— Anette Basso

Archive
April, 2013 Monthly archive

Okei, så jeg skrev en sak om å være barnfri og mine tanker rundt dette. Samme kveld dumper denne teaseren til en ny norsk webserie fra Bergen ned i innboksen – tilfeldig? Neppe. Universet beveger seg i snurrige baner.

Ingen Retur tar utgangspunkt i den kreative karrierekvinnen Sofie’s liv og hvordan dette snus på hodet når hun plutselig blir gravid. Å gå fra bytryne til husmor? Håhå. Jeg kjenner opptil flere som kommer til å føle seg truffet.

Ina Grevstad i bergensselskapet Filmkompaniet MadMonkey står bak serien, og jeg noterer meg bruk av både kjente bytryner som skuespillere, musikk fra Razika og noe jeg mistenker er pølser fra Trekroneren. Jeg håper serien ikke havner i kleinhetsfella som noen norske satsninger av og til gjør, med dårlig dialog, karikerte rollefigurer og forsøk på halvdrøy humor. Jeg håper Sofie holder det ekte, og får meg til å le mer enn å gjemme meg bak puta (selv om det ofte er to sider av samme sak).

Ut ifra dette lille klippet velger jeg å være optimist på vegne av Ingen Retur, om du er enig kan du sjekke ut Facebooksidene deres og følge med videre:

Read More

“Bare vent, du kommer til å ombestemme deg”

Kanskje, kanskje ikke. Jeg har skrevet en tekst for Oh Chérie om å være barnfri – sjekk den ut her!

Read More

Denne helgen drar jeg til Ålesund for å feire mammas fødselsdag og i den anledning ska e skrive resten av ditte innlegget på dialekta mi.

Ålesund e en vakker by, me Norges beste fotballag per dags dato (seriøst, vi toppa tabellen!), fjong jugendstilarkitektur, og et yrende, sydende, kokende musikkliv.

Det siste der va en overdrivelse av typen grov, men Ålesund byr på mer enn trubadurversjona av Sweet Child O’ Mine på Keiser’n. Byen har fått en bra festival i Jugendfest, snekra sammen av den geniale gjengen som også står bak Sommerfesten på Giske. Legendariske Smutthullet Pub (kalt Smutten blant kjennera) og rockeklubben Vega har også et par bra bookinge innimellom. Også karaoke på Mølla da selvfølgelig:

IMG_1334

Men ka me rocken? Pønken? En sak om Ålesundspønken via Rockipedia poengtera ganske så korrekt at

– Det ble aldri noe rockmiljø i Ålesund. Folk ville høre dansebandmusikk. Måtte det være rock, ble det «Smoke On the Water».

Steikje. Sammenligna me bergensbølgene utgjør Ålesundsrocken kun et par krusninge i sjøen. Men for nokken krusninge! Borgundfjorden baby!

Mine høyst subjektive Ålesundsfavoritta av det hardere slaget kan nytes her og no i kronologisk rekkefølge – skråles på Smutten i helga!

Bonustrack I: Cash & Kenny “Med Hodet Surret Fast”

Bonustrack II: Aalesund Allstars “Sunn Møring”

Bonustrack III: John Arne sitt parti i Bama-reklama

Read More

I går deltok jeg på Christiekonferansen, som i regi av UiB har blitt en av Norges viktigste møteplasser mellom akademia og samfunn. I forkant utlyste UiB, Bergens Tidende og Studentersamfunnet en skrivekonkurranse for studenter der de etterlyste bidrag omkring kunnskap. Jeg tok oppfordringen, selv om jeg ikke lenger er student. Dette er teksten jeg sendte inn, premiert med en invitasjon til det som ble en enormt lærerik dag.

