— Anette Basso

Archive
August, 2013 Monthly archive

I dag skjer to ting som jeg synes folk skal sjekke ut. I to forskjellige byer til og med. Denne bloggen har nemlig slikt et bredt geografisk nedslagsfelt (har fått meg Google Analytics da vettu, og ble positivt overrasket).

I verdens vakreste by fyller et av de triveligste vannhullene fem år, og partydyrene hos Elefanten har invitert meg og Andreas til å styre musikken på bursdagsfesten deres! Kom tidlig, og få med deg de kjekke guttene i Berlingo. Det er mitt tips.

Til info: Anette Basso + Andreas Christiansen = A.C.A.B. Vi spiller pop, punk, ska, new wave og alt annet som er fett, og DU kan hyre oss inn til å spille på din bursdagsfest/pub/klubb når som helst. Gjerne på en kveld der jeg ikke skal stå opp kl 07.00 morgenen etter, men hey, hva gjør man ikke for Den Gode Stemningen.

Vi forflytter oss litt lenger sør i landet, til Kristiansand, hvor Hjerteslag skal spille konsert på Trashpop på Pir 6. De spiller pønkete pop, og er sammen med Vilde Tuv det beste fra Bergen akkurat nå.

Følg med på begge disse fremover, they gonna be huge yo. Du hørte det her (nesten) først. Og til dere i bibelbyen (og i Oslo, hvor Hjerteslag også spiller fredag kveld): stikk på konsert og bli forelsket.

Read More

For et par uker tilbake ble jeg behørig bebrillet – jeg, som har syn som en ørn, en ugle, en hauk. Anledningen var en vennetjeneste for en av de mest spennende bedriftene i Bergen, brillefirmaet Kaibosh, som er det kuleste du kan ha på nesen.

Suksesshistorien fra Laksevåg kan du lese mer om her, og du har kanskje sett flere bergenstryner på Facebooksidene deres, alle iført Kaibosh sin design. Bergens mest velkledde kvinne Iben, også kjent som bloggeren Despite Color, tok med seg et utvalg av briller, og jeg valgte meg et par av de frekkeste – katteøyemodellen Oh Jackie. Skal man først leke brilleslange (brillekatt?) er det like greit å ta den helt ut.

Så da satt jeg der, i sofaen på kontoret til mine soon-to-be kolleger i Språkfolk (mer om dette neste uke!), og forsøkte posere. Jeg er ikke fan av å bli tatt bilde av. Jeg synes stort sett jeg ser rar ut. Men Iben er flink, og dette resultatet kan jeg leve med.

Etter fotoseansen snakket vi litt om klær og stil og mote og sånn, og jeg har uttalt meg etter beste evne i Kaibosh sin første Style Edit her. Jeg røper blant annet at jeg er på evig jakt etter den perfekte svarte strømpebuksen. Tips mottas med takk.

Kaibosh sine briller finner du blant annet på Lot 333 i Kong Oscars gate, og selvfølgelig på nettsidene deres. Både solbriller og briller med styrke, i en hel haug av ulike modeller til fine priser. Synd jeg har syn som en hauk, ugle, ørn, gjøk og ikke trenger det.

PS. Kaibosh er blant utstillerne på årets RAFF Designuke i Bergen, som starter neste uke.

Read More

August. Noen dager har jeg vært full, andre dager har vært laget av gull (og grønne skoger). Sene fredagskvelder på Gyldenpris, tidlig søndagsbrunsj på Møhlenpris. Og karaoke.

IMG_3348 IMG_3352 IMG_3355 IMG_3357 IMG_3359 IMG_3364 IMG_3365 IMG_3366 IMG_3400 IMG_3401 IMG_3403 IMG_3404

Read More

I dag er en fin dag. Jeg fikk to fine timer i parken før jeg måtte på jobb, og begynte lese i en bok. “Bak Lukkede Dører – en bok om voldtekt” av Anne Bitsch og Anja Emilie Kruse ble utgitt i fjor, og fokuserer på voldtektene der overgriper og offer kjenner hverandre fra før. Tung tematikk i sommervarmen, men nødvendig, viktig og velskrevet. Etter kun ett kapittel kjente jeg sinnet hamre i brystet, og det var på tide å komme seg på jobb.

Noe av det første som møter meg i min daglige dont på Internettet er så dette:

Firmaet Russedress finner det altså for godt å være med på å legitimere voldtekt.

Begrep som “smakløst” eller “lite gjennomtenkt” er ikke en gang begynnelsen på hvor lite greit dette er. Etter murring i sosiale medier ble jeg oppmerksom på en annen versjon av strykemerkene på Russedress sine nettsider, der “Rohypnol-reklamen” tilsynelatende er strøket ut.

