— Anette Basso

Archive
February, 2013 Monthly archive

Oh Chérie er inne i en god stim av solide saker for tiden, og jeg har selv et par bidrag på lur i løpet av uken. I mellomtiden synes jeg du skal sjekke ut disse:

Karoline peker på hvordan den kvinnelige hovedkarakteren i den relativt nye romanen Pølsefabrikken fremstår som lite troverdig, i det hun drikker og puler rundt uten å føle noe i Feminisme i dagens litteratur og hvordan det ikke bør gjøres. Har utløst tendenser til debatt i kommentarfeltet.

Kristina kanaliserer sin indre Hemingway om å “write drunk, eat sober” i en tekst om skrivesperre og Frustrert kreativitet (på klingende nynorsk). Synes du det funker å drikke og skrive samtidig? Det schhyynesh jeeeehg.

Synne ser ned på deg. Bokstavelig talt. Festlig fortalt om å være et hode høyere enn de aller fleste jenter (og noen gutter) der ute i Høymål.

Janne anmelder Jakten, en av x antall filmer som står på den lange lista over “bør ses snart”.

Hele redaksjonens bloggfavoritter, der jeg var for sent ute til å bidra.

Read More

Pizza, øl, Landmark, The Embassy, Victoria, Rudie Sounds, koking, dansing, bra folk.

IMG_1862 IMG_1865 IMG_1868IMG_1886 IMG_1875 IMG_1876 IMG_1884 IMG_1892 IMG_1899 IMG_1907IMG_1902 IMG_1908 IMG_1904

 

Read More

konferanseBildet over er fra gårsdagens shippingkonferanse, med gjennomgang av beredskapsrutiner og forsikring. Her er så underlig, jeg er visst havnet på feil klode. Hvordan?

Jeg er ferdig utdannet, og har siden juletider vært på jakt etter fast jobb. Noe interessant, relevant, utfordrende, innen det store feltet “kultur”. BAAHAHAA. Yeah right. En håndfull søknader har blitt sendt ut på de få jobbene som synes ok, uten hell så langt.

Det hjelper aldri å henge med hodet, i alle fall ikke om en har kost og losji å betale. Derfor videreutvikler jeg mitt virke som resepsjonist, en stilling jeg er underlig bekvem i, med tanke på mine begrensede people skills. Det jeg har er en flott  og jovial telefonstemme, og et serviceinnstilt vesen. Og en sveis som få eller ingen av mine nye (og ekstremt hyggelige) kollegaer har grunnlag for å forstå. “Du e så…festlig på håret, ja, det må eg si, veldig…fint”. The only skinhead in shipping?

Under konferanselunsjen på et av byens bedre hoteller forsøkte jeg forklare min bakgrunn som kulturviter, og ble spurt ut om mine ambisjoner nå fremover og videre i livet. Mumle mumle noe om frilans, mumle “prosjekter i Kulturvernforbundet”, “ønsker meg et stipendiat da”, mumle tekstforfatter og kulturformidling. Jeg trenger en strategi, jeg har en delvis plan, jeg vil noe mer. Jeg vil jobbe for det. Og jeg er optimist.

Så fra nå av tar jeg bybanen til jobb hver ukedag kl 0735 og jobber som sentralborddame på deltid i et shippingselskap. Busskort, kaffemaskin og leggetid før midnatt. Ikke det jeg så for meg. Det blir sjelden slik man ser for seg. It may not be right for evig tid, but it´s ganske okay.

hei

Read More

Jeg sov i timen forrige uke, da svenske Makthaverskan gjorde “Asleep” tilgjengelig for alle ørers nytelse via svt.se. Som jeg har ventet på noe nytt fra den fronten!

Makthaverskans debutalbum var et av årets beste for min del laaaangt tilbake i 2009, og jeg har hørt på det med jevne mellomrom siden. Rått, søtt og angstfylt, preget av at de fleste bandmedlemmene fortsatt var tenåringer. Vokalist Maja´s herrrlige røst får meg til å ønske å ha kjærlighetssorg og være lysten på livet samtidig. Svært bergensvennlig sound, få dem til en scene nær meg snarest! Grymt! Jävlar! Peppad!

