— Anette Basso

Archive
January, 2014 Monthly archive

Deliveries every day newspapers and food
Never had to venture out the phone has been removed
Open up the window and stare up Primrose Hill
Sitting here it’s dark outside and everything is still

– Madness “Primrose Hill”

Det er lov å lengte mot lysere tider. Og London. Og den lille knausen som heter Primrose Hill. Et must å besøke, gjerne med en Guinness i posen eller kanskje noe søtt fra et av de snobbete bakeriene på veien. Godt selskap er kjekt å ha, men ikke nødvendig.

Bilde av deg selv kan du jo fikse selv. Med duckface. En såkalt “selfie”.

IMG_3680IMG_3683IMG_3682IMG_3685

 

Read More

OBS! YouTube-o-rama følger!

Alisa gjorde meg oppmerksom på den nyeste videoen fra Moderat, til den nydelige låten Last Time. Samme dag dukket Bloody Beach opp i facebookfeeden med en video til Disco Impaler – begge snuttene har motoriserte kjøretøy i hovedrollen.

Mange fine musikkvideoer er sentrert omkring bilen (eller motorsykkelen, som hos Moderat, litt ironisk siden Sascha Ring havnet i en motorsykkelulykke i fjor). Det er forøvrig Veldig Viktig å ha et bra soundtrack når du kjører bil. Alle som har lappen vet det.

Det vet også Romain Gavras (DJ Mehdi, M.I.A.), Emil Trier (de Torgny-videoene er så fine), Jonas Åkerlund (The Cardigans), Andrew Amorim (John Olav-videoen) og flere fartsglade regissører.

Kjøre baklengs, sette fyr på, burne, sexy kjørehansker. Bilkjøring og tilhørende aktiviteter kan være både blodharry og skamvakkert.Jeg har valgt ut et knippe favoritter (der jeg også liker selve låten), jeg er helt sikker på at der finnes mange, mange flere. Tips mottas med takk. Husk bilbelte.

Read More

Jeg krymper meg alltid litt når noen skal snakke om sosiale medier. Men så gjør jeg det plutselig selv. I jobbøyemed så klart, og resultatet er smarte skrivetips, fremfor nok en guide til hvordan du skal få flere følgere.

Tipsene er hovedsakelig rettet til bedrifter som skriver i sosiale medier, men jeg tror du kan ha nytte av de også som privatperson. Det er ikke bare det du skriver som er med på å formidle hvem du er, men også måten du skriver på.

Hva du faktisk vil si i sosiale medier får du stå for selv, vi i Språkfolk kan hjelpe deg å finne tonen. Språk er merkevarebygging, og vi tror på god tekst. Det er bra business, rett og slett.

Les hele intervjuet med meg via våre hjemmesider, her har du en smakebit:

– Tenk før du skriver: Velg ordene dine med omhu. En egen bedriftsordliste er et nyttig verktøy.

– Historiefortelling er en fin måte å drive kommunikasjonen fremover på. Vis til prosjekter som er ferdige, lærerike artikler, nye samarbeidspartnere og ansatte.

– Vær kortfattet og si én ting om gangen: planlegg heller flere oppdateringer dersom dere har mye på hjertet.

– Nyttig nerd: å dele fagkunnskap er flott, så lenge du kan formidle kunnskapen på en forståelig måte. Da treffer du både fagfolk og familie.

– Bruk tid! Planlegg kommunikasjon på nett og i sosiale medier inn i arbeidshverdagen, og jobb med å utvikle språket ditt. Det vil lønne seg.

Read More

Heier du også alltid på the bad guy i filmer og fortellinger? Sympati med djevelen og alle slemmingene i bøker og på lerret? Ikke?

Maleficent, også kjent som den onde heksen i Tornerose, er en av de kuleste karakterene i Disneyuniverset. Lille Anette Basso lot seg aller mest fascinere av de kvinnelige Disneyskurkene – alltid stilige, forfengelige, røde lepper og onde blikk. Fra havheksen Ursula (a.k.a Anne Grete Preus) til Yzma. Og Magica fra Tryll.

