— Anette Basso

Archive
October, 2013 Monthly archive

Jeg har tidligere etterlyst menn som snakker til menn om voldtekt. Blogger Gunnar Tjomlid a.k.a Saksynt publiserte i går en sak titulert “Hvordan unngå å bli en voldtektsforbryter: en innføring”, om hvilke grep han selv har tatt i grep for å unngå å bli en voldtektsmann.

Han poengterer at ingen har rett på sex, at menn bør ha aktivt samtykke fra en eventuell seksualpartner, og at man ikke bør ha sex med kvinner som er beruset. Særlig siste punkt har vakt…reaksjoner.

Om du er enig med alt eller uenig med noe, les saken, del den med en gutt/mann nær deg. Eventuelt stikk tåen ut i kommentarfeltdammen. Det gjorde jeg. Og det gjør jeg svært sjelden. Jeg lenker også til et par relevante saker fra internettet de siste dagene, nemlig “How not to raise a rapist” og Reminder: Getting Drunk Doesn’t Cause Rape to Magically Appear.

Skjermbilde 2013-10-30 kl. 14.50.00 Skjermbilde 2013-10-30 kl. 14.50.42 Skjermbilde 2013-10-30 kl. 14.51.16 Skjermbilde 2013-10-30 kl. 14.51.47

Read More

…har aldri sett så bra ut.

Adidas altså. Synd jeg ga bort alle mine barndoms tracktops og flipflops til Fretex når jeg flyttet hjemmefra. Kanskje på tide å investere i noe nytt. Eventuelt brukt.

Bildene er hentet fra Yin & Yang, et kreativt byrå basert i London. De har på oppdrag fra adidas Originals mekket en lookbook kalt socksnslides – kanskje ikke så praktisk med tanke på årstid og vått terreng, men hey. Sommer kommer.

 

Read More

Her kommer nok et Londontips: stikk på “hemmelig” bar og bli servert de beste drinkene du kan tenke deg. Du må bare ta med alkoholen (samt tjue pund) selv.

Reservasjon er påkrevet, du får to timer til rådighet, og deler det bittelille kjellerlokalet med knapt tjue andre tørste sjeler. Les mer her, og merk deg at en flaske Fireball kan lede til magi. “I just added some beetroot and some chocolate”, sa kveldens bartender, som åpenbart elsket jobben sin. Vi elsket ham tilbake. Og vandret lykkelige (og smått sjanglende) ut i Londonnatten etterpå.

IMG_3664 IMG_3666 IMG_3668

Read More

Londontips: ta toget en time sørover. Brighton var bedre enn jeg turte håpe det skulle være.

Hippe londonere som har emigrert til solkysten for å drive vintagesjapper og koselige kafeer. Verdens beste veggismat og passe shabby karuseller. Sydenstemning, steinstrender og vind i luggen.

IMG_3614 IMG_3615 IMG_3619 IMG_3620 IMG_3622 IMG_3639 IMG_3640 IMG_3646 IMG_3649 IMG_3659

Read More

Eller i alle fall nesten. Tror jeg.

For snart en uke siden snublet jeg over en av de beste konsertopplevelsene jeg har hatt på lenge. Jeg og min likestilte halvdel nærmet oss siste helg av London-oppholdet, og hadde planlagt å skaffe billetter til The Charlatans. Et finfint band, som noe mystisk lokket med “and friends” via eventsidene på nettet. Anledningen var en minnekonsert for trommis Jon Brookes, som døde i august i år.

Fredagen kom, vi var på vei østover i undergrunnen, hvor min kompanjong plukket opp en gratisavis. En liten artikkel avslørte hvem disse vennnene til The Charlatans var. Chemical Brothers, han kisen fra Manic Street Preachers, Gillian og Stephen fra New Order (Gillian brakk ankelen etter showet!), noen fra The Vaccines – og Liam Gallagher. Liam Gallagher med venner.

En heseblesende time senere sto vi utenfor Royal Albert Hall med hver vår billett i lanken. “I’m sorry, we only have the best seats available” – en femhundrelapp har aldri forsvunnet lettere fra lommeboken. Da kvelden kom satt vi på første rad i en egen “boks”, drapert med røde fløyelsgardiner, og med en egen vertinne på kjøpet.

IMG_3686

Stemningen var god, cideren var kald, utsikten upåklagelig. Tim Burgess fra The Charlatans hadde sunget “Love will tear us apart” sammen med et utvalg kompiser, hele salen hadde gaulet “AAAAAND if you tolerate this then your children will be next”, Chemical Brothers snurret hits fra Stone Roses og Talking Heads – og der, der kommer Liam Gallagher slentrende ut på scenen.

IMG_3692

“Helvette, de har med seg Bonehead” utbryter min sidemann, lett rød i kinna og sittende stadig lenger ut på stolkanten. “Dette, dette e nesten Oasis!” – og når tonene til “Live Forever” fyller Royal Albert Hall går sikringen simultant i topplokket på store deler av salen:

Etter dette var det bare å lene seg tilbake og nyte showet som The Charlatans leverte til ære og minne for sin trommis og venn, med “The Only One I Know” som forventet høydepunkt. Og avslutningsnummeret?

