— Anette Basso

Archive
January, 2014 Monthly archive

Får vi reklamefinansierte bymøbler i Bergen i 2014? I bloggende stund pågår en debatt om byromsreklame i Bergen på Litteraturhuset i regi av Bergens Tidende.

Der skulle jeg ha vøri. Men jeg har stått på kjøkkenet og laget jordskokksuppe etter første fulle arbeidsdag etter nyttår. Takk for at det går an å følge debatten både live og via hashtaggen #byreklame på Twitter.

Premisset for kveldens debatt er som følger:

Er reklame på kollektivtransport og bymøbler et godt middel for å skaffe sårt tiltrengte kollektivkroner eller salg av det offentlige rom til småpenger? Fylkestinget har gitt sitt ja og sendt saken videre til Bergen bystyre.

Som feminist, Venstrevelger, høyt utdannet bybeboer, kollektivreisende, og med en jobb som tidvis dreier seg om å skrive reklametekst – jeg synes dette er vanskelig. Facebookfeeden min er full av fornuftige og bastante meninger imot at kommersielle krefter skal kjøpe seg inn i byrommet i Bergen. Det advares mot kjøpepress og kroppsfokus, poenget om visuell forsøpling av Verdens Vakreste By fremmes fra flere hold. Yes, yes og yes. På privaten har jeg hatt lange diskusjoner med andre som mener motstanderne overreagerer, og at byromsreklame, som kun utgjør 4-5% av det norske reklamemarkedet, ikke vil påvirke byens særpreg og innbyggernes holdninger i negativ retning.

I romjulen skrev jeg en sak for Klassekampen der flere sider fikk snakke sin mening om byromsreklame. Les deg opp, dann deg din egen mening om du greier. Noen som har gode argumenter imot er blant annet Charlotte Myrbråten og Kari Anne K. Drangsland i et av de mange debattinnleggene i løpet av de siste månedene. Vil du har mer lesestoff kan du sjekke ut rapporten om reklamefinansiering av byromsmøbler fra Hordaland Fylkeskommune tilgjengelig via deres hjemmesider, med statistikk, historikk og informasjon om prosessen så langt.

Jeg skulle ønske at fylkeskommune og kommune konsekvent så bort ifra en reklamefinansiert løsning på oppgaver de selv burde ha løst. Men det gjør de ikke. Og nå tar vi debatten, igjen.

Hva får vi? Hva gir vi fra oss? Hva med reklamen som allerede preger bybildet? Hvor mye blir vi påvirket? Er dette en pragmatisk løsning på finansiering av felles goder? En ufarlig avtale som allerede er godt utprøvd og finnes i snart 30 norske kommuner? Hvilke premisser skal settes for plasseringen og innholdet hvis en avtale blir realitet i løpet av 2014? Kan det medføre positive ringvirkninger for det kreative innholdet i reklamen?

Det koker ned til noe som er viktig å ha i bakhodet gjennom hele Grunnlovsjubileet: hva er et demokrati? Hvem velger vi? Hvordan kan vi påvirke samfunnet, landet og byen vi bor i?

Jeg må sove på det. Med magen full av jordskokksuppe.

Read More

Den siste dagen i 2013 ble jeg inkludert i et storfint selskap av kompetente, musikkinteresserte kvinner i Dagens Næringsliv. Et slags alternativ til gubbejuryen i samme avis, på et vis.

Så, da burde jeg kanskje si et par ord om musikk. Kanskje litt om året som gikk? Eventuelt en hel haug med Youtubeklipp?

Konserten som aldri skjedde:

Moderat i London. Sascha Ring ble skadet i en motorsykkelulykke, og konserten vi skulle på ble utsatt fra oktober til februar. Synd, for Moderat på EKKO i 2010 er en av de feteste klubbkonsertopplevelsene jeg har hatt noengang. Og andrealbumet Moderat II er på min besteliste i år.

Beste reggaelåt fra Sunnfjord:

Blasfemisk Eksplosjon feat Xzwer – Sandblåst Strandgås.

Svaleste svenskesound gitt ut midt på vinteren:

The Embassy ga ut albumet Sweet Sensation tidlig i 2013. Låten ved navn Related Artist smaker av sommer, og jeg blir aldri lei av den. Fikk attpåtil nytt den live på Landmark.

Beste EP og musikkvideo:

Vilde Tuv – Mine Armer/Cellevevet. Maaaakan. Dette er så bra, så bra. Veldig spent på hva som kommer fra den kanten i 2014.

Kuleste band fra Kongsberg:

Haraball selvfølgelig. Sleep Tall er et kongealbum, og Well, That Passed er den cooleste musikkvideoen, brrr:

Svenskene jeg endelig fikk se live i Bergen og de jeg fremdeles venter på:

Makthaverskan på Phonofestivalen var rett og slett koselig. Pønkere som danset med lette steg foran scenekanten og et band som virket månebedottne over hvor engasjerte fans de hadde i vestlandshovedstaden. Låten Asleep fra årets album Makthaverskan II fanger alt som er bra med svensk gitarpopmusikk.

Nå venter jeg bare på at noen skal booke Malmöbandet Vånna Inget, som er litt hårdare i kantene, pønkete og mer desperat, og har gitt ut et skikkelig bra album i 2013. Svenske band med tøff kvinnevokal? Keep ´em coming.

Diskolåten som fikk hardbarkede London-skinheads til å bryte ut i dans og allsang:

Daft Punk – Get Lucky. Så bra er den.

Danselåten som har fått meg til å danse alene foran speilet flest fredagskvelder:

Tirzah – I´m Not Dancing. Deilig nedstrippet, passer like godt på jobb som på dansegulvet som på vorspiel. EP´en med samme tittel får to tomler opp.

Beste album-lekk:

Angel Haze – Dirty Gold. Greit nok at Queen B helt ut av det Ivy Blue slapp et ganske snasent album og en haug håtte musikkvideoer. Men Angel Haze er den kuleste dama i gamet. Bare sjekk videoen til Echelon (It’s my way):

Tøffeste låt som handler om katter, sånn nesten i alle fall: 

Fikk Pissed Jeans-plata i bursdaggave. Spor nummer ni heter Cat House, og er kanskje det beste. Kattepuser og pønk <3

Mest ekte og usentimentale låt om kjærlighetssorg: 

John Grant – It doesn’t matter to him. For en fyr, for en tekstforfatter, for et album, for en låt. “I still keep trying to figure out how I became irrelevant / how I got myself evicted from his heart from one day to the next”.  Åeh. Snufs.

Beste dj-jobb som A.C.A.B:

Den neste. Vi styrer musikken før og etter Holograms på Landmark 24. januar, noe jeg gleder meg til, siden Holograms ga ut et av de albumene jeg har spilt mest den siste måneden.

Kan runde av med å konkludere med at 2013 ble et godt år for moderne post-pønk (med utgivelsene fra Beastmilk og Savages som de to store favorittene).

Bonus: de to største anthems´ene, som gjorde våren enda vakrere. Fjorden Baby! – Tingene, og Justin Timberlake – Mirrors.

Read More