Nå får Malefika fortelle sin historie, i Angelina Jolies skikkelse. Well done. Jeg ble nesten barnslig glad når den nye traileren ble lekket, med Lana del Rey som crooner temalåten. Filmen har verdenspremiere 30. mai.

Føkk prinsessene som sover i hundre år. Det er de slemme damene som regjerer.

Read More

Jeg har snakket om adidas Originals tidligere, i en post hvor jeg hyllet sokker-i-sandaler-stylingen som fikk meg til å lengte mot lysere tider.

Supermerkevaren har plukket opp at bergensfotografen Homegrown Diamonds gjør bra ting. Sammen med Breaks Magazine har han nå knipset en überfin editorial av en überfin dame ikledd überfine adidasklær. Litt i samme gaten som lookbooken han fotograferte for Lot 333 for noen måneder siden.

Sjekk ut hjemmesiden hans, og hele fotoserien via breaksmag.com her.

Read More

Åh herregud.

Stockhaus og Vilde Tuv er geniale hver for seg. Ikke rart at de sammen lager en genial låt. Tenk å lage en låt som høres ut som tittelen. Og det midt på vinteren.

Drøm deg vekk til en plass ved et svømmebasseng.

Read More

Hver dag følger jeg gode diskusjoner og innlegg i en Facebookgruppe kun for kvinner. Selskabelige kvinns, y’all know what I’m preachin’!

Når kvinner diskuterer likestilling og feminisme handler det til tider om menn. Om ting menn gjør og sier, og hva kvinner sier om og gjør med menn. Jeg vet ikke om noen menn blir overrasket, men når feminister snakker om dere skjer det som regel i en respektfull tone. I alle fall i nevnte forum. Stort sett.

Fornuftige kvinner tror menn er istand til å utvise fornuft. Vi håper i alle fall på det, og forventer det. Noe som gjør meg usigelig trist er når kvinner (og menn selv) hevder at Mannen er et enkelt mannedyr som tenker med mannekuken og dermed kan unnskyldes for mange teite ting. “Åh, han er bare en mann, hva mer kan vi forvente”.

Min mor gjentok dette flere ganger når jeg vokste opp. Mest humoristisk, som i “blunk-blunk, stol aldri på en mann, de tenker bare på én ting” til andre kvinner hun kjente.

I et innlegg om en datingside for utro menn og kvinner (WTF?) kommer det en treffende kommentar:

“Det er jo ganske vanlig å tenke at menn er mer aggressive, dyriske, ukontrollerte og bare tar for seg, selv om det ikke nødvendigvis stemmer. Hvis jeg hadde vært mann hadde jeg vært RASENDE over å bli sett på som så dyrisk at jeg kun lever etter instinkt.”

PREACH!

På Twitter kom et annet gullkorn, som en kommentar til denne velskrevne artikkelen om voldtekt som et manneproblem:

Nevnte artikkel sier blant annet følgende:

“Vad har samhället för bild av män i sexuella situationer?

Är de djur, offer för sina drifter, som förlorar både hörsel och empati när de blir kåta? Blir de lite dumma i huvudet när blodet rinner till könet?

Gång på gång ser vi hur rättsväsendet låter bli att ifrågasätta förövarnas absurda eller motsägelsefulla beteende. Hur kontexten är att en man alltid vill ha sex, i princip på vilket sätt som helst, bara för att det finns en kvinnokropp tillgänglig.”

Hvis vi legitimerer, i spøk eller på alvor, at menn er dyr så vil menn tenke at det er greit å være dyr. Hva mer kan vi forvente liksom. Det er jo forbannet trist å tenke på. Og hadde jeg vært mann hadde jeg vært rasende over å bli nedvurdert på den måten.

Kjønnsroller ass. Break free.

PS. Det var ikke meningen å nedvurdere dyr i dette innlegget. Selv er jeg begeistret eier av en kastrert hannkatt.

Read More

Åh-åh-åh.

Åh. Årets beste låt?

Read More

Fysen på ett nytt møbel til stua? Som både er pent og praktisk? Som, i følge en artikkel fra 2009, “kan brukes til drinker og kanapeer når du har gjester”?