The Charlatans sammen med Liam og vennene hans som spiller George Harrisons “My Sweet Lord”.

På veien ut fra konsertområdet holdt vi på å gå på en mann i beige frakk, bøttehatt og med rask, vaggende gange. Det var Liam. Jeg er 93% sikker.

Read More

…og en blåblå himmel. Kom tilbake til Norge, Bergen og virkeligheten i går, etter ni dager i England, London og kjærligheten. Hva møter meg? Norges nye barne- og likestillingsminister. Hello Horne!

Jeg sjekket Twitter et par ganger i løpet av ferien, og fikk med meg at Solveig Horne tidligere har kommet med et par “kontroversielle” uttalelser om voldtekt, homofili og transpersoner. Dagsavisen har en grei oversikt over flere, jeg har uthevet min “favoritt”:

horne

Jeg orker ikke. Ikke i dag. Så da koser jeg meg heller med den nye musikkvideoen fra Jake Bugg, signert favorittregissør Shane Meadows (han som laget This is England og Stone Roses-dokumentaren vettu).

Den gjorde meg glad. Og jeg savner allerede den britiske humoren.

Read More

Jonas V. Har ikke engang rukket å få meg en kopp kaffe før den her er overalt på internettet mitt.

Hele mikstapen finner du her. Gratis. Fy faen. Snakkast.

Read More

For en stund tilbake skrev jeg med stor entusiasme om det nye plateselskapet Maksimal og deres første utgivelse. Releasefesten gikk sin gang, låtene har surret med jevne mellomrom på ulike dansegulv, men først nå er den endelige, fysiske utgivelsen på plass. På vinyl. Med snasen design. Til salgs i en like snasen butikk.

For en hundrings får du tolvtommeren Maksimal via Robotbutikken. Låtene er laget av Pandreas, Martin Andal, b0ka/The Glue og Admir Kenan. Jeg spår at denne kan bli et ettertraktet objekt ikke bare for dem som liker vakker elektronisk musikk med masse bass og synth og svoooosh i, men også for dem som er opptatt av lokalt musikkliv og gjør-det-selv-kultur. Et stykke samtid for fremtiden.

Finn frem kredittkortet og blås støvet av stiften på platespilleren. Ikke overbevist ennå? Da kan du selvfølgelig sjekke ut låtene via Soundcloud også:

Read More

Det har vært en strålende helg. Men noe har ligget på lur og plaget mitt lystige sinn:  reservasjonsretten legene nå får mot å henvise til abort, assistert befruktning og til å skrive ut p-piller. Behandling som strider mot legens samvittighet – behandling som er rettet mot kvinner og deres forplantningsorganer.

Som lege har du har valgt et yrke. Om dine personlige overbevisninger er så sterke at det vil medføre vansker i å utføre jobben din så er du feil person på feil plass. Noen har sammenliknet dette med at man kan få fritak for militær tjeneste av overbevisningsgrunner. Men ingen stat har pålagt deg å velge å bli lege. Den norske legeforening har kjempet for reservasjonsretten, men påpeker også at det bør være mulig for pasienten å vite hvilke leger som benytter seg av den. Jeg vil gjerne reservere meg mot leger som benytter seg av reservasjonsretten.

Abort og prevensjon har vært stridssaker i lang tid, felles for dem begge er at de angår kvinner, ofte unge jenter. Jeg vet at man uansett får gjennomført en abort, at man uansett får skrevet ut p-piller – men ethvert forsøk på å gjøre dette bittelitt vanskeligere?

Jeg er optimist av natur, og lever i den (naive) tro om at verden stort sett går fremover, at ting alltid vil bli bedre. Men akkurat her er det få fremskritt i sikte. Kanskje kan man klamre seg til håpet om at Erna og Siv vil angre seg.

Les brevet som norske bloggere nå sender til stortingsrepresentantene via Oh Chérie – jeg har signert, du kan kopiere det og sende et selv!

Read More

Du vet Legal? Den lille baren i Nygårdsgaten med røde lamper og digge drinker? Der andreetasjen er berømt og beryktet for å lukte deilig, klamt kjønn på de aller mest fuktige kveldene?

IMG_3485

Her ja. Har du noengang trynt i den trappa? Fortell meg om det.

Nå lokker de med pølser og bobler hver fredag, med oppstart forrige uke. Som fan av pølser i alle varianter tok jeg selvfølgelig turen innom – og ble ikke skuffet. Jeg kunne velge mellom tre varianter (de har svinemør! Sunnmøringens nasjonalrett!), alle servert på et fat med en solid porsjon surkål og rotstappe.
I tillegg hadde de fresht tilbehør, og et imponerende utvalg av sennep og denslags. Pimp your own pølse liksom.

