— Anette Basso

Archive
January, 2013 Monthly archive

Kjøp denne da vel. Syttitalls i stilen, litt skakk, men veldig stilig. Den går til og med an å bruke som sovesofa! (Nevermind de brune tuppene på den stakkars stueplanten vår.)

Stolene er også til salgs, med noe tungt hjerte. De er nemlig de mest behagelige liggesittestolene med tilhørende fotskammel jeg noengang har eid. Perfekt både for blogging og tv-titting. Samlet har disse møblene blitt besittet av både Spellemannsvinnere, internasjonalt kjente kunstnere, folk på trygd og små barn. Grip sjansen.

Annonse via finn.no her

Read More

Jeg skrev nylig litt om Stemmerettsjubileet 2013, og at jeg håper det kan bli en anledning til å bringe nye debatter omkring representasjon og likestilling på banen både i medier, offentlige markeringer så vel som rundt kjøkkenbordet.

I dag kom det en viktig påminnelse fra Karianne Bjellås Gilje via en kronikk i Aftenposten om allmenne, demokratiske rettigheter som ikke bare en kvinnesak, men en felles likestillingssak. Mer mannsrepresentasjon i Stemmerettsjubileet! Hun skriver:

“Å etterlyse engasjement fra kvinner synes å gå på autopilot når temaet er like rettigheter for begge kjønn. Hvis dette får prege debattene om dagens kvinneundertrykking, kan årets mange markeringer resultere i en eneste lang liste over saker kvinner bør engasjere seg (mer) i fremover. Jeg tror ikke kvinner trenger flere slike lister. Kjønnsundertrykking angår hele samfunnet.”

Likestilling for meg i dag handler om retten til valg, om å ha mulighet til å handle og bli hørt uansett alder, kjønn, etnisitet og klasse. Et flertall av de jeg kjenner sitter i en priviligert situasjon der de kan ytre og tvitre meningene sine fritt, politisk korrekte meninger som de fleste nikker bifallende til. Økomat, resirkulering og pappaperm. Noe av det farligste som finnes er å kun omgås de man er enige med hele tiden.

For jeg kjenner også dem som sitter hjemme og fnyser over at likestillingen og innvandringen har gått for langt “i detta landet” (hei pappa!). Menn på trygd som mener Jens må gå. Som ikke leser kronikker i hovedstadsaviser men som ytrer sin misnøye i en Facebookstatus. Som ikke går i fakkeltog eller feirer offentlige jubileer. De er også enige med hverandre. De har også stemmerett.

Stemmerettsjubileet handler om representasjon, deltakelse, rettigheter. Det er en ypperlig anledning til å sette fokus på sosiale, kulturelle og kjønnsmessige ulikheter, og kan bli en interessant opptakt til neste års Grunnlovsjubileum. Jeg digger at vi fokuserer på bra damer i fortid og nåtid i månedene som kommer, og gleder meg til å lese utgivelsene i Aschehoug-serien “Stemmer”.

Jeg håper vi fortsetter snakke om bedre balanse i kjønnsrepresentasjon i arbeids- og organisasjonsliv – i mars skal jeg blant annet delta på Kulturvernkonferansen 2013 som fokuserer på kulturvern og likestilling. Og jeg håper vi snakker mer om kroppskrig, seksuell identitet og hverdagsfeminisme. Aller mest håper jeg at alt snakket fører til handling. Free your mind and your ass will follow.

Camilla Collett-arrangementet på Biblioteket i Bergen i dag er forøvrig ikke et kvinnearrangement. Og Stemmerettsjubileet ikke et kvinnejubileum.

Read More

Frem til juletider bodde jeg under en stein hva ny musikk angår (les: masteroppgaveinnspurthelvete). Nå er jeg derimot i ferd med å finne tilbake til finne-ny-musikk-formen. Jeg er generelt veldig opptatt av at ny musikk ikke nødvendigvis er lik bra musikk. Årstall spiller fint liten rolle. Jag gillar det jag gillar, musikk och killar. Og noen ganger vil man ha noe nytt av begge deler.

At jeg skulle finne og falle for Ryan Hemsworth er noe…ulikt meg. Det har vært en buzz rundt den kanadiske produsenten de siste månedene, og synsere har synset godt om hans elektronikahiphop (noen har kalt det…chilltrap). Mer info om Hemsworth finnes i en sak på Pitchfork, som i dag kåret hans splitter nye remiks av en annen av mine favoritter, Cat Power, til ukas låt. Låten “Manhattan” fra fjorårets album har til og med fått nye input fra Angel Haze, og damene deler konsertplakat i New York denne uken. En ganske artig videosnutt om den litt vanskelige artisten Cat Power finnes forøvrig her.