Alt kan googles, skriver kulturredaktør Hilde Sandvik. For en som vokste opp i et hjem uten leksikon har internett vært enormt viktig for min personlige kunnskapervervelse. Hver dag lærer jeg noe nytt, enten i form av aktuelle kronikker i nettavisene, nye låter og utgivelser fra ukjente artister, eller middagsoppskrifter. Mer eller mindre nyttig kunnskap funnet på nett kan være utgangpunkt for handling. Det øynene leser på skjerm kan hendene skape foran komfyren.

Oppskrifter på det meste kan finnes få tastetrykk unna, men enkelte ting kan vanskelig læres ved å kun lese om det. Kanskje kan kunnskapen ikke formuleres i ord, men gjennom handling og håndverk. Handlingsbåren kunnskap defineres fra offisielt hold som et

“kunnskapsfelt der de praktiske ferdighetene utgjør hovedgrunnlaget og de må ofte erverves gjennom samhandling mellom mester og elev over lang tid”

Å lære nye ferdigheter er en prosess som skjer sammen med andre. Du kan ikke lære deg å sykle uten å sitte på en sykkel. En wiki-artikkel om svømming hjelper deg fint lite på dypt vann. Språk læres gjennom å stotre seg frem til kombinasjoner av bokstaver og lyder.

Handlingsbåren kunnskap handler om å prøve, herme, lære, snekre, strikke og smake seg til kunnskap, i fellesskap. Tradisjoner over generasjoner – det tar tid, det krever tålmodighet, og den forsvinner hvis ikke tradisjonsbærerne har noen å videreformidle kunnskapen til.

Folk og fag

Som kulturviter har jeg bakgrunn fra et fagmiljø som er svært opptatt av tradisjon og kulturarv. På Høyden studerer vi blant annet folkloristikk, kulturarvspolitikk og tradisjonsmat, formidlet av forskere som ofte selv praktiserer den kunnskapen de lever av å skrive om.  Kulturvitenskapens teoretiske pensum er i så måte med på å videreføre handlingsbåren kunnskap.

Grunnlaget er likevel den primære praksisen som gjøres der ute. Håndverk som går i arv fra generasjon til generasjon, fra båtbygging til bunadssøm. Learning by doing, på godt norsk. Når jeg var liten bakte min mor brød hver uke. Saftige, luftige grovbrød. I et innfall om nybakt brød til lunsj ringte jeg henne for å spørre om oppskriften. Hun dro på det, nja, en dæsj med det, en håndfull dette. Hvor mye vann? Nei, til deigen føltes riktig. Det endte med butikkbrød den dagen. Hvordan kan jeg vite når deigen føles riktig? Oppskriften ligger i hendene, ikke ingrediensene. Den tause kunnskapen nådde ikke frem per telefon.

Bevaring og bruk

Norges materielle og immaterielle kulturarv beskyttes og praktiseres aktivt på frivillig basis av tusenvis av medlemmer i organisasjonene under Norges Kulturvernforbund. I våre rekker finnes interesserte amatører så vel som erfarne tradisjonsbærere. Asbjørnsen og Moes eventyr er en del av vår kulturarv som formidles gjennom utgivelser fra Norsk Folkeminnelag, og som benyttes både i barneskolen og i kulturforskning. Norges Husflidslag gjennomfører over 55.000 studietimer i husflid hvert år, Forbundet Kysten fremmer bevaring og bruk av tradisjonelle fartøyer og kystmiljø, og Norsk Kulturarv rydder kulturminner og har som slagord “vern gjennom bruk”.

Som medlem av en kulturvernsorganisasjon får man et nettverk av andre som deler interesser, ferdigheter og kunnskap. Som kanskje ikke kan googles, men læres gjennom handling.

Å holde løfter

Kulturvernforbundet lover å videreføre den tause og handlingsbårne kunnskapen gjennom aktiviteter over hele landet. For oss var momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner et svært viktig tiltak gjennom Kulturløftet II. Kulturdepartementet ønsker nå innspill til neste Kulturløfte, og jeg håper vi blir hørt på ønsket om bedre rammevilkår for kulturvernsorganisasjonene. En fast og hensiktsmessig departementstilknytning og grunnstøtte til alle 21 organisasjoner vil gjøre det enklere å bruke tiden på å verne kultur fremfor å innkalle til møter, søke penger og snu på kroner i alle lokallag.