Låten er straks tilgjengelig på Spotify (slippes offisielt i morgen) og 6. mars kommer oppfølgeralbumet, ganske enkelt titulert “Makthaverskan II”.

Read More

I dag leser vi om noen-og-tredve år gamle Silje som selv mener at hun eier en av Oslos kuleste ettromsleiligheter. Av bildet å dømme er jeg tilbøyelig til å være enig, snerten sekstitallsinnredning på et beskjedent antall kvadratmeter. Hun har løst spørsmålet Aftenposten stiller om hvordan det er

mulig å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo for dem som ikke har foreldre som kan hjelpe, eller bra med penger selv?

Selv bor jeg i Bergen, og jeg har begynt å lure på det samme. Det vil si, andre lurer på om jeg ikke lurer på det samme. Du vil jo vel helst eie ditt eget hjem, sant? Nå som du er ferdig utdannet og nærmer deg the big three-oh?

Jeg leier en dødsbra leilighet midt i Bergen sentrum sammen med en venninne. Store vinduer gir fra sjette etasje utsikt mot naboen Den Nationale Scene, opp mot Johanneskirken, og utover Laksevåg, Puddefjord, og fjell.  Wikipedia kaller huset vårt et av byens flotteste eksempler på funksjonalisme. Vi har en sympatisk husleie, hvitevarer som funker, balkong, to bad og en katt. Det kan knapt bli bedre. Med mindre jeg faktisk hadde eid den selv. 

I Norge eier 80 prosent av oss egen bolig, et mye høyere tall enn i våre naboland som vi ellers liker å sammenlikne oss med. Samme avis som viser bildene fra Siljes fine ettroms skrev i fjor om hvordan leietakere føler seg annenrangs. Å eie er normen, vi andre har ikke skjønt tegninga.

Jeg skjønner ikke tegninga. Jeg har aldri hatt en BSU-konto, har aldri hatt nok penger til at der er noe til overs mot slutten av måneden. Jeg spiser og drikker opp de kronene som står igjen etter at de relativt få regningene jeg har er betalt. “Det handler om prioriteringer”, liker mamma å fortelle meg. Hun har selvsagt rett, og hadde gjerne villet hjelpe meg med å skaffe meg egen bolig om hun kunne. Men det kan hun ikke. Jeg har ikke den fordelen med foreldrekapital som mange andre benytter seg av som førstegangskjøpere.

Silje på ettromsen utenfor Oslo sentrum valgte bo hjemme hos mor og far til hun hadde spart opp ti prosent egenkapital. Nå må vi spare til 15 prosent, og det vil ta en stund i min posisjon. Det kan hende jeg signerer min egen kjøpskontrakt en gang i fremtiden, at jeg kan sove i mitt eget lune hi. Det kan hende at jeg da er kvitt den lille følelsen jeg har nå om å ha noia for å binde meg fast til et sted, eiendeler, kontrakter.

Jeg verdsetter den friheten jeg har i å ikke eie mer enn jeg klarer fylle i en leiebil. I en annen tid og i en annen kultur hadde jeg muligens vært ansett som et dårlig gifteemne, med kun litt bestikk, en kasse vinglass, et skap med klær og en katt på kjøpet.

Journalisten i Aftenposten som intervjuer Silje spør på tampen:

– Men målet er kanskje en stor, flott leilighet – eller eget hus – en gang i fremtiden?

– Nei, målet er å ha råd til å leve, og å bo helt greit, sier Silje.

Siljes holdning til boligdrømmen får mine anerkjennende nikk. Sekstitallsinnredningen likeså.

Read More

This is a small piece jeg har valgt å kalle…“Utvalg Fra Et Kommentarfelt”. Selve artikkelen var denne godbiten fra en gjeng NRK´ere om hvor leit det er å ikke kunne få styre fjernkontrollen i sitt eget hjem i DENNE JÆVLA VAGINALSTATEN!!!