Det føler godt å kravle tilbake. Til mesterlig melodiøs chilltrap fra Canada.

Read More

På fredag spiste vi god mat kokkelert av matblogger og venninne Alisa, besøkte utstillingsåpningen til en venn (sjekk ut Lars Korff Lofthus på Entrée), før Admir rundet av ballet på Café Opera. #yolo

matbildeutstillingvoffutstillingvoff2utstillingbeateutstilling3utstilling2admir

 

Jeg lover å slutte si yolo snart.

Read More

…er ganske drit. Men så kommer jeg på at jeg skal til London første helgen i mars og se/høre Templars. Kom an. Det blir rått.

Vi blir Camden-basert hele helgen tror jeg. Eventuelle tips tas i mot med takk – spise, drikke, shoppe og annet gøy. Jeg liker cider, fine skjorter og en svær brunsj.

Read More

2012 var et horribelt år på litteraturfronten for min del, i alle fall for bøker som ikke var relatert til masteroppgaven. Et prosjekt som var vellykket nok, men som drepte all lese- og skrivelyst. Til nå.

Biblioteket er for alltid min venn, men siden jeg er kald og lat tenkte jeg begynne Prosjekt Lese Mer Skjønnlitteratur begynne i mine egne bokhyller, som inneholder en del uleste bøker. Bøker jeg har plukket opp i bruktbutikker, på en flyplasskiosk, glemte bøker fra den gang jeg selv jobbet i bokhandel. Jeg har valgt meg ut tre stykker:

bøkerBjørneboe, Nedreaas og Sandel. Tre norske, litt tilfeldig. Jeg har begynt på sistnevnte, Alberte og Friheten (1931), bok nummer to i den klassiske serien om Alberte. Den første leste jeg for mange år tilbake, full av “dååååån jeg ER Alberte”-følelsen hele boken gjennom. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Jeg kom forøvrig over en fiffig omtale av hvordan Sandel, blant flere kvinnelige forfattere inkludert dagens bursdagsbarn Camilla Collett, var opptatt av å skrive kvinnene inn i bylitteraturen fra den kvinnelige flanørens handlende og vandrende perspektiv.

Så mens jeg flanerer meg avgårde til Pingvinen fremdeles iført arbeidstøy og leser om Albertes liv i Paris og drikker Olden kan dere begynne nedtellingen til åpningen av Litteraturhuset neste torsdag (som jeg seff ikke har billetter til). Ses i Østre Skostredet i løpet av våren.

Read More

Apropos glitrende neglelakker. Sminke har vært en interesse og en praksis som har fulgt meg siden barnsben. Jeg husker å sitte på en krakk på badet og dingle med bena når mamma tok på seg mascara med munnen åpen. Hvor fin jeg syntes at jeg selv ble når hun en sjelden gang moret seg med å la meg ta på meg leppestift. Hvor glad jeg er for at jeg kan ty til litt foundation og rosa kremrouge når klokken viser 06.55 og plutselig se litt mer levende ut. Litt mer som…meg. Som den utgaven av meg selv jeg helst vil presentere til omverden.

New York Times presenterte nylig en debatt om om hvorvidt sminke kan “help or hinder a woman’s self-esteem”. Blant debattantene er kvinnen som valgte bort sminke og andre skjønnhets- og moteprodukter i ett år, og som har skrevet en bok om det. Uten at jeg har lest den har jeg forstått det slik at hun erfarte at slike vaner er vanskelige å bryte, og at når man slutter å stresse med hvordan man BØR se ut setter man mer pris på sitt faktiske utseende. Det der under sminken.

Det er der jeg begynner å tenke, i liknende baner som svenske Fifty Scents også gjorde etter å ha lest NY Times-saken. I en verden uten blikk fra andre, hadde man fremdeles valgt å sminke seg?

Bærer jeg sminke for meg selv eller for andre? Hvordan ser man EGENTLIG ut? Hva er mitt “autentiske” utseende? Er du mindre ekte jo mer sminke og stylingprodukter du bruker? Hvordan ville jeg blitt oppfattet av omverdenen om jeg kuttet ut å bruke sminke eller tvert i mot valgte å bruke mye mer? Det finnes studier på at kvinner oppfattes som mer kompetente i arbeidslivet dersom de legger en viss flid i utseendet. Og det finnes faste innslag i ymse kvinnemagasiner som jeg leser hos frisøren der menn forteller hva kvinner absolutt bør unngå av sminke og frisyre hvis de skal ha sjans på disse mennene. Jeg fikk nylig høre fra mannemunn at jeg ser så snill ut uten sminke. Jo…takk.

