— Anette Basso

Archive
February, 2014 Monthly archive

Akademisk utdanning gir unge dårlig økonomi. Well duuuh, tenker jeg, i det jeg ser overskriften på forskning.no og samtidig logger meg på nettbanken. Saken, med Universitas som kilde, forteller meg at utdanning lønner seg, men høyere utdanning gir liten gevinst på inntekt over et helt liv.

Det er et sårt tema. Jeg har bakgrunn fra den arbeidende klassen, et hjem med dårlig økonomi, foreldre i lavtlønnsjobber, familie på uføretrygd. Ingen pushet meg for å bli noe mer, noe bedre. Ingen sa “gjør leksene dine, velg riktig skolegang, velg et yrke som gjør at du slipper å slite deg ut, som gir deg økonomisk frihet”. Og det var i hvert fall ingen som sa “velg humanistiske fag på universitetet”.

Min kulturelle kapital (heisann Bourdieu) er relativt sterk. Den økonomiske not so much. Jeg tjener mindre enn de fleste jeg kjenner, mindre enn min søster som er frisør, mindre enn min kjæreste, som ikke har høyere utdanning. Det suger litt å være den som alltid er økonomisk underlegen. Men det er selvvalgt, og jeg er ikke fattig slik som overskriften sier, langt ifra. Jeg har det godt. Der er bare en skjevhet i forventninger, ønsker og realiteten.

Penger betyr lite for meg, det burde kanskje betydd mer. Men jeg ville aldri ha valgt bort universitetet (og studielånet). For meg var det den eneste riktige veien videre, jeg fortsatte med det jeg var flink til. Lese, lære, skrive, analysere. HF-fakultetet har gjort meg styrtrik. På kunnskap, på kritisk sans, på kunst, kultur, litteratur. Teorier som jeg har sett i praksis, som har endret måten jeg forstår verden og mennesker på.

Alt dette betaler ikke husleia alene. Det gir ikke rom for spontane turer til London eller Berlin, hybridbil, eller nye designputer fra Danmark. Årene som student og frilanser gjør meg ikke til en pensjonsvinner. Særlig som kvinne er det noe jeg har begynt å tenke på. Å jobbe i en liten bedrift i privat næringsliv gjør meg heller ikke til en brødvinner (ennå). Selvsagt finnes der humanister som tjener fett. Men jeg er ikke en av dem.

At jeg hele livet har snudd på krona, vaket på null, av og til i minus, at jeg aldri har hatt en BSU-konto – dette kunne vært annerledes om jeg hadde valgt et yrkesfag. Vi høyt utdannede, middelklassestrebende flinkiser i storbyleiligheter og dyre sko tenker ofte vel godt om oss selv, og livet vi lever. Vi ser tv-bilder fra “folk flest” sine hjem og ler av interiøret deres. Hadde vi sett bankkontoen og pensjonssparingen deres tror jeg tror jeg latteren hadde stilnet.

Jeg gir tusen tomler opp til alle som velger yrkesfag. Det er smart. Hvis du liker det. Fagbrev er den sikreste veien til arbeid og god lønn i ung alder, viser NIFU-undersøkelsen Universitas tar utgangspunkt i. Den friheten kan gi deg et godt liv, og jobben du gjør er viktig.

Mitt fag lå aldri i fingrene, men i hodet. Og jeg valgte med hjertet. Det betaler jeg for i dag. Men den prisen synes jeg er helt grei.

Read More

Det finnes mange fine ressurser på nett for den som er interessert i (forskningsbasert) lesestoff om likestilling og kjønn her til lands. Denne lille huskelisten er like mye for meg selv, slik at jeg kan huske å klikke meg innom med jevne mellomrom. Noe er direkte lenker, noe er omveier til en pdf.

– Kilden Informasjonssenter for kjønnsforskning oppdaterer jevnlig, og er selve KILDEN. Søk, finn, slå deg løs!

Senter for likestilling (UiA / Agderforskning) har en ressursbank for likestilling, og er en god vei videre. Her kan du finne snacks som FAFO-rapporten om undersysselsetting og ufrivillig deltid, en stortingsmelding fra 2008-2009 om menn, mannsroller og likestilling, nyttig info om lovverk om likestilling og diskriminering, og mye mer.

