterte jeg for i juli i fjor, remember?). I år har den igjen fått nytt liv, blant annet hos danske Wood Wood og hos ymse Kong Oscars gate-baserte utelivstryner.

Sløy fashion. Wood Wood er inne på noe med denne kolleksjonen. Klærne får du forresten hos Lot 333 (i Kong Oscars gate, selvfølgelig).

Read More

Jeg har fått sansen for chiagrøt. Eller chiapudding. Hva man nå enn kaller resultatet av chiafrø bløtlagt over natten i mandelmelk.

– Æsj, det ser ut som froskeegg, sa C da jeg bød henne på frokost forrige helg. Hun har rett i det. Derfor kamuflerer jeg hipstergrøten min med frukt og et dryss av råkakao (tips: legg handleturen til iHerb).

Chiafrø er favoritt blant annet hos de som digger supermat eller paleokosthold, eller vegetarianere som ønsker tilskudd av proteiner og omega-3 i hverdagsmaten. Jeg digger stort sett all mat, særlig når den gjør at jeg sparer tid om morgenen. I helgen skal jeg prøve denne versjonen, laget med kaffe, kokosmelk og kakao.

Verdens beste froskeegg? Tror det.

IMG_4229IMG_4228

Read More

Et bilde sier visstnok mer enn tusen ord. Vi i Språkfolk vil beg to differ, som det heter på nynorsk, men i dag var i alle fall dagen for fotografering av tekstuelle typer og ryper.

Lene, Synnøve, Hanne, Einar og jeg ble sminket av Sissel Torsvik (evig takknemlig for det) og fotografert av flinke Chris Aadland, med Bergen Kjøtt som lekker lokasjon. Resultatet blir å se på våre nye nettsider en gang i løpet av 2014. Snart, håper vi.

Sjekk ut våre eksisterende hjemmesider, og en oversikt over hva du kan forvente av Språkfolk som et lag når du jobber sammen med oss. Go team!

IMG_4252 IMG_4255 IMG_4256 IMG_4260 IMG_4262

 

Read More

Tenkte å være litt raus med litteraturanbefalingene på tampen av en feiltastisk uke. Disse tre bøkene fikk jeg for en svært sympatisk pris i innspurten av årets Mammutsalg: IMG_4224Marta Breen, Julie M. Brodtkorb og Hilde Danielsen. Tre smarte kvinner, på hvert sitt vis.

Marta Breens “Rosa streker, røde tall” (2011) er den eneste jeg har lest ferdig hittil. Hun skriver med utgangspunkt i sitt møte med det norske helsevesenet som gravid og fødende. Breen løfter blikket og gir en god innføring i begreper som vi kanskje har lest i avisene, men ikke skjønt så mye av. Det handler om velferdsstaten vår, og i etterkant sitter jeg med en litt uggen følelse i magen, og et håp om at jeg har helsa i behold lengst mulig.

Kort oppsummert: vi har det ganske greit sammenliknet med mange andre land, men tendensen er at de som er minst syke og mest ressurssterke har fått det bedre, de kronisk syke og ressurssvake har fått det verre. Gulp.

Hilde Danielsens “Husmorhistorier” (2002) gjør kulturviteren i meg glad og stolt. Hun har brukt vårt felles fag til å utforske blant annet kvinnehistorien/kvinnehistorier, sist med “Norsk likestillingshistorie 1814-2013”. I 2002 kom Husmorhistorier, som tar for seg den såkalte husmorepoken, som nådde sitt høydepunkt på 1950-tallet. Har du en bestemor så kan hun sikkert bekrefte mye av det Danielsen skriver:

“Ei husmor brukte 14 % av arbeidstida si til oppvask. På eit år vaska ho — når familien talde fire medlemmer — 5600 glas og koppar, 12 600 tallerkenar, 2450 fat og 17 000 knivar, gaflar og skeier”

Kulturvitenskapen har aldri vært redd for å forske på det hverdagslige, det nære, det som kan avfeies som trivielt men som gjenspeiler seg i en større struktur. Å se det store i det små – Danielsen lykkes med dette, hun skriver godt og morsomt, og knytter husmorrollen opp til dagens såkalte “superkvinner” som skal mestre både hjem og lønnsarbeid.

Julie M. Brodtkorbs “Bare en kvinne?” (2012) er den blåeste boka i bunken. Det lille jeg har bladd i boken hinter like mye til å være en håndbok i kommunikasjon i politikk- og businesslivet som en innføring i såkalt borgerlig feminisme.

Med fare for å være lite raus – Brodtkorb er nok en vellykket, velstående, hvit, norsk kvinne som sikkert har de beste hensikter, men som aldri kan forstå hvorfor noen bare ikke “velger riktig”. Jeg kan ikke felle noen dom uten å ha lest selve boken, og det kan hende jeg plukker opp noen gode tips fra superkvinnen (?) Brodtkorb. Åpent sinn etc. osv.