Vi har brukt skjenken vår som tv- og platespillerbenk, og fylt skaphyllene med dvd´er, og skuffene med ledninger, ladere og fjernkontroller. Topp stemning.

Nå ønsker vi vår retrovenn lykke til på ferden videre til et nytt hjem der de kanskje serverer drinker og kanapeer når de har gjester.

Hele annonsen kan du sjekke ut her (min leilighetspartner in crime har også et stilig sminkebord av typen retro til salgs) – katten og det dyre duftlyset følger dessverre ikke med på kjøpet.

Read More

Guinness smaker digg. Jeg liker å drikke Guinness. Jeg liker også stilige folk. Så fint da, at Guinness har laget en reklamefilm om stilige folk.

I republikken Kongo finner vi subkulturen sapeurs, trolig de best kledde kisene på hele det afrikanske kontinentet. Arbeiderklassemenn som setter sin ære i å kle seg opp når jobben er gjort. Ganske likt skinheadkulturen slik jeg kjenner den. Blankpussede sko og nystrøkne skjorter. Like viktig i Brazzaville som i Bergen og Brighton.

Reklamesnutten går sin hedersgang i ulike medier, og får fortjent kudos fra reklamebransjen. Guinness´ forrige reklamefilm vakte også oppsikt – du har kanskje sett den? 

Her har du reklamesnutten og dokumentaren som følger med. Klikk deg gjerne videre til mer utfyllende lesestoff i form av den glimrende artikkelen “Who Is The Dandy Man”.

Mmhh. Guinness.

Read More

Jeg var i ferd med å skrive en bokanbefaling (svensk skjønnlitteratur, type mycket bra), men så kom jeg over denne RYSTENDE og PROVOSERENDE saken via Dagbladet.

Forfatter Jørn Horst Lier (vet ingenting om ham, bortsett fra at han er en forfatter som folk skriver særoppgaver om) fikk denne mailen:

At first I was like:

And then I like:

Før jeg kom med en oppfordring og en Sterk Mening som jeg synes var såpass okei at jeg skal la den avslutte denne bloggposten også:

Read More

I påsken går turen til Stockholm, for første gang. Anledningen er en todagers pønkefest under festivalen Pretty Shitty Kjell (vet, snodig navn), og det blir gøy. GØY! Sjekk den line-up´en:

Templars! Gimp Fist! The Adicts! Det blir en hektisk helg i svenskehovedstaden, og for å utnytte tiden utenom konsertene mest mulig effektivt har jeg seff begynt å gjøre research.

Jeg er mest opptatt av å spise noen digge måltider, se fine gater og folk, og kjøpe en kul ting eller to. Alt i fra dunkle barer, pønkesjapper til forhandlere av Altfor Dyre Duftlys og Sjeldne Neglelakker – har du tips så tas de imot med stor takk!

Noen som har oppsummert sitt Stockholm er Green Kitchen Stories. Paret David og Luise blogger om sitt veggisliv, med herrrlige oppskrifter og dødsfine bilder. Irriterende vellykkede, slik jeg ser for meg mange stockholmere er, men la gå. Les mer om dem her, og bla deg gjennom oppskrifter på rødbetburgere, grønne juicer, rosa ostekaker og søtpotetsuppe. VANN. I. MUNN.

Read More

Waiting for the seven eighteen
January is endless
Weary-eyed and forlorn
The Northern Line is the loudest

– Bloc Party “Waiting for the 7.18”

Sjekk ut disse fine fotografiene fra undergrunnen. Slutten av søttitallet, begynnelsen av åttitallet, typete typer og rypete ryper. Byen er London, fotografen heter Bob Mazzer.

Read More

Sånn ikke apropos forrige innlegg:

Svenske ceo, trolig Eric Berglund blant venner, er fortapt inni et horehus. Singelen og videoen til WHOREHOUSE ble sluppet på tampen av 2013, albumet WONDERLAND (ja, titlene skal skrives i caps-lock) kommer i februar 2014. JEG GLEDER MEG.