– Agderforskning og Senter for likestilling leverte i fjor en prosjektrapport om kvinners politiske interesse og deltakelse, i anledning Stemmerettsjubileet.

Maktutredningen og publikasjonene derunder begynner å bli noen år gamle, men likefullt en hel del relevante (og noen vel akademiske og knotete i stilen) tekster fra smarte folk

– Leter du etter frivillige organisasjoner i Norge med kjønns- og likestillingsprofil og/eller engasjement for kjønns- og likestillingsspørsmål? Sjekk ut orgbase.no – jeg fant blant annet AKKS Bergen i basen, fine fine organisasjonen.

– Innvandring og integrering er også likestilling – her finnes nøkkeltall og fakta fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI)

– KRIPOS om voldtektsituasjonen, publisert for ett år siden. Ubehagelige tall og sannheter.

– Det rødgrønne Justis- og beredskapsdepartementet publiserte rett før valget i fjor sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner. De skriver innledningsvis:

“Vold i nære relasjoner er årsak til, konsekvens av og uttrykk for manglende likestilling mellom kjønnene. Både menn og kvinner kan være voldsutøver og voldsutsatt, men det er i hovedsak kvinner som utsettes for den gjentagende og kontrollerende partnervolden”

Handlingsplanen kan leses her.

Jo mer man vet jo bedre. Har du en oversikt over hva makthavere mener og forskning viser så kan du bedre call out bullshit. Slå i bordet med tall og fakta. Boom.

Read More

Neste uke braker by:Larm løs, her er artistene jeg håper jeg får sett og hørt i løpet av tre travle konsertdager:

TORSDAG

Hjerteslag, Lower, Haust og Dark Times  – Svart Samtid-event på Deichmanske Grünerløkka

Lust For Youth (se video) – torsdag 22.30 på Stratos

Hjerteslag – 00.00 på Gamla

James Murphy dj-set – 01.00 på Kulturhuset

Linkoban – torsdag 02.00 i P3-Annex

FREDAG

Vilde Tuv – 20.30 på Rockefeller

Lovelovelove – 20.30 på Revolver

Hjerteslag – 21.30 på Revolver

Lower – 22.30 på Revolver

Girl Army – 23.30 på Revolver

Jenny Wilson – 00.00 på Sentrum Scene

Hanne Kolstø – 00.30 i Wimp-teltet

ceo dj-set – 01.00 på Kulturhuset

Beastmilk (se video) – 01.30 i Wimp-teltet

LØRDAG

Zhala (se video) – 20.30 på Rockefeller

Vilde Tuv – 21.00 i P3-annex

Kaja Gunnufsen – 21.30 på Herr Nilsen

Oskar Linnros – 21.30 i Wimp-teltet

Baby In Vain – 22.00 på Mono

Deathcrush – 23.30 i Wimp-teltet

Yoguttene – 01.00 på John Dee

– Oskar Linnros eller Kaja Gunnufsen? Kaja kan jeg helt sikkert se i Bergen på et eller annet tidspunkt.
– Lite hiphop? Ja. Sorry.
– Fredagen. Herregud. Red Bull til alle måltider og fornuftig fottøy.
– Hvor lenge skal ceo dj´e på fredag? Lenge nok til at jeg rekker innom etter Beastmilk? Beastmilk er viktigst av alt.
– Vilde Tuv eller Lovelovelove på fredag? Vilde står også i skvis på lørdagen. Vilde er viktig hun og. Men jeg har sett henne før, senest sist uke, og ser henne garantert igjen.
– Kan noen love meg fint vær? Dvs. ikke storm og regn? Da blir jeg så stygg på håret.
– Hvor går veien etter Yoguttene på lørdag? Noen feeete fester rundtomkring eller? Kløbbing og ravez og sånn? Hit me on my beeper.

Read More

Du leser vel Zelda-stripen i Dagbladet hver dag?

Synd at nevnte avis daglig kjører på med budskap som Zelda selv ville ha hyttet med neven mot. Mindre slanketips, mer Lina Neidestam.