Jeg skulle ønske den aldri hadde vært der, og at ingen mennesker under noen som helst omstendigheter synes det er okei å begå overgrep ved å putte dop i drinken til noen andre. Av erfaring (heldigvis begrenset) vet jeg at dette er skummelt, nedverdigende, fysisk ubehagelig og ganske enkelt JÆVLIG LITE GREIT. Og ulovlig. Russedress oppfordrer sine mannlige tenåringskunder til en kriminell handling, en målgruppe som virkelig burde få motsatt budskap hamret inn i det (kuk)hodet som snart skal ut i voksenlivet.

Merk forøvrig at Russedress også synes det er morsomt (eller ekkelt?) at noen er homofile. Og Star Whores? Den var også ny. Hva med strykemerket “Jeg ville aldri ha ligget med en jente som ikke aktivt samtykket til det” på russedressen i stedet? Eller “Legg skylden på overgriperen, ikke offeret”? Hva med “Just Did It – fordi vi begge hadde lyst?”.

Nå var det ikke meningen å ødelegge lørdagen din, stikk ut i sola og kos deg. Eventuelt kan du bli inne, lese mer om Bak Lukkede Dører her og her, eller bare kjøpe boken. Håper du får deg et digg ligg med gjensidig samtykke og glede i kveld.

Read More

I mars skrev jeg denne teksten for Oh Chérie om feminisme. I dag dukket det opp en ny kommentar.

tom
jeg

Read More

Det er mandag.

Women Laughing Alone With Salad

Read More

Mensen skjer. Stort sett hos de fleste kvinner du kjenner i fruktbar alder én gang i måneden. Ikke nødvendigvis så kjekt eller stilig eller behagelig, for noen helt forjævlig eller kanskje overflødig. For hekkeløper Isabelle Pedersen ødela mensen faktisk hele VM:

– Jeg har hatt problemer med at mensen ikke kommer når den skal. Det har plutselig gått to uker, seks uker, åtte uker. Den har ikke vært der den skal, sier en åpenhjertig hekkeløper.

Så så, Isabelle. Tenk positivt.

Der er mest sannsynlig flere kvinner i din umiddelbare nærhet som menser akkurat NÅ. Over hele kloden menses det, i bøtter og spann (eller i stadig mer populære menskopper). I noen deler av verden er det fremdeles et stort tabu, mens (!!) i flere kulturer markeres en jentes første menstruasjon som en stor begivenhet og grunn til feiring. Hey, det finnes til og med en egen nettbutikk for første-mensen-partyeffekter!

Ah, historiene vi kan fortelle. Om smerteblod, overraskelsesblod, oralsexblod, våkne-opp-på-det-japanske-flagget-blod. Indre demninger som brister, MENGDER av blod. Og kramper, kvalme, chuncks, cravings, kviser – bare noen av bestanddelene i noen av de beste og verste mensenhistoriene på internettet.

Min favoritt? The Tupperware Incident. Eller denne:

“In that moment I stopped moving, I felt something drop. Out of my pants. It was my pad. My thick pad, so soaked with blood it’s shape could not be made out. It was like I’d given birth to a pile of medical waste. It had gotten so wet with blood it had come unstuck from my panties, and slipped out of my shorts. Blood covered my thighs and stained my shorts.”

Mensen kan være litt flaut, veldig morsomt, skikkelig plagsomt, men er som alle andre artige kroppsfunksjoner heeelt naturlig. Ei den der mensen, hekkeløper eller ei. Og kos deg med et par morsomme mensproduktreklamer. God mens.

Read More

Endelig. En av Bergens mest engasjerte klubbsjeler (og min gode, gode venn) har endelig gjort drømmen til virkelighet.

maksimal

Maksimal er Norges nyeste plateselskap for elektronisk musikk, og er nå klare med sin første utgivelse. Plateboss Admir har en tendens til å bli veldig…eh, oppslukt og entusiastisk over saker han brenner for, og dermed har jeg forlengst hørt låtene som pryder hver sin side på vinylen. Og de er gode.

Uten at jeg er en disco-connaisseur eller house-affiniciado så kan jeg gi tommelen opp – det er dansbart, passende både for klubbmørke og sensommersol, tropisk sus i et kaldt klima, laget av bergensere, remikset av folk i kanindrakter, utgitt av en bosnier. Nå kunne jeg kjørt et mini-intervju med sjefen sjæl her, men han er visstnok opptatt med å bli intervjuet av større medier i skrivende stund. Notat til selv: kjøp Bergens Tidende på lørdag.