 

13 uten navn

8 uten navn 7 uten navn 6 uten navn 4 uten navn9 uten navn

Read More

Jeg elsker kokos. Kokosboller, hjemmelaget Bounty, i pannekaker, gryteretter – og som hudpleie. Kokosnøttolje/smør er kjent for å være bra for de som har tørr og sensitiv hud, særlig når den kommer i “ren” form. That´s right bitcheeees, jeg bruker rawfood i trynet.

Jeg har god erfaring med kokosnøttolje som fås i svære glass på helsekostbutikker, eventuelt i litt mindre glass som passer fint inn i baderomshylla. Noen kokosnøttprodukter lukter forøvrig skuffende lite kokos – mange av de deilige greiene som minner om Malibu og søtt solskinn er tilsatt en drøss med parfyme.

cocosa

bodybutterEn måte å bruke kokosnøttolje på er å smøre den rett på kroppen i dusjen, eller rett etterpå. Oljen er i fast form helt til du får den på huden, og den smelter. Myk og deilig kokoskropp. Du kan også bruke den på ansiktet, som en rens og sminkefjerner. De fleste oljer har denne egenskapen, men billigingrediensen mineralolje gjør stort sett ingenting bra for huden din og kan gi deg kviseutbrudd. Velg planteoljer folkens!

For håret, tja, jeg har jo ikke så mye hår, men forskning viser at kokosnøttolje fungerer bedre enn andre oljer på å trenge inn i og reparere skadet og tørt hår. Jeg pleier bruke det i tuppene før jeg shamponerer mine lekre lokker. Oooog så har vi de som sier at kokosnøttvann er den beste kuren mot hangover. Fås kjøpt i den dyre enden av leskedrikkhylla på Deli de Luca eller på helsekostbutikker. Har ikke prøvd. Ennå.

Mer info om bruk av kokos fås her:

Read More

Noe av det fine med å ha katt er at det er sitter noen våken i stua kl 0340 når du kommer hjem fra en uforventet fuktig valentinsfeiring sammen med 10 jenter og minst like mange flasker cava.

Som ikke ser på deg med forakt i det du naken inhalerer to hekto med lunken lasagne fra Deli de Luca, der du nesten gjorde deg til tyv av en Bountysjokolade men droppet det i det to politimenn bestemte seg for å kjøpe nattmat samme sted.

Som ikke løfter et værhår i det du forteller at matmor var på Downstairs i kveld og hilste på René Kleveland. Som ikke engang aner hvem René Kleveland er.

bloggekatt

Read More

Jeg har endelig betalt NRK-lisensen, og det med glede. Jeg er rimelig hekta og begeistret over “Hvem tror du at du er?“, serien der norske kjendiser graver i familiehistorien ved hjelp av arkivarer landet rundt. Som en konsekvens av serien opplever en av Norges Kulturvernforbunds største organisasjoner DIS Norge stor pågang av interesserte som lurer på hvor oldemor egentlig kom fra, og om der er noen skjulte og saftige skandaler i nær og fjern slekt. Alle har et opphav, enten om det er i Bergen, Norge eller en annen kant av verden. Ergo folkelig appell. Dagsavisen hadde en finfin reportasje om jakten på røtter nå i helgen som var, sjekk ut.

Min egen familiehistorie var utgangspunkt for masterprosjektet jeg fullførte før jul. Jeg hadde lenge vært nysgjerrig på min farfars kvenske bakgrunn, som han aldri fortalte noe om videre til barn og barnebarn. Min favorittepisode er da selvsagt den hvor Eivind Hellstrøm møter professor Einar Niemi og går fra å ha samisk opphav til kvensk på få minutter. Min farfar ble selv født i Finnmark i 1929, og på den tiden var det ikke så fett å være kven eller same i Norge. Fornorskningspolitikken er ikke et pent kapittel i Norges historie, foråsirresånn.