Read More

Jeg skriver mye om svensk musikk her på bloggen, og enda mer skal det bli. Ji Nilsson er en stor snakkis i svensk popmusikk for øyeblikket. Vel fortjent.

Kul jente, deilig dyp stemme, stilig lugg, feminist. Veldig hippe r´n´b-vibber, men fint. Flere bra samarbeid med andre svenske jenter (de er liksom den koolaste gjengen på andre siden av grensen), og verdt å sjekke ut. Hvis du tåler svensk r´n´b.

Read More

Bergens beste undergrunnskonsept fyller to år – hurra for BDIY! Dere har gjort Bergen til et bedre sted, en pønkekonsert av gangen. Takk for det.

Ryktene sier at gode greier ligger på lur for BDIY i nær fremtid, lørdag kveld blir det i alle fall full kok på Folkens i Nygårdsgaten. Urbanoia kommer, Still Shaking kommer, PST kommer.

Og gjett hva? På dagtid samme sted tyvstartes feiringen med et spontanloppis. Bra folk selger enda bedre ting – plater, klær og ymse. Nytt og gammelt, vintage og merkevarer. En fin anledning til å småfyre litt ekstra, og skaffe seg noe stilig. Fra kl. 1300 til 1700, husk kontanter! Jeg selger noe vintage/secondhand, samt plagg fra Fred Perry, Acne, COS, Filippa K. Håper vi ses der.

Read More

De siste dagene har støtteerklæringene til den svenske fotballsupporteren og antirasisten Showan haglet. Seks personer ble angrepet og knivstukket, Showan livstruende skadet, av svenske nynazister i etterkant av et 8.mars-arrangement i Malmö lørdag. Mer om hendelsen kan du lese via Motkraft.net, og følg #kämpashowan på Facebook.

Et par dager senere lanserer Jan Kallevik boken XTRM – Krig i Oslos gater. På nittitallet slåss han og flere andre mot nynazister i Oslo. Kalle er en av dem som har lært meg mest om skinheadkulturen i Norge, og jeg kommer nærmere tilbake til boken hans når jeg har lest den.  Jeg ser at den allerede diskuteres heftig blant annet i kommentarfeltet hos Minerva.

Den er skremmende aktuell i etterkant av hendelsen i Malmö, en hendelse som ikke er enestående i Sverige den siste tiden. Nynazistene er blitt mer synlige – og voldelige. Og omtrent som rotter på høylys dag – ser du først en nynazist kan du være sikker på at der ligger mange flere skjult i buskene.

De som angrep aktivistene og feministene har tilknytning til det nynazistiske (eller nasjonalistiske, som de selv betegner seg som) Svenskarnas Parti. Et lilleputtparti, som riktignok ble demokratisk valgt inn i et kommunestyre ved forrige valg. Som altså åpent bekjenner det som Sverigedemokraterna en gang stod for.

Sistnevnte parti har derimot politisk makt og oppslutningen øker (omtrent 8 % i skrivende stund). De har røtter i nazismen. Og hovedkontor i Malmö. I forkant av vårt eget stortingsvalg i fjor leste og skrev jeg om denne boken, som saklig forklarer Sverigedemokraterna samt høyrepopulismens vekst i Norge versus Sverige (og flere andre land) generelt. Du kommer forøvrig ikke unna klasseaspektet i denne diskusjonen – “rasism bekämpas inte med klassförakt”.

Hvordan ble det slik, söta bror? I etterkant av knivangrepet i Malmö har Kaia Storvik et klokt innlegg i Dagsavisen om forskjellen mellom Norge og Sverige. Jeg sakser like så godt ut et langt avsnitt:

“Sverige hadde heller aldri noe etterkrigsoppgjør. Resultatet er at høyreekstreme organisasjoner, miljøer og personer kunne fortsette fra mellomkrigstida uten opphold. Det gjør at den ekstreme høyresiden i Sverige har et helt annet utgangspunkt, og en helt annen styrke og makt enn tilfellet har vært i Norge.

Lange linjer har gitt mulighet for utvikling og ikke minst et helt annet økonomisk utgangspunkt for de høyreekstreme. Og et manglende etterkrigsoppgjør har ført til at gamle nazister og fascister er blitt sittende i viktige posisjoner i svensk næringsliv og samfunn.”

Jeg tror på bakgrunn av dette ikke på svenske tilstander i Norge. Ennå. De mørkeblåbrune er få, har lite ressurser, og de feiger seg mest høylytt i kommentarfeltene. SIAN samler en knapp håndfull mennesker til sine demonstrasjoner. Nå har de forresten starten en egen ungdomsgruppe som også ivrer for å stoppe islamiseringen av Norge. The kids aren´t alright.