Read More

Tidligere prostituerte Tanja Rahm skrev et brev til sine tidligere kunder på bloggen sin. Aftenposten publiserte teksten på sine debattsider, og den er snart tidenes mest leste sak på nettsidene deres.

Med rette. Jeg har lest den ti ganger siden i går. Dette er uhyre direkte og sterkt skrevet. Og hun er sinna. Jeg blir også sinna. Og i det følgende har jeg ikke lyst å være særlig nyansert.

Hadde teksten hatt en “slik opplevde jeg å selge kroppen min” fremfor en “til deg som kjøpte kroppen min”-vinkling ville den kanskje vært enklere å svelge. Teksten, et personlig vitnesbyrd som ikke har som hensikt å være balansert eller diplomatisk, har blitt møtt med et lass av “jamen du hadde jo et valg”, at hun er hyklersk og dobbeltmoralsk, hun tjente jo faktisk gode penger på noe hun tilbød frivillig. Et lite utvalg fra Aftenpostens (modererte) kommentarfelt:

– Tror det går mer på å ta ansvar for egne valg, om du du reklamerer med at du selger kroppen din, blir det søkt å moralisere ovenfor de som faktisk tar imot tilbudet.

– Om det er et oppgjør med alle sine kunder, så mister hun troverdighet hos meg når hennes egen rolle som tilbyder ikke er gjenstand for samme.

– Har noen virkelig trodd at menn som kjøper sex bryr seg om kvinnen? Hva mannen måtte føle eller kvinnen måtte føle er irrelevant; den ene betaler for en tjeneste som en annen tilbyr.

– Personlig er jeg ikke bruker av prostituerte, jeg har heller ingenting imot de som gjør det. De tar et bruk et tilbud noen frivillig tilbyr, en transaksjon mellom to voksne mennesker, jeg har rett og slett ingenting med hva folk gjør på soverommet.

– Å godta et tilbud fra noen som tilbyr noe du vil ha, er vel omtrent like egoistisk som å kjøpe elektronikk som feks iphone og alle andre ting med lithiumbatteri, diamanter og biler produsert av ved hjelp av barnehender eller ved slavelønn/forhold.

– Men samfunnets moraliserende pekefinger burde ta innover seg at ikke alle mener at salg eller kjøp av sex er så ille som de skal ha det til. Sex er sex. Ikke nødvendigvis noe mer enn en massasje med og for underlivet. 

Istedet for å fokusere på det teksten faktisk handler om. Mannen. Mannen som kjøper sex. Mannen som kommer med pengene sine og kjøper en kvinnes kroppsåpninger. Salg, transaksjon, tjeneste, tilbud.

Ikke alle menn kjøper sex. Men noen menn gjør det. Kanskje én gang, kanskje jevnlig. Kanskje på tur til Riga, Rio eller Praha. Kanskje en kjapp blowjob i et smug ovenfor C. Sunds gate (noe jeg bevitnet flere ganger det året jeg bodde i nevnte gate). Kanskje skamfull alene, kanskje sammen med en kompis. High five liksom.

Du som kjøper sex. Jeg. Synes. Du. Er. Ekkel. Jeg gir meg blaffen i eventuelle edle motiver du måtte ha, og om du “lider” av å ikke få tilgang til sex og nærhet på “vanlig” vis. Sex er for faen ingen menneskerett.

Men du ser muligheten. For de er jo der, disse kvinnene. De tilbyr en tjeneste, og du betaler. Alle er fornøyde. Business er business. Salg, transaksjon, tjeneste, tilbud.

Teksten til Tanja bør bli pensum på ungdomsskolen. Sammen med en visning av Lilja 4-ever og dokumentaren The Price of Sex, som ble vist i Bergen i fjor. Så kan vi selvsagt diskutere saken videre, inkludere aspekter som forbud vs. regulering av sexkjøp, frivillig vs. tvunget prostitusjon, lytte til de prostituerte, spørre kundene, se på kvinner som kjøper og menn som selger sex, gi rom for nyansene.

Men noen ganger trenger vi bare å lytte til en rasende kvinnes erfaringer og tanker om Mannen som kjøper sex.

Read More