Å drive halvsentimental slektsforskning var åpenbart ikke grunnlag for å skrive en masteroppgave, men det lå som en underliggende motivasjon, og jeg lærte mer om hans liv (og mitt eget) gjennom å forske på kvensk identitetsoppfatning og kultur. Røtter og føtter og alt det der. Her står jeg forøvrig på en bergknaus i Vadsø en sen sommerkveld og speider ettertenksomt ut i havet og inn i fortiden:

DSC_0965

En i slekten har gjort litt mer grundig research i vår finskættede familiehistorie,og dokumentert Basso´ene flere hundre år tilbake. Alt vi sitter igjen med er årstall, stedene de blir født, stedene de dør. Man aner konturen av mer eller mindre dramatiske fortellinger, om vandring over landegrenser, tallrike familier, navneendring, og mye barnedød. Sånt som hadde gjort seg på tv.

Som regel er det mindre dramatisk enn som så. I min slekt har de fleste levd små arbeiderklasseliv i Nord-Norge og på Sunnmøre. Et par løsunger kanskje, men ingen store bragder eller Eidsvollsmenn eller mordere. Tror jeg. Jeg vet jo ikke. Derfor snuser jeg på tanken om DIS Norges nybegynnerkurs på Kronstad Hovedgård 27. februar her i Bergen, åpent for alle interesserte. Generelle tips for nysgjerrige nybegynnere finnes forøvrig her.

Read More

1. Colonialen i Litteraturhuset. Kun vært på et par kjappe kafébesøk der, men hører rykter om digg frokost med valgfritt innhold, samt solide lunsj- og kveldsmenyer. De trenger nok litt innkjøring før alt sitter, superstressa ansatte og mangel på traktekaffe (foretrekker det fremfor americano, si) trakk ned ved første visitt. Admir var likevel fornøyd, og vi kommer garantert tilbake.

admir3

admir2 2. Fastelaven. Hedensk fruktbarhetsfest ftw! Om ikke det ble spent nakne jomfruer foran plogen i går så ble det i alle fall boller. bolle3. Fenris. Grå guttepus som sliter med konseptet “speil” og “skygge” og som synes sveisen min smaker godt. Det er som å ha en kattegif i stua 24/7.fenris2 fenrisistøtetfenris3

Read More

velkommen-1000x500

Jeg gleder meg over å kunne spre det glade budskap om to ting denne fredagen:

– At det nye nettmagasinet for unge, voksne kvinner Oh Chérie har rukket å bli en uke gammel

– At jeg er blant bidragsyterne

Oh Chérie er et initiativ fra en gjeng bloggere som savnet et “lettlest og allsidig nettmagasin for unge voksne kvinner med vett i hodet”. Vi skal skrive personlig om ting som engasjerer oss, fra litteratur og film til sex, kjærlighet og kroppsbilde.

Jeg synes det er på sin plass med et slik magasin her til lands, og tror Oh Chérie fint kan stå side om side med andre bloggkollektiv som Maddam, som har et mer eksplisitt feministisk og politisk tilsnitt. Les mer om redaksjonen i Oh Chérie her, jeg kjenner ingen av folka, men har lest både bloggene og bøkene deres. Så hei til dere.

Det kommer til å bli et par poster som sampubliseres både her og der, sjekk ut min første sak – om sminke. Gøye greier! Lik oss på Facebook også!

Read More

Svenskpop altså. Noen ganger (ganske ofte) er det veldig riktig. Jeg ble introdusert til The Embassy av en venn, i samme slengen som The Tough Alliance, Nordpolen (som sto bak en av fjorårets aller beste låter med “När mitt blod pumpar i dej”) og resten av Sincerely Yours-artistene. Takk skal du ha, gamle venn. Nevnte label er forøvrig oppkalt etter en Embassy-låt, så det er ikke en gjeng unge-hvem-som-helst´er som skal spille på Landmark 22. februar.