I løpet av kort tid leser jeg likevel om Borgervernet Rogaland, om Nordfront som henger opp bannere utenfor Bergen, om knivstikkingen av en 16-åring utenfor Blitz for knapt et halvt år siden, og jeg er ikke så veldig beroliget. Holdningene ligger der og ulmer.

Jeg har ingen bakgrunn som aktivist, og har aldri tydd til vold. Jeg er ikke SHARP, jeg er skinhead, anti-rasist og feminist, og vil vise motstand. Litt som den svenske dama som klasket til en nynazist med vesken sin. Årets bilde i Sverige i 1985. I dag leser jeg en kronikk fra svenske Lena Sundström, hvor hun refererer nettopp til dette bildet som et symbol på den vanlige borgerens motstand mot en nazistisk bevegelse. Hun savner

“en anständighet som över huvud taget inte definierade sig utifrån en vänster eller högerskala. Eftersom det här utspelade sig på den tiden då motsatsen till en nazist inte förmodades vara en vänsterextremist. När den självklara motsatsen till en nazist i stället var alla vi andra. De demokratiska medborgare som värnar det öppna samhället.”

Det er ikke venstre mot høyre. Det er oss mot dem. Hva gjør vi nå?

PS. Les kronikken av Jan Kallevik: Terror, ikke gjengoppgjør

Read More

Feirer kvinnekvelden – gratulerer til alle kvinner. Jeg har på meg høye hæler for anledningen.

Bilde tatt 08.03.2014 kl. 23.01 Bilde tatt 08.03.2014 kl. 23.00

Read More

I beautybloggverdenen som jeg ikke er en del av kalles et slikt innlegg for “empties”. Favoritter som er tømte. Hydraluron fra Indeed Labs er serumet som har reddet trynet mitt, i den forstand at huden ikke lenger føles ut som om den er to hakk for stram. Kjøpte min tredje tube sist gang jeg var i London, fullt mulig at Boots-apotekene selger den i Norge.

Hydraphase-linjen til apotekfavoritten La Roche-Posay er også knallgod for de av oss som har mer dehydrert og sensitiv hud enn tørr. Jeg gikk lenge i den tro at jeg først og fremst hadde tørr hud, og pøste på med fete kremer som ikke hjalp. Jeg snublet så over et råd om at hvis huden føles stram så er du mest sannsynlig dehydrert, ikke overflatetørr. Livet ble 3,5 hakk bedre etter at jeg innså dette.

Gå da for produkter som har “hydra/hydre” i navnet, som disse. Kremen til høyre er tyntflytende, men gir masse fukt. Øyekremen likeså. Snille ingredienser, lett tilgjengelige på et apotek nær deg, til en sympatisk pris på rundt tohundrelappen.

Vær så god.

IMG_4020 IMG_4027

Read More

(Anonym venninne hører en låt på radio og chatter meg opp på Facebook)

Feist på p13 no. Herreguuu, flashback til første gang vi va i Berlin. Følte me plutselig dritgammal…

Du e eldgammel! E og. Skrukkete og utdatert. Vi kan likesågodt pensjonere oss og leve på portvin resten av våre dager.

Da va vi typ 21-22
Leeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeenge siden

…ikke…si det engang. IKKE. E du KLAR over kor fort dei typ siste fire åra har gått? Skyt me opp med algetilskudd og dyre krema, e orka ikke!

Ikke e heller.
Snart TRÆDVE baby

Jaja. E e mye kulere no enn da, og smartere, så sånn sett blir det jo bare bedre. Og siden e ikke skal ha barn har e all verdens med tid enda. JUST FOR ME AHAHAHHAA. Boom.

Haha, keep telling yourself that! Men hadde e hatt masse casholinis hadde e støkke avgårde på ei jorda rundt reise.
Også vil e på cruise i karibien tralalalalala
Weezer cruise
http://theweezercruise.com/

E tror Weezercruise e selve ungdomskilden

Read More

by:Larm hadde mange vinnere. En av dem var Jenny Wilson.

Selvsikkerheten fylte Sentrum Scene og var egentlig større enn selve Oslo. Fader så glad jeg ble. Voksen kvinne, full kontroll, hardere i kantene enn noengang før. Boom!

Sjekk ut disse snasne musikkvideoene fra hennes nyeste album. Hun vokser stadig som artist. Disse låtene er ikke den samme Jenny Wilson jeg ble kjent med som fersk kunsthistoriestudent i 2005, da jeg hadde langt hår, loppisklær, pumps og et høyt forbruk av fruktig te. Jeg hadde sett Let My Shoes Lead Me Forward-videoen, kjøpte plata og syntes hun var dødskul.

Nå, snart ni år senere, er jeg nesten litt nyforelsket.

Read More