Mange investerer mye tid og penger i eget utseende. Industriene tjener fett på menneskers usikkerhet. Selv er jeg nysgjerrig på hvorvidt jeg hadde klart bryte med mine egne rutiner, om jeg hadde gått inn for å gjøre det. Min første tanke er tiden jeg hadde spart om morgenen. Å skulle gjøre seg klar til å møte dagen krever forberedelser, ingen rom for hive-seg-ut-av-sengen-og-på-med-klærna-spontanitet. Det hadde gjort meg ukomfortabel. Du bruker ikke sminke og setter håret i en hestehale og bare vips, yolo, her er jeg? Javel så greit og så fint for deg da. Jeg trenger min halvtime på badet. Jeg har valgt å trenge den. Tror jeg.

Jeg liker ikke at noe eller noen skal begrense min frihet eller fortelle meg hva jeg bør gjøre. Sånt gjør meg trassig. I noen tilfeller er det en av mine bedre egenskaper. Andre ganger not so much. Men jeg liker sminke. Ritualet. Lukten. Transformasjonen. Feik rosa farge i kinnene. Svart eyeliner skrått ut fra øyekroken. En kvise som blir mindre rød. Som Fifty Scents-Caroline skriver

“gillar vi att skapa oss ett utseende. Som mer överensstämmer med det utseende vi tycker att vi har än det vi ser osminkat i spegeln.”

Mitt jeg føles mer som meg etter et tosifret antall minutter foran speilet om morgenen.

Dypt overfladisk. Verdt å reflektere kritisk over. Og ganske gøy.

Read More

lakkSå. Jeg er ikke lenger 17 år gammel. Jeg er 27. Og jeg er ingen sminkeblogger. Men jeg elsker sminke. Og jeg har lakket neglene siden tidlig på nittitallet.

Jeg er ingen neglelakknerd. Bruker ikke tid og penger på å lete etter den perfekte nyansen av nude. Eier ennå ingen overlakk (Seche Vite er visstnok the shit).

For øyeblikket har jeg nemlig veldig lite penger, og da var det veldig stas å kunne finne en ny lakk med lots of bang for the buck. Denne glitrende herligheten prydet min skrukkete lanker i helgen som var, og kostet knappe førti spenn på H&M.

OMG

Holdbarheten på lakken er så som så, men den gir meg en viss…glede. Her er den vist i dårlig belysning på en uvøren hånd som ikke har for vane å sminkeblogge. Jeg vil anbefale svenske Killer Colours om du er på jakt etter eksperttips og pene bilder.

Visste du forresten at glitter ble oppfunnet av en amerikansk kvegbonde rett etter andre verdenskrig? Sjekk ut denne snutten om glitterets historie:

Read More

rollergirlsFøler du deg kallet? Jeg ble forespurt for en stund tilbake om å bli med i Wet City Rollers. Stilige greier, men jeg er ikke så glad i knuffing og dytting, og egner meg ergo trolig ikke så godt til rollerderby.

Hva er rollerderby you say? En “kontaktsport som utøves på rulleskøyter” – sjekk ut denne videoen, og om det frister til et forsøk kan du sjekke ut Facebooksidene til Wet City Rollers.

Hm. Er jo forlokkende med en sport som kan utøves ikledd nettingstrømper…

Read More

Livet som arbeidsledig/arbeidssøkende/nyutdannet byr på små og store gleder (mest små). Blant annet å kunne sitte på Lido Café på dagtid sammen med alle pensjonistene og tyvlytte.

(Fire kvinner i 70-årene, minst, samtaler om samliv, ektemenn og sånt. Kvinne i rød genser forteller:)

– Eg husker det (…) han sa at eg skulle pusse skoene hans. “Pusse skoene dine?” sa eg, “eg pusser issje sko, du kan heller pusse MINE sko!” Så sa han “men eg kan issje å pusse sko”. “Kem e de som har pusset skoene dine då”, sa eg. “Nei det e min mor det”, sa han.

(Høylytt latter)

 

Read More

I dag var offisiell åpning av Stemmerettsjubileet 1913-2013. I hele 2013 skal vi markere og feire at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn i Norge. Hoo-fuckin-raaay!

Følger du litt med i avisene for tiden vil du se massevis av (hovedsakelig) kvinner som bruker stemmen, pennen og tastaturet i anledning jubileet. Blant annet i BT. Og mer skal det bli.