En av grunnene til at jeg elsker Bergen og vil fortsette bo her er alle de bra folka rundt meg som gjør bra ting. For seks år siden var det jeg som var opptatt av elektronisk musikk, mens Admir hørte på gitarbasert musikk (og spilte Football Manager). Jeg er stolt over at han har blitt en av de beste dj’ene i Bergen, og at han som alltid gjennomfører ting han tror på.

Det er også stas å se Rannveig Lohne’s design på omslaget (og ellers i den visuelle profilen til Maksimal) – en av Norges dyktigste grafiske designere, med en upåklagelig god smak og arbeidsmoral. Sjekk ut hjemmesiden hennes her.

Førstkommende lørdag er det releasefest på Østre i samarbeid med EKKO, og line-up’en er mildt sagt lovende. Jeg har spurt Admir om han ikke kan gjøre som Grimes nylig gjorde på Boiler Room, nemlig å spille VengaBoys og Mariah Carey for et månebedottent publikum. Jeg tror ikke det kommer til å skje, men det blir sikkert moro likevel.

Lik Maksimal på Facebook, og sjekk ut platen i sin helhet via Soundcloud!

Read More

Jeg fikk en brillefin fødselsgave fra en fin fyr, skrevet av en flink fyr om noe jeg har lurt på lenge. “Høyrepopulismens hemmeligheter” av Ketil Raknes ble utgitt på Spartacus Forlag i fjor, og er brennaktuell i forkant av Stortingsvalget i september.

En av grunnene til at Raknes’ bok faller i smak hos meg er at den føles veldig personlig. Målet hans er å forstå og forklare logikken i en høyrepopulistisk velgers verden. Jeg kommer selv fra et hjem der Fremskrittspartiet er Svaret og Arbeiderpartiet (dvs. “kommunistene”) er Roten Til Alt Ondt. Nei til EU, føkk medieeliten, send innvandrerne hjem der de kommer fra, ja til lavere skatter og billigere sprit. Og jeg forstår disse velgerne.

De fleste jeg kjenner fnyser av FrP’s politikk og velgermasse. For de er jo som meg. En som “vet bedre”, som leser de riktige avisene, betaler skatt med glede, synes handlingsregelen er fin, har utdanning utover videregående skole, og er liberal i synet på flerkultur og innvandring.

Raknes analyse “bygger på den enkle tesen om at velgere ikke er uopplyste, dumme og lette å lure”, som det står i omslaget. Jeg har sans for metodene han har valgt, ved å intervjue politikere, journalister og samfunnsvitere, delta på valgvaker – forfatteren er selv aktiv SV’er, men det er ikke så lett å få øye på i selve teksten. Og det er et kompliment. Å skulle skrive tilsyntelatende “nøytralt” om noe man kanskje er svært uenig i krever distanse og selvkritiske briller.

Hvordan har høyrepopulismen vokst seg såpass stor? Måten FrP og tilsvarende partier snakker på treffer det han kaller “globaliseringens tapere, de som føler seg forlatt og oppgitt av de andre partiene”. Han pinpointer antielitisme, innvandringsskepsis eller ekskluderende nasjonalisme, og forkjærlighet for autoritære verdier som felles for høyrepopulister i de landene han har sett på (Norge, Sverige, Danmark, Nederland og USA). Noe av suksessen ligger i komboen venstreorientert økonomi og høyreorientert moral. Også FrP er fan av velferdsstaten. De vil bare ikke dele den med alle de som kommer utenfra.

Både partiene og velgerne blir karikert, kjeftet på, latterliggjort, foraktet. Det er så fryktelig enkelt å la være å ta dem på alvor, og det fungerer som bensin på bålet for de som brenner for Fremskrittspartiets politikk her til lands. Når min far stemmer FrP gjør han det like mye som en protest, en stemme til alt han er imot, like mye som det han stemmer for. En oljeflekkete fåkkefinger til Jens og alle “oss andre”. Det er mange med ham, og de er ikke ekstreme. Det er bare å løfte blikket ut ifra sin egen navle og vennekrets. Og forsøke å forstå. “Høyrepopulismens hemmeligheter” er et godt utgangspunkt.

Og apropos den store stemmerettskampanjen rettet mot unge velgere som ble satt igang i dag (den føles foreløpig noe…ufresh):

Hva jeg stemmer er mitt valg, og et veloverveid et. Jeg føler stort sett at jeg har vunnet i Lotto over det faktum at jeg er født i Norge, men det er også farlig å være altfor fornøyd. Denne artikkelen om vår generasjon og oljepengene som en dag tar slutt var en grei påminnelse i så måte. 