Akkurat denne fredagen avsto jeg fra et glass italiensk sprudlevann (!), men jeg bifaller komboen pølser og prosecco. Prisen var veldig sympatisk, og jeg spår at det kan bli en populær start på fredagsfylla/kosen fremover. Fra kl. 1600 – 2200 – kjør deg opp!

IMG_3486

Read More

Hjertet banket litt ekstra hardt lørdag kveld, da Hjerteslag toppet bursdagskaka på utestedet Chagalls toårsdag. Punkere som spiller pop, poppere som spiller punk. Noen danset, andre fikk frysninger på ryggen i det übersvette lokalet. Søt hjertesmerte, litt lykkepromille – og en håndfull latterlige gode låter.

IMG_3498

IMG_3496

IMG_3501

Verdens beste band akkurat nå. Det sier jeg i all oppriktighet, fullstendig objektivt og upartisk. Erfarne folk med glimrende referansepunkter i alt fra britisk nittitallspop til svensk åttitallspønk, og en vokalist hvis stemme risper og rasper deg passe ærlig og herlig i sjela mens det rykker i, ja, den der rockefoten.

Du kan glede deg til utgivelser som snart er rundt et hjørne nær deg. I mellomtiden kan du sjekke ut et par av låtene via Urørt, tidligere demoer som nettopp har fått seg en liten finpuss. Og lik dem på Facebook. Ikkje tenk på det.


Gå til Urørt for å finne ut mer om låta og artisten


Gå til Urørt for å finne ut mer om låta og artisten

Bonus: siden jeg ikke kan å knipse bilder kan du kose deg med ett fra en som kan det, nemlig fotograf Øystein Haara. Se så pene.

Read More

Stemmerettsjubileet er inne i siste fase, og årets debatter omkring feminisme og likestilling har tatt mange retninger, fra familiepolitikk til litteraturkritikk.

Kvinner som hever stemmen i offentligheten har større sjanse for å møte motbør – på grunnlag av at de er kvinner, ikke nødvendigvis for meningene de ytrer. Dokument 2 viste forrige uke hvordan norske kvinner hetses og trues av (som regel anonyme) menn på nett, og jeg ble veldig mannevond av hele greia. Og kommentarfelter i saker om netthets måtte stenges nettopp på grunn av netthets. Fy faen for en bakstreversk PIKKGJENG. En gjeng av pikker. Slappe, små, ynkelige snilepikker. En netthetsende pikk ain’t no pikk of mine.

Lørdag skrev Anette S. Garpestad om “tause kvinner og feministkjerringer”. Vi er ikke likestilte, i alle fall ikke i praksis, og hun opplever å bli stemplet som aggressiv når hun egentlig er engasjert. Kronikken er i følge kommentarfeltet rabiatfeministisk og offerfetishistisk.

I dag skriver vokalisten i det ganske så stilige bandet Chvrches om reaksjonene hun selv møtte når hun la ut en screengrab av misogynistiske kommentarer som hadde blitt postet på bandets nettkanaler. Da fikk hun høre at

“This isn’t rape culture. You’ll know rape culture when I’m raping you, bitch”

“I have your address and I will come round to your house and give u anal and you will love it you twat lol”

Sånt må man bare finne seg i. Klart det er greit å true med voldtekt når man er uenig med noen sant? Sånt må man nesten regne med når man bruker stemmen sin, også til å synge. Eller blogge.

Jeg trenger ikke tillatelse eller ros fra noen som helst, kvinner eller menn, for å ytre meg. Denne lille bloggen, på det store, store internettet er min. Jeg er ikke en offentlig person, men er klar over at denne nettsiden er en del av det offentlige rom. Jeg skriver det jeg vil, når jeg vil, med fullt navn. Det er veldig mange andre som ytrer seg på denne måten, og noen av dem har større påvirkningskraft enn andre.

Jenter er ikke tause på nettet. Det blogges og tvitres over en lav sko fra kvinner i alle aldre landet over. Mange av disse presenterer et bilde og holdninger jeg ikke kjenner meg igjen i, andre setter jeg stor pris på, og i en viss grad kan noen av oss identifisere oss med hverandre i et slags meningsfellesskap.

Vi skriver, vi leser, vi blir lest. Vi har en stemme, vi bruker den.

Vi er kanskje usynlige for Anette S. Garpestad, da vi ikke er på trykk i hovedstadsaviser, står på scenen på Litteraturhuset eller gir ut bøker. Jeg håper flere av oss sikter dit, at vi fortsetter bruke stemmen. Litteraturkritiker Susanne Christensen oppfordrer kvinner til å delta, stille opp og bruke stemmen på en mer poetisk måte enn jeg har kapasitet til å formulere:

“Betragt det som et mulighedsrum, brug egne standarder i stedet for at forsøge at gætte andres. Vi er dér for at tænke sammen, og det offentlige rum dør, stivner, uden stammende, rødmende, levende, søgende stemmer.”

Så keep on keepin’ on. Du kommer kanskje til å møte kritikk for det du mener og det må du tåle. Hets og trusler trenger du ikke finne deg i, uansett kjønn. Men ikke gi deg. Da vinner pikkgjengen.

Read More