Vår kapital er frivilligheten, vår kompetanse er kulturvern, og vi vil formidle kunnskap om når deigen føles riktig, i samarbeid med blant andre landets museer og andre frivillige organisasjoner. Vi vil også lære mer om hvordan vi kan arbeide med å digitalisere kulturarven vi er opptatt av å bevare, og sørge for at tradisjoner formidles på nye måter til nye generasjoner. Og min mor skal lære meg å bake brød.

Read More

Det finnes flere gode steder i Bergen å nyte en bedre lunsj, men min favoritt er uten tvil Trekroneren i Kong Oscars gate. Ikke et salatblad eller en skvett vinaigrette i sikte, bare lang, lang rekke med pølser. Mmmh. Fest i kjeften, som vi sier på Sunnmøre.

Grove, krydrede pølser, i brød eller lompe, til hverdags og fest, til en femtilapp (og oppover) inkludert et lite glass saft. Verdens kjappeste og beste lunsj, til og med en bryllupsfeiring verdig. Vel bekomme.

IMG_2379 IMG_2381 IMG_2396

Read More

Jeg er fryktelig lite opptatt av penger. Penger er et middel for å oppnå andre ting, som å ha det moro, bli mett og sørge for tak over hodet. Å ha penger i seg selv er av liten verdi for meg. Og jeg liker ikke tenke på penger.

Men noen ganger må man tenke på penger, og det skjer når man har lite av det. Da blir ting stress. Stress er det motsatte av moro.

Jeg har vokst opp med lite penger, og utdannet meg til høy kulturell fremfor økonomisk kapital. Jeg har ennå ikke landet en fulltidsjobb, og innser at jeg har for lite penger i forhold til månedlig forbruk. Jeg bor ikke billig, og ser frem mot en saftig restskatt. Sånt gjør meg litt stressa.

Kulturviteren har kommet frem til følgende regnestykke:

Tjene mer penger + bruke mindre penger = bedre økonomi = mindre stress = mer moro

Siste del av regnestykket er kan bli en utfordring. Hvordan få mer moro ut av å bruke mindre penger? Kan jeg finne på annen type moro enn å drikke opp pengene mine på Ujevnt og Garage? Bør jeg blokkere eBay? Skal jeg kutte ned på svart-strømpebukse-budsjettet? Forslag til billig og gratis moro mottas med takk.

Så var det første punkt om å tjene mer grunker, gelter, dollars. Jeg skriver jobbsøknader til fingrene blør over tastaturet, uten innertier så langt. Det i seg selv er grunn nok til å henge litt med hodet – INGEN VIL HA MEG JEG KAN INGENTING JEG ER VERDILØS OG HÅPLØS OG KOMMER TIL Å ENDE OPP DER JEG BLE FØDT (i arbeiderklassen).

Det er på de dårlige dagene. De bedre dagene er fulle av halvfulle glass, ingen problemer kun utfordringer, ideer og muligheter og inspirasjon og visjon og yolo hele veien til Sparebanken Møre. Ting er på gang, nye samarbeid og prosjekter henger passe løst i luften. Og jeg tror ærlig talt at hvis man sier “ja” mange nok ganger til ting så vil man få betalt for det, ikke bare i erfaring og god karma, men også i kalde harde ca$h. 

Jeg ønsker å være til nytte i en jobb sammen med smarte kolleger der jeg kan bruke hodet og gjøre det jeg kan, som er å skrive, analysere, formidle. Den er der ute, den jobben. Og den jobben vil gi meg en helt streit lønn som gjør livet litt enklere å leve. Litt mer moro og fremdeles tak over hodet. Mindre angst over vinduskonvolutter og rom for en ny Fred Perry-trøye i ny og ne. Kanskje til og med tre ukers sammenhengende ferie, jeg har hørt rykter om at det er vanlig.