Første offisielle arrangement i Bergen skjer om noen uker, 29. januar på Bergen Offentlige Bibliotek. “Essayisten, kritikeren og debattanten Camilla Collett” er en av jubileets “fire store” – ganske rå damer hele gjengen. Kanskje på tide å lese Amtmandens Døtre på nytt? Ønsket om større frihet for tanker og følelser, om å oppheve fordommer, utvide rammene, løsne på båndene, rasle med lenkene osv. er fremdeles evigaktuelt. For alle kjønn.

Jeg håper at jubileet klarer å bringe på banen også aktuelle debatter og diskusjoner, nye stemmer, nye perspektiver på representasjon og likestilling. Hvem er det som ikke ses, høres og synes i dagens Norge? Hvilke konsekvenser får det? Setter vi for eksempel på oss klasse- og/eller etnisitetsbrillene kan likestillingslandskapet se noe annerledes ut. Bare en tanke. Som jeg ønsker å komme tilbake til flere ganger på min ydmyke blogg.

PS. Camilla Collett er på Twitter!

Read More

norsktigerbildeNorsk Tiger er et sjeldent dyr, men kunne skues (med hårene) under FETT-slippet på Victoria i uken som gikk. Jeg skulle dit, men slik gikk det ikke. Ble hjemme med en flaske god Otrivin.

Stine, Espen, Inge og Vegard (vi er på fornavn. Evt. fant jeg navnene på Facebooksiden deres) slapp debutalbumet i desember, men det er 2013 som blir tigrenes år. Denne slappe, kalde januarsøndagen er purrfect timing for å sjekke ut Ti Klør I Hjertet, via Spotify eller til odel og eie via iTunes. Kan også kjøpes på Apollon og Made in Bergen.

Passe drøy og sløyt, sjangerløst, sjanseløst, følg dem på Twitter også. De er twittige. Ryktene der sier forøvrig at vi bør holde av fredag 1. februar. Da blir det vin, hvin og ingen Otrivin.

*Tog du ´an?

Read More

Akk, den kroppen, den kroppen. Du vet de lemmene som henger fast til halsen. Sjelden har voksne jentekropper og livene de lever blitt portrettert mer tilbakelent enn i HBO´s Girls, som har sesongpremiere nå til helgen. Jeg var svoren fan av forrige sesong, og er klar som en eggstokk for neste. Ok, det foregår i en passe snever setting og er veldig hvitt, but I can relate.

Mange har ment mye om Girls (to lesverdige essays i forrige utgave av Fett, blant annet), og nylig var New York Post ute med en slags anmeldelse av den nye sesongen. Fokus her er på den “patologiske ekshibisjonisten” Lena Dunham, den smått genierklærte hovedpersonen, regissøren og manusforfatteren bak serien. Anmelderen omtaler Dunham som “a woman with giant thighs, a sloppy backside and small breasts” – det er JAGGU IKKE NOE DU SER OFTE GITT! Tenk at både Adam og visstnok enda en kis “can’t get enough of her blobby body”. DET SKUKKE VÆRRA MULIG!

Et bilde av Lena Dunham sammen med sin medskuespiller Allison William, en gang hun hadde på seg en kontroversielt kort shorts:

LÅR!!! FÅ DEM VEKK! KLE PÅ DEG!!! (Du til høyre altså)

En av skribentene på det lesverdige nettstedet xojane.com har også bitt seg merke i nevnte anmeldelse, og viser også til hvordan Kate Winslet i sin Titanic-tid ble omtalt som tjukkebollefeita evt.”curvy”. At hun lå der naken på divanen og ba Jack tegne henne som en av sine franske tøser. “Because, you know, nothing is ever so funny as a non-skinny woman who thinks she looks good.”

Et bilde av Winslet:

Tjukka

Jeg synes selv jeg likner ganske mye på 26 år gamle Dunham. Jeg liker å se noen med myke overarmer og sidespekk på skjermen. Det er ganske vanlig skal du vite, bare ta deg en tur på svømmehallen en januar formiddag. Manboobs og kosemager side om side med bikinifantomer med definerte ryggmuskler. Kvardagskroppen. MOT NORRRRMALT.

Folk har stort sett ikke problemer med nakenhet på tv og film. Men som New York Times skriver i en bisetning i sin omtale av den nye sesongen: “Nudity doesn’t shock viewers, but imperfection does”. Så jeg hytter litt med neven og bare “you go girl”. Men det er det ikke alle som gjør. I alle fall ikke anmelderen i New York Post. Eller en av mine venninner, som synes det ble “vel mye kropp” å forholde seg til. Lena Dunham vet veldig godt hva hun gjør, og gir en lang faen. Og det gjør Hannah også.

Sånn. Da har jeg også ment noe om Girls og kroppen til Lena Dunham. Vær så god. Kos deg med en ny sesong!

Read More