Read More

Gudrun Schyman er nødvendigvis ikke et husholdningsnavn her i Norge, men i Sverige vet alle som leser aviser hvem denne damen er:

I september er det Riksdagsvalg i Sverige. Schyman er midt i en valgkampanje for Feministisk Initiativ, hvor hun er talsperson og ikke leder, og går til valg på “ut med rasisterna, in med feministerna”. Partiet fikk en drøss med nye medlemmer etter Fittstim-dokumentarserien, hvor Schyman forøvrig ble avspist med tre setninger. Politikken deres er så enkel og human som overhodet mulig:

“Vi vill att alla ska ha samma rättigheter, skyldigheter och möjligheter inom alla områden i livet”

Hun opplever at interessen for feministisk politikk aldri har vært større, og peker i en kronikk fra i går på at feminismen ikke eksisterer i et vakuum:

“Att intresset för feminismen nu ökar hänger ihop med att allt fler ser hur diskriminering utifrån olika grunder i själva verket hänger ihop. En diskriminering kommer inte ensam. (…) Kvinnohat, sexism, rasism, homofobi och vägran att ge funktionsnedsatta stöd finns i en samtidighet i samhället.”

FETT skrev i en bisetning på sine Facebooksider at feminisme handler om å være grei. Det er jeg enig i. Mer grei mot seg selv, mot andre, det innebærer anti-rasisme, anti-diskriminering. Et ønske om å åpne samfunnet vårt, pushe grenser i riktig retning, gi rom. Feminismen er opprørsk men generøs, den krever og den gir. Som Gudrun Schyman sier: “Jag tror mer på kärleken än på hatet!”

Feminisme er ikke å begrense rettigheter. Feminisme er ikke å utelukke menn. Feminisme er å anerkjenne at kjønn er makt, og at kvinner står svakere stilt i samfunnet på bakgrunn av sitt kjønn. Feminisme er å forstå at lønn og kjønn henger sammen. Feminisme finnes i mange former, feminister er ikke alltid enige om midlene for å nå målet. Målet er noe mer, noe bedre og mer rettferdig:

“Komplexiteten i vårt samhälle och kunskapen om hur olika orättvisor flätas samman med varandra finns inom feminismen.”

Sverige har et eget feministisk parti og sin Schyman. Jeg ønsker meg det samme i kjære Norge. Da gir jeg faen i om svenskene har færre OL-gull, de vinner uansett. Og jeg håper F! endelig får sin plass i den svenske Riksdagen og EU-parlamentet.

Bonus: Schyman i en nytolkning av eklinglåta Blurred Lines:

Read More

Read More

I går var jeg på en debatt om klasse, kjønn og språk, og forskjellene/myter om forskjeller mellom Norge og Sverige angående disse temaene. Sitter ennå og grubler litt på mye som ble sagt, men tenkte litt på noe som den svenske bloggeren Hanapee skrev i sitt innlegg om feminisme nå nylig:

“Jag vill inte använda begrepp som “strukturer” eller “normer” av den anledning att jag tror att jag tappar de jag faktiskt vill nå med den här texten då.”

I gårsdagens debatt snakket Åsa Linderborg om klasse og kjønn, og brukte ord som diskurs, dialektisk, struktur og patriarkat. Hvem snakker hun til da? Ikke til arbeiderklassen. Ikke til jenter som ikke har gått på universitetet. Ikke til meg, for ti år siden. Da jeg kanskje kunne trengt det som mest.

Hun var forøvrig enig i at den svenske feminismen kan oppfattes som litt for akademisk. Hun snakket om “grasrota”, men ikke til den. Har vi en liknende utfordring? Hvordan snakker vi med andre feminister, og hvordan snakker vi med venner og bekjente som ikke kan så mye om feminisme?

Synes forøvrig Hanapee sitt innlegg er lesverdig og konkret (og det har engasjert mange, publisert via den svenske utgaven av Natt & Dag).

Om hvordan vi kanskje må oppleve på kroppen, bokstavelig talt, at feminisme er viktig for oss FØR vi i det hele tatt klarer å tenke på/i strukturer og diskurser. 

Read More

Sylferske norske tekster om feminisme og likestilling kommer som perler på en snor:

I lys av blå initiativer om reservasjonsrett, krymping av fedrekvote, deltidsansettelser og oppheving av sexkjøpsloven skriver tekstforfatter Eline Garmaker:

“Jeg tror at det er noe som går i feil retning og jeg tror det er på tide å vende nesen forover og stikke halsen fram. Jeg tror at kvinner i Norge har det veldig bra, men jeg tror menn har det bedre.”