Enn så lenge blir det resepsjonsjobbing, mer tunfisk fra boks og mindre øl fra importflaske. Det har jeg ikke vondt av.

PS. Ansett meg. CV’ en ligger her. 

Read More

Noen dager, når jeg er litt sur og lei (mandag morgen), liker jeg å tenke på et av mine favorittband gjennom tidene skal stå på scenen i Nordfjordeid i sommer. Bad Religion. Legendarisk punkrockband fra California. Har turnert verden over i 30 år. Skal spille i Nordfjordeid.

Sånn ser det ut i Nordfjordeid på en solrik dag:

For en som har kun vært i Nordfjordeid mindre solrike dager på gjennomreise med Fjordekspressen på vei til Ålesund og som har vært fan av Bad Religion ganske nøyaktig halve livet (byttet til meg No Control-plata fra en kompis når jeg var 14 og så meg aldri tilbake) så er dette ganske absurd, sprøtt og fantastisk.

Grunnen til at Greg Graffin og co. skal til Eid heter selvfølgelig Malakoff Rockfestival. Årets festival er den ellevte i rekken, og har gått fra 650 besøkende i 2003 til 17.000 i 2012. La meg minne deg på at Nordfjordeid har cirka 3000 innbyggere. Og ser sånn ut:

Fuck Armageddon, this is hell liksom.

Neida. Spøk til side: jeg gleder meg vilt til å dra til Nordfjordeid og Malakoff 18.-20. juli, og i tillegg til å se Bad Religion live for fjerde gang også få med meg The Hives, Kvelertak, Graveyard, Witchcraft, First Aid Kit, Blood Command og ikke minst Svelene. Mer info om festivalen og line-up fås på hjemmesidene deres.

Jeg kommer selvfølgelig til å mase mer om Bad Religion når det nærmer seg festival, og jeg skal også lage radio om det for SRIB i løpet av sommeren. Bor du i Bergen og vil være med så synes jeg vi skal samle en storartet gjeng og kapre en buss. Er ikke så glad i å sove i telt, ei heller å våkne fyllesjuk i et telt.

Men det aller, aller beste ved hele greia? Bad Religion spiller på Malakoff i Nordfjordeid på bursdagen min 19. juli. Velkommen til True North, gutter:

Read More

Oh Chérie, som da fremdeles er Norges feteste nettmagasin for unge voksne kvinner med vett i hodet, har gjort et par små justeringer på siden – til det bedre. Flere forandringer vil følge, og jeg er spent på å fortsette å bidra. Her er noen av høydepunktene den siste tiden:

Carina skrev nylig om tjukkasmote og  hvor utfordrende det kan være å finne fine klær når man faller utenfor kjedebutikkenes standardstørrelser. Saken ble plukket opp av VG, og er den mest leste hittil på Oh Chérie. Fin lesning i kommentarfeltet.

Synne bor i Paris, og savner brunost og akevitt. Snedig kombo, men trolig bedre enn sukkerblanding til frokost.

Miksteip-mandag er alltid en god start på uka, denne uka handler det om soundtracket til puling. Different strokes for different folks.

Carina B. har anmeldt Spring Breakers – jeg er dønn fan av Harmony Korine, og gleder meg til å sjekke ut filmen selv. Det advares mot mye pupp, men det får jeg bare tåle. Ser et par av dem hver dag.

– Og jeg, jeg har skrevet om kvinner som kikker på menn og omvendt. Gammel-gris alert – eller? Jeg har også skrevet en ny versjon av innlegget om å drikke seg slank på vann og te.

Følg oss på Facebook her! Vi er snart 800 stykker! Kom an! Gjør det! Lev litt!

Read More

Det er ikke bare kvinner som søler og sliter med å treffe munnen når de skal drikke:

Gratulasjoner forøvrig til Stavanger Oilers med NM-gull i ishockey.