Flinke ira ira har sammen med nyvinningen Club Crocodillo huket tak i svenskpopambassadørene, som nylig slapp albumet Sweet Sensation. Oooh, det kiler deilig i øregangene, ganske i overenskomst med beskrivelsen på Facebookeventen – “The Embassy’s sound is glittering, sunny, perverted, and elegant”. Særlig andrelåt ut på plata har festet seg i hjernebarken:

Bra, hæ? Du blir med på Landmark 22. februar, hæ? Kjøp billetten din på byens beste platesjappebar Apollon og ta deg en shot med Fireball i samme slengen. Snart helg.

 

Read More

I går gikk en videosnutt av 12 svenske kvinner som leser opp et utvalgt av grov netthets de har blitt utsatt for som en farsott på Twitter og andre medier. Kvinnene har gjort seg skyldige i å blogge, publisere kronikker og delta i samfunnsdebatt og medier. Responsen de har måttet tåle er trusler, sjikane, ønsker om at de og deres barn skal voldtas. Både anonyme og menn som skriver under fullt navn ønsker dem døde, og vet hvor de bor. Se selv:

Det. Er. Så. Jævla. Drøyt.

Noen skrev en gang at “a woman’s opinion is the mini-skirt of the internet” og at “having one and flaunting it is somehow asking an amorphous mass of almost-entirely male keyboard-bashers to tell you how they’d like to rape, kill and urinate on you.” Jeg tåler ikke så inderlig vel den netthets som ikke rammer meg selv, det gjør meg rasende. De svenske kvinnene i videoen over virker også passe dritforbanna, ikke redde, ikke skremt til taushet.

En amerikansk journalist skrev nylig om sine egne erfaringer med det samme og poengterte at “haters aren’t something to be feared. They’re validation that you’re a big deal. And they’re fuel to do better”. Nå skal man passe seg for å forvirre kritikk med hets – i et idealkommentarsamfunn inviteres du til å argumentere imot, bidra til en bredere debatt – men ikke sjelden sklir det helt forbanna totalt ut og man skal “knullas sönder med ett baseballtre”. Selv har jeg få til ingen erfaringer med slikt fra min bloggefortid, bortsett fra et par stikk i siden som egentlig bare gjorde meg mer høy på tanken om at “YESSSS NOEN BRYR SEG JEG ER NOEN AHAHHAHAHA!!!”.

Det er ikke utelukkende frittalende feminister (eller kvinner) som sjikaneres på nett og sosiale medier. I Norge har både unge bloggere og voksne værdamer fått smake på misogynien som finnes bak tastaturer i det vide land. Hvor kommer det fra? Hva skal man gjøre? I skrivende stund tvitrer den svenske feministen og radioverten Cissi Wallin om menns netthat, og hun velger i dag å ringe opp en av sine hatere (og bedriften han jobber i) live på radio for å konfrontere ham. En annen løsning sto denne jenta for.

Netthatet vil fortsette, men det bør om mulig gjøres ganske ubehagelig for den enkelte å komme unna med trusler om drap og barnevoldtekt som hevn på en kvinne som ytrer seg offentlig. Og mens de sitter der og hater kan vi andre fortsette gjøre tingene våre.

Read More

Et knippe bilder av høyst varierende kvalitet fra årets hittil beste lørdag i Bergen. BDIY med blant annet Vestindien på Alrek, pene mennesker og neonlys på Østre, og et nachspiel jeg ikke husker så mye av.

Søs IMG_1624 IMG_1625 IMG_1630 IMG_1690 IMG_1704 IMG_1706 IMG_1738 IMG_1747 IMG_1753betty

Read More

…debattinnlegg i en riksavis! Barnlig glede over å mene noe, på ordentlig, på trykk i Aftenposten. En søt liten sak om Stemmerettsjubileet, med utgangspunkt i innlegget litt lenger ned på siden her.

Mvh kulturviter og kulturverner Basso.

IMG_1594

Read More