En ærlig betraktning fra hverdagen, med en oppfordring om å stå på barrikadene og verne om rettighetene våre – preach søster! Men du trenger ikke brenne BH´en din.

Innlegget er publisert i Dagsavisen, og samme avis bringer i dag “nyheten” om at norske kvinner fremdeles gjør mest husarbeid. De unge, høyt utdannede kvinnene og mennene er de mest likestilte, men som dagens rapport fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) viser:

“Totalt gjør 7 av 10 kvinner det meste av husarbeidet, og de gjør mest på tvers av alder og utdanning. Selv i parforhold der kvinnen har høy utdanning, gjør hun mest i 64 prosent av tilfellene.”

Snart bokaktuelle og slagferdige Marta Breen kommer med et lite apropos hentet fra idiotavisen Nettavisen – la damene stå for de feminine pliktene, da får mannen et bedre sexliv. Eller noe sånt.

Hvem sin tid er mest verdt? Og hvorfor reproduserer vi gamle mønstre? Les mer om NorLAG-rapporten via Kilden Informasjonssenter for kjønnsforskning her – veldig interessante funn om familieliv og velferdsstaten.

PS. Følg NOVA på Twitter – fakta-o-rama og fabelaktig forskning om sosiale forhold og endringsprosesser.

PPS. Vi trenger mer feminisme.

Read More

Silvana Imam, omg. “Till alla som inte är som dom andra utan dom som är något annat”

Read More

Det er stygt å favorisere, men blant rotgrønnsakene er rødbeten i ferd med å kuppe en klar førsteplass. Greit nok, gulroten er mer anvendelig (snacks!) og søtpoteten er søtere og selleriroten lukter mer interessant – men ingen er så rød som rødbeten og smaker så deilig av jord. Kan spille både hovedrolle og birolle, og gjerne nytes i flytende form (i selskap med Fireball).

This redhead loves her beetroot. Og den rødbetburgeren ble kjempegod (trass kjipa burgerbrød). Oppskrift her.

IMG_3819IMG_3664IMG_3952IMG_3958

Read More

Enhver skinheadjente med respekt for seg selv har et par nettingstrømper i strømpeskuffen. Det er en utfordring å finne de perfekte strømpene, som ikke ryker etter én kveld med reggaedansing, og som sitter pent på. Jeg har ennå tilgode å finne de perfekte nettingstrømpene. Jeg foretrekker finmaskede, omtrent sånn:




Brrr. La det blir vår.

En litt mer outrert versjon av de klassiske strømpene dukket opp hos Carin Wester, under moteuken i Stockholm. Luftig. Og selvsagt fullstendig upraktisk. Strømper utenpå skoene liksom. Mote, snurrige saker.

Bilder via rodeo.net.

netting3 netting2netting4

Read More

Snart er det sommer. Da kan du tilbringe dager som dette på Møhlenpris. Du kan selvfølgelig henge på Møhlenpris og særlig Nobel Bopel hele året. Men denne lille snutten minnet meg om noen av de fineste dagene jeg hadde i fjor. På Møhlenpris.

Møhlenpris & Nobel Bopel from Nobel Bopel on Vimeo.

IMG_3404 IMG_2268 IMG_2262 IMG_2257 IMG_2246

Read More

For å følge opp gårsdagens innlegg om voldtekter og rimelig tvil – her er to ferske innlegg fra andre siden av svenskegrensen som tar for seg nettopp samtykke og mannens rolle i voldtektsdebatten:

Forfatter Marcus Priftis oppsummerer et knippe av sakene der voldtektsmenn har blitt frikjent tross tunge bevis for at et overgrep har funnet sted. Han skriver:

“Vilken rövarhistoria som helst verkar kunna fungera i rätten. Kan man bara påstå att man är socialt förståndshandikappad finns det en chans att domstolen går på ens linje och fastställer att man ”saknat uppsåt att våldta”. Det är alltså vad gärningsmannen tänker som spelar roll. Inte vad han faktiskt gör.”