Read More

Det står nå så mye rart på dette internettet, stol på meg, jeg tilbringer mye tid der. Dagens beste/verste er langt oppe på lista over provoserende, hjernedøde ting jeg har sett på nett, og stol på meg, jeg har sett mye.

Britiske AskMen.com (med over 15 millioner lesere verden over og 13.000 følgere på Twitter) serverer en fjong guide til alle gutta som synes dama har blitt litt vel rund i kjaken og over baken i Top 10 Subtle Ways To Tell Her She’s Getting Fat

Hvor skal man begynne. Med punkt nummer ti på listen kanskje? Der du kjøper klær til henne en størrelse eller to for små? Subtilt. Smart. Eller hva med å “lekent” knipe henne i sideflesket? Det gjør du fordi

“when you make contact with any unwanted flab: She recoils and feels embarrassment. Use this reaction to your advantage”

Du kan også plassere gamle bilder av henne og hennes dengang veldreide kropp rundt omkring i kåken. Og om hun skulle fatte mistanke må du selvsagt blånekte med et

““Do you actually think I would be that manipulative?” Of course you would, but she doesn’t need to know that”

Jeg vet så inderlig godt at slike saker skrives, publiseres og leses i utallige magasiner, men jeg klarer ikke la være å bli oppriktig månebedotten. Hvem er disse mennene? Og kvinnene som er sammen med dem? Finnes de? Er det jeg som er naiv? (Ja, det er jeg, og det lever jeg godt med.)

Det er meningen at dette skal være morsomt. Humre-humre, tjomslig dult i skulderen, hehehe, akkurat sånn er det, tjukke damer liksom, lol. Jeg ler ikke. Det er nok et eksempel på kroppskrig, på hvor internalisert kroppshat og fedmeskam er i (den vestlige) kulturen vår. Hvor en kvinnes verdi som attraktiv måles i antall kilo og centimeter.

Hold deg på tå hev og innenfor de rimelige rammene for hvordan kroppen din skal se ut jente, så skal det nok gå deg vel. Og du vil slippe at kjæresten din med vilje lager for lite mat til deg slik at du skal bli bevisst på at du spiser for mye.

Vi er ganske flinke til å plage oss selv. Men gutta skal ha for et par ærlige forsøk på det samme.

Read More

Helg, Hundefest på Hulen, hardcore på Alrek, en ekte hund, ekte gjør-det-selv, ekte glis, ekte glede.

IMG_2283 IMG_2286 IMG_2292 IMG_2297IMG_2306

IMG_2307

IMG_2310

IMG_2312

IMG_2313

IMG_2315

IMG_2329

IMG_2339

IMG_2340

IMG_2342

IMG_2344

IMG_2346

IMG_2349

Read More

Om du er i tvil om hva du skal finne på i kveld (eller hvilken som helst kveld) kan du alltids ta deg en tur på Ujevnt. Der er alle bartenderene så blide.

IMG_2277IMG_2279 IMG_2280 IMG_2281 IMG_2282IMG_2278

Read More

Hva vet vel jeg om å vokse opp med Thatcher. Med gruvestreik og Falklandskrig. Fint lite. Men ukens store nyhetsevent har opptatt meg likefullt.

Jeg har lest min fair share med tekster om Thatcher denne uken. Jeg har særlig festet meg ved to typer tekster: de som omhandler hvorvidt Maggie var en feminist eller ei, og de som handler om musikken som vokste frem under jernkvinnens styre. Jeg har også kost meg med sosialpolitiske så vel som moteorienterte artikler – jeg tror jeg står over fristelsen med å kle meg som Maggiemor.

Girl power?