Bruker du stemmeretten din for eller imot? På vegne av deg selv eller med tanke på de som står svakere enn deg? Stemmer du taktisk eller med hjertet eller begge deler? Les deg opp, snakk med vennene dine, se partidebatter på tv. Kanskje du ønsker revolusjon, kanskje du føler at ingen av partiene snakker din sak, muligens er du høyrepopulist (eew!) – det handler om å bidra innenfor de reelle rammene som er det norske demokratiet.

Read More

Ser og hører på nye låten til Fjorden Baby! a.k.a. Verdens Beste Band vel.

Vindmaskiner og strobelys. Alle andre kan gå og legge seg. #foråsidetsånn

PS. Ses på Teglverket på Kvarteret 22. august. 

Fjorden Baby – Kagjørdunodåeh from Mats L Willassen on Vimeo.

Read More

“Alle” skal på Øyafestivalen denne uka. Ikke jeg. Jeg skal være i Bergen og feire min egen Bassofestival.

Det gjorde jeg i fjor også, på det tidspunktet hvor jeg innså at masteroppgaven var laaangt i fra å være ferdig, og at jeg kanskje var litt deprimert i det jeg satt alene på en benk ved Lille Lungegårdsvann og gråt mens jeg hørte på Bon Iver (som spilte på Øya), First Aid Kit (som også spilte på Øya) og Stone Roses (jepp, de spilte også på Øya).

I år feller jeg ingen tårer, og masteroppgaven er forlengst (?) levert/glemt/gjemt. Min Bassofestival blir ekstremt laidback og budsjettvennlig, altså den rake motsetningen av festivalen som foregår i Oslo. Et par punkter står likevel på agendaen:

– Lese ferdig denne boken

– Se ferdig Orange Is The New Black på Netflix (og hente eyelinertips fra Flaca)

– Nippe til Campari og se denne videoen fra Angel Haze om og om igjen:

– Grille. BBQ-style.

Read More

Venter du på studielånet? Har du fått restskattesmell? Har du brukt opp lønna på grillmat og utepils? Og er du sulten? La meg da tipse deg om bloggen A girl called Jack. Hun deler oppskrifter på mat som er sunn, smakfull – og jæla billig.

Småbarnsmoren Jack Monroe har blitt småberømt i Storbritannia for å blogge om å leve på et 1o punds matbudsjett per uke – 10 britiske pund tilsvarer i skrivende stund under hundre kroner. En kan forøvrig ikke sammenlikne direkte til norske forhold med mindre man regner på forskjeller i pris- og lønnsnivå, og jeg er ingen økonom. Men jeg jobber deltid, har gjennomgående lite penger å rutte med, og prioriterer de helt sikkert “feil” i forhold til allmenn snusfornuft.

Jeg tenker sjelden på penger i det jeg legger varer opp i handlekurven. Jeg tenker på hva jeg har lyst på, hva som er sunt (nok), og om det er realistisk at jeg kommer til å ta meg tid til å lage og spise opp all maten jeg kjøper.

Nå skal jeg betale første avdrag av skattesmellen jeg pådro meg, og må begynne å tenke pris, også på mat. Jeg har en romsligere økonomi enn Jack Monroe, og jeg liker stort sett alt. Om jeg forsøker tenke og leve litt mer som henne kan jeg bruke penger jeg sparer på andre ting – en ny plate, eller den boken om norsk likestillingshistorie som jeg har ønsket meg. En drink på Ujevnt og en ny, sort strømpebukse.

For nå må jeg velge og prioritere. Som de aller fleste av oss faktisk må. 

Mange av oppskriftene hun deler er vegetarmat, og da må jeg nesten gi et lite nikk i retning den nynorske Veggisbloggen, som lenge har ligget bokmerket på min Mac. Mye nam uten mø og bæ.

Monroe har fått mye kudos blant annet for sine gulrot-kummin-bønneburgere, en curry med aprikoser, og noen fristende gulrot-koriander-falafler. Jeg forsøkte meg med passe hell på squash-og-mynte-fritters forleden dag – nam! Dessuten har hun grønne nok fingre til å holde liv i en rekke urteplanter, noe jeg selv har ønsker og ambisjoner om å få til (hjelp meg!).

IMG_3347[1]

Jeg kaster for mye mat, det gjør kanskje du også. Og jeg har noe å lære når det gjelder å porsjonere ut maten i fornuftige mengder, og bruke tid på å planlegge. Ei jente som heter Jack er en fornuftig stemme å lytte til. Sjekk ut alle hennes Below the line-oppskrifter her. Bønner på boks, here I come! Korianderplante, vær så snill å ikke dø!

Read More