Uppsåt betyr hensikt. Voldtektsmannen forklarer at han ikke hadde som hensikt å voldta. Han skjønte ikke at jenta hadde 2 i promille, at han låste døren og tok fra henne mobiltelefonen skjedde selvfølgelig uten hensikt. At noen roper “NEI!” kan jo lett forstås som et ønske om dominant sex. Kjedelig atferd, men ikke urimelig nok til at man skal behøve å ta rettslig ansvar for (u)gjerningene sine.

Jeg skrev nettopp om dette i bloggposten om mannedyret. Og Marcus Priftis er enig:

“Det innebär att rättsväsendet anser att en sådan likgiltighet och brist på empati ligger inom ramen för ett normalt manligt beteende. Följdfrågan blir oundviklig: vad ska vi då ta oss till med männen?”

Han mener det er på tide

“Att slå tillbaka mot domstolarnas och samhällets kränkande syn på män som oförmögna att kontrollera och ta ansvar för sina drifter. Det behövs en mansrörelse mot det pågående omyndighetsförklarandet av männen.”

Leder av Feministisk Initiativ Sissela Nordling Blanco sier i samme kanal at rettsvesenet må øke sin kompetanse. En samtykkelovgivning kan virke normerende mener hun:

“I stället för att man måste bevisa på vilket sätt man har gjort motstånd kommer gärningsmannen få förklara på vilket sätt den har förvissat sig om att det finns ett samtycke.”

Sex skal være gjensidig. Og voldtekt bety brudd eller mangel på samtykke. Uansett om det står skrevet i lovboken skal det diskuteres og innprentes – og følges.

Enkelt. Og så vanskelig.

Read More

Antall anmeldte seksuallovbrudd i Norge øker. Over 1100 i 2012. Det anslås at det begås mellom 8000 – 16.000 voldtekter i Norge hver eneste år. Kilder for disse tallene, med flere, finner du blant annet i denne boken og denne KRIPOS-rapporten.

Voldtektsbestemmelsen i norsk straffelov er ikke i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder. I Norge krever blant annet Amnesty at voldtektslovgivningen endres slik at “voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke”, en definisjon som har møtt kritikk fra blant annet Civita.

I mange europeiske land blir nå manglende samtykke, ikke tvang, ansett som det konstituerende elementet i voldtekt.

Se så til Gulating Lagmannsrett, der en 34 år gammel mann nå har blitt frikjent for en voldtekt han først ble dømt til over fire års fengsel for

“Lagmannsretten skriver at det er klar sannsynlighetsovervekt for at mannen der har gjort som han ble dømt for i tingretten, nemlig å ha tiltvunget seg sex ved bruk av trusler og vold. (…)

Derimot frikjennes han for voldtekt etter straffeloven. (…)

I en straffesak må det bevises utover rimelig tvil at den tiltalte er skyldig. (…)

Lagmannsretten mener at det verken for punktet om forsettlig voldtekt eller grovt aktløs voldtekt kan bevises utover rimelig tvil at 34-åringen er skyldig.”

Hva betyr bevises utover rimelig tvil?

Hvordan beviser man en voldtekt?

Hva er “rimelig tvil”? Versus “klar sannsynlighetsovervekt”?

Hvem dømmer?

Hvem voldtar?

Hvem går fri for 155.000 kr?

Denne saken leser jeg forøvrig få dager etter denne grusomme historien om særdeles rå og hensynløse overgrep. Er det rart man blir koko?

Read More

Ikke en runkering av bloggere (åh fyffan, bare tanken, eller vent, det finnes jo) men den mest populære ringen blant norske bloggere fra bloggfavorittmerket Tom Wood.

Jeg vil ha den. Jeg blogger jo jeg også. Littegrann. Men hver dag, i åtte timer, arbeider jeg med hendene. Ti fingre på tastaturet. Tast tast, knast knast.

Arbeid til tross – jeg har ikke et par tusenlapper til overs for norsk smykkedesign. Hadde jeg hatt det skulle jeg vurdert å investere i en ring fra Tom Wood. Damen bak heter Mona Jensen, og merket er i ferd med å bli en norsk suksesshistorie over hele Skandinavia – og det med rette.

Smykkene er dødsfine, og jeg har dødslyst på en av ringene fra Patriot Collection. The Chunky ID Bracelet er også en bloggefavoritt, men koster omtrent det jeg har av faste utgifter i løpet av en hel måned. Flere bilder finnes på Facebook og på hjemmesidene deres.

Read More