Thatcher var Storbritannias første og hittil eneste kvinnelige statsminister, og en av verdens mektigste kvinner i sin tid. Det gjør henne ikke nødvendigvis til et forbilde for andre kvinner. En skribent i The Guardian formulerer det slik:

“Far from ‘smashing the glass ceiling’, Thatcher made it through and pulled the ladder up after her”

Hun får støtte fra en av mine favoritter fra de britiske øyer, Russell Brand,  i denne artikkelen:

“It always struck me as peculiar, too, when the Spice Girls briefly championed Thatcher as an early example of girl power. I don’t see that. She is an anomaly; a product of the freak-onomy of her time”

og at

“she is an icon of individualism, not of feminism”

Brand har mange gode observasjoner i en ellers velskrevet og personlig tekst. Han formelig klør seg i skjegget i det han reflekterer over hvordan generasjonen som vokste opp under Thatcher har blitt opplært til at egoisme er bra. Thatcherismen var anti-solidarisk og knallhard:

“I hope I’m not being reductive but it seems Thatcher’s time in power was solely spent diminishing the resources of those who had least for the advancement of those who had most.”

Freeman påpeker i sin artikkel hvor lite familie- og kvinnevennlig politikken Thatcher førte var. Og i motsetning til vår egen første og hittil eneste kvinnelige statsminister gjorde hun ingen forsøk på å få flere kvinner inn i regjeringens maktposisjoner.

Som enkeltindivid med middelklassebakgrunn gjorde hun en ekstraordinær karriere, med en solid utdanning som kjemiker og senere advokat. Hun steg i gradene for egen maskin, og jeg forstår slik hvordan hennes politiske meningsfeller anser henne som et forbilde (Siv Jensen inkludert). Men det gjør henne ikke til feminist.

The past was yours, but the future’s mine

Siden mandag har min Twitter- og Facebookfeed vært full av ulike synspunkter på Maggie, som person og som politiker. Ikke overraskende reagerte en del av mine venner med jubel – ding dong the witch is dead! Særlig har det kommer et par “skål!” fra de som tilhører den subkulturen som den veldig relevante filmen/serien This is England portretterer. Folk som har verdier stikk motsatt av det Thatcher sto for. Fellesskap, arbeiderklassetilhørighet. Som kunne ha vært i unge Shauns Doc Martens-sko om de var født i England, som kunne ha endt opp i Grimethorpe. Som ikke kan tilgi.

De samme folka har gladelig delt låter som direkte omhandler Thatcher, til min store begeistring. Det har vært laget lister i hopetall over de beste anti-Thatcher låtene de siste dagene, blant annet her og her. Jeg vil anbefale å sjekke ut Bergens beste radioprogram denne uken – Gorilla på SRIB – som vier en hel sending til musikken som vokste frem under Thatcher.

De mest åpenlyse er allerede mye omtalt – Morrissey, Billy Bragg, Elvis Costello, The Beat, Crass, The Exploited, The Specials. Jækla mye bra musikk, etter min ydmyke mening. I juni skal jeg tilbake til London og se Stone Roses live i Finsbury Park. Stone Roses hadde ingen åpenlyse anti-låter, men jeg leste en interessant tolkning, jeg husker ikke hvor, der “She bangs the drums” knyttes til Thatcher. Ett år før hennes tvungne avgang synger Ian Brown:

“Kiss me where the sun don’t shine / The past was yours, but the future’s mine”

Har man i mente at samme mann også uttrykte et direkte ønske om at Maggie hadde “gone up in the Brighton bomb” i 1984 så er den tolkningen ikke helt på jordet. Hans bandkollega Mani, som også har vært medlem av det like eminente bandet Primal Scream, sier det litt mer diplomatisk: “We lived through Thatcher and it fed into the music.”

Så “takk”, Maggie Thatcher?

PS. This Is England-regissør Shane Meadows er snart aktuell ikke bare med den tredje oppfølgerserien This Is England ’90 men også med Stone Roses-dokumentaren Made Of Stone. Jeg bare nevner det.

Read More

I dag lanseres boken “Krysskulturelle barn og unge. Om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser” skrevet av Lill Salole, psykologisk samfunnsviter med bakgrunn fra andre samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Jeg ble oppmerksom på dette via Twitter, der noen uttrykte forventning om en spennende fagbok for alle som interesserer seg for flerkulturkompetanse.

Tittelen er grei – boken tar for seg unge menneskers krysskulturelle identitet, med fokus på hvordan de selv opplever den. Bra! Som kulturviter der innenfraperspektivet ofte står i fokus setter jeg pris på forskning som gir den som forskes på en egen stemme (barn er generelt underrepresenterte), og jeg har vært borti en del faglitteratur omkring beslektede emner.

Jeg liker begrepet krysskultur, som Salole også har valgt som navn på sin egen bedrift. Salole opplever seg selv som en global nomade og deltakende observatør, i spenningsfeltet mellom å være på innsiden og utsiden av ulike grupper og kulturer. Selv for en med streit etnisk norsk kulturell bakgrunn er dette relevant – vi har alle ulike roller vi trer inn i avhengig av situasjon og relasjon, og noen har et veldig bevisst forhold til det.

Å evne å observere både seg selv og andre utenfra er en finfin kompetanse, og en viktig metode for mange forskere innen blant annet sosialantropologi og kulturvitenskap. Jeg benyttet meg selv av observerende deltakelse som metode i mitt eget masterprosjekt, og lærte minst like mye om meg selv som om den kvenske minoriteten jeg skulle studere.

Profesjonelle helse- og sosialarbeidere er trolig en av hovedmålgruppene for Saloles bok, men jeg mistenker at de fleste av oss kan dra nytte av innholdet mellom de 292 sidene. I en nylig publisert artikkel hevdes det at kulturkompetanse blir neglisjert innenfor barnevern, BUP og ved høyskolene. Dette er ikke mine fagfelt, men er du generelt opptatt av samfunnet rundt deg synes jeg det er viktig å ta med seg følgende:

“For mange nordmenn er det vanskelig å sette seg inn i minoritetenes følelser, særlig når man ikke selv har erfaring med å tilhøre en minoritetsgruppe som til enhver tid forventes å leve etter majoritetens premisser og standarder.”

Majoriteten av oss har aldri opplevd å tilhøre ulike kulturer samtidig. Jeg vet ikke hvordan det føles på kroppen å komme til Norge fra et annet land, eller født inn i en familie med en annen hudfarge eller religion. Og mange tør heller ikke spørre direkte den det gjelder. Kanskje oppleves det som null stress for noen, og ekstremt konfliktfylt for andre. Eller noe midt i mellom. Artikkelforfatter Leoul Mekonen minner om at alle mennesker i bunn og grunn er etnosentriske, og at det krever en viss porsjon ærlighet for å våge å komme ut av sin “politiske korrekthet”.

Ikke dermed sagt at du skal tjomslig klappe noen på skulderen og rope “HVORDAN FØLES DET Å VÆRE NEGER?”. Å sjekke sitt eget (hvithets)privilegie, knekke kulturelle koder og oppnå en større forståelse av krysskulturelle erfaringer kan heller starte med å bla i Saloles bok. Det skal i alle fall jeg gjøre.

Les mer om utgivelsen på Gyldendals nettsider, og mer om prosjektet og forfatteren på Krysskultur.no.

Read More

I går kveld: Landmark, et enkvinnesorkester med el-gitar og basstromme, rødvinsdrikkende kledd i helhvitt. Vi snakker ikke nok om hvor bra Vilde Tuv er. Eller kanskje jeg bare snakker med feil folk.

Og vi må aldri, aldri slutte snakke om hvor bra Nils Bech er. “Look Back” er en av verdens beste poplåter. Og han en av verdens vakreste menn. Takk til Charlotte Myrbråtens nye konsertserie Full Pop for en bra, bra, bra kveld. Gleder meg allerede til 4